Så har julefreden senket seg i leiligheten vår også.
Ungene (i hvert fall jentene som ikke er på jobb) har vært på middag, gavene og maten er i hus.
Da blir det vel jul i år også. Vi reiser til fjells og satser på mange fine skiturer. Jeg håper de nye skiene mine venter på meg i Intersportbutikken på Lillehammer - da blir det ekstra moro å gå på ski selvsagt!
Det blir noen turer opp og ned fra parkeringsplassen med mat og pakker. For alt skal være med til fjells! Det må til for å føle at det er jul. Når hytta er pyntet til jul og matlukten sprer seg, da kommer julen dit også selv om det bare er Bjarne og meg der. Ellers blir det ganske sosialt der oppe med vennebesøk på flere hytter både på Nordseter og Sjusjøen, kjempe trivelig!
Treningen kommer til å bestå av skiturer i julen, fin avveksling det.
Denne uken har det blitt to styrkeøkter og to løpeøkter, ikke så verst i travle førjulstider. I dag var Bjarne og Boy ute på en løpetur. Jeg måtte melde pass siden juleforberedelsene krevde sin kvinne. Men det er jo trivelig det også!
Så ønsker jeg mine lesere en riktig god jul, nye oppdateringer kommer på nyåret!
lørdag 22. desember 2012
mandag 17. desember 2012
Ny rolig uke
Forrige uke var også ganske rolig når det gjelder trening. Men stopp litt: hva er egentlig "rolig"?
Selv synes jeg at jeg har trent ganske lite, men faktisk ble det 6 økter! Hvorfør føler jeg at jeg har trent lite? Jo, det blir ingen langturer for tiden. Den lengste turen jeg løp var på 10 km. Og det er da ikke langt!?
Hm, alt er relativt. Denne tiden blir gjerne litt rolig og det blir dårlig med langturer. De satser jeg
egentlig på å gjøre på ski. Men når det ikke blir Nordsetertur i helgene, blir det heller ingen skitur.
Men i julen, da blir det helt sikkert mange langturer på ski. Atpåtil med nye ski!
Det kan være fint å løpe gatelangs også, det er ikke bare skogsturer som gir følelse av nærhet til naturen der jeg bor. Her forsøkte jeg å ta bilde av 4 rådyr, men jeg kom dessverre ikke tett nok innpå dem før de flyktet. De stod i en hage og nappet i litt gress.
Selv synes jeg at jeg har trent ganske lite, men faktisk ble det 6 økter! Hvorfør føler jeg at jeg har trent lite? Jo, det blir ingen langturer for tiden. Den lengste turen jeg løp var på 10 km. Og det er da ikke langt!?
Hm, alt er relativt. Denne tiden blir gjerne litt rolig og det blir dårlig med langturer. De satser jeg
egentlig på å gjøre på ski. Men når det ikke blir Nordsetertur i helgene, blir det heller ingen skitur.
Men i julen, da blir det helt sikkert mange langturer på ski. Atpåtil med nye ski!
Det kan være fint å løpe gatelangs også, det er ikke bare skogsturer som gir følelse av nærhet til naturen der jeg bor. Her forsøkte jeg å ta bilde av 4 rådyr, men jeg kom dessverre ikke tett nok innpå dem før de flyktet. De stod i en hage og nappet i litt gress.
søndag 9. desember 2012
Smultringer og langtur
Denne helgen har vært en rolig hjemmehelg. Lørdag stekte (eller heter det koke?) vi 160 smultringer. Tanken var å ta bilde av denne stabelen, men glemte det helt bort inntil de var pakket bort og lagt i fryseren. Mmm, kjempe gode ble de i hvert fall!
Vi rakk også en langtur i skogen. Det finnes ikke noe bedre enn en løpetur i skogen på denne tiden. Bittelitte grann snø som var tråkket til en god sti, bunnfrosset under dette, sol, vindstille og -8. O, salig lykke! Det ble en rolig to timers tur med et vennepar, hvilket gjør turen enda triveligere - med skravling undervegs.
Det er bare så trist at slike løpetur kun må legges til helgene. På kveldstid blir det å klampe gatelangs. Hvis man ikke vil løpe med hodelykt da. Jeg har gjort det også jeg,men for tiden frister det ikke. I morgen skal jeg imidlertid trene i arbeidstiden og da blir det en løpetur. Riktignok i Oslo sentrum, men tross alt i dagslys! Hvis vi ikke er sperret inne (eller ute) pga Nobels fredspris utdelingen. Bl.a. skal spiserommet vårt bli brukt til å strekke opptaksutstyr gjennom på tirsdag.
Vi rakk også en langtur i skogen. Det finnes ikke noe bedre enn en løpetur i skogen på denne tiden. Bittelitte grann snø som var tråkket til en god sti, bunnfrosset under dette, sol, vindstille og -8. O, salig lykke! Det ble en rolig to timers tur med et vennepar, hvilket gjør turen enda triveligere - med skravling undervegs.
Det er bare så trist at slike løpetur kun må legges til helgene. På kveldstid blir det å klampe gatelangs. Hvis man ikke vil løpe med hodelykt da. Jeg har gjort det også jeg,men for tiden frister det ikke. I morgen skal jeg imidlertid trene i arbeidstiden og da blir det en løpetur. Riktignok i Oslo sentrum, men tross alt i dagslys! Hvis vi ikke er sperret inne (eller ute) pga Nobels fredspris utdelingen. Bl.a. skal spiserommet vårt bli brukt til å strekke opptaksutstyr gjennom på tirsdag.
fredag 7. desember 2012
Treningsdosen er økt
Denne uken har blitt litt bedre på treningsfronten: ser ut til at det blir 4 økter mens det i forrige uke bare ble 2. Det er jo en kjent sak at man får overskudd av å trene, så det er bare å piske seg selv i veg så lenge man ikke er syk. Trøtthet er ingen god nok unnskyldning. Riktignok var det en del andre gjøremål som satte en stopper for treningen i forrige uke, men jeg pleier som regel å lure inn en økt her og der så lenge viljen er der. Når den er fraværende blir det litt vanskelig....
Løpeturen på Runners i går ble en rolig løpetur uten innlagte drag. Kulda setter en stopper for hardtrening ute, og det passet meg veldig bra!
Riktige klær er viktig når man skal løpe i kulden. Denne høsten har jeg løpt i en Norrøna bukse, warm2, som jeg er veldig fornøyd med. Oventil har jeg hatt en ullgenser og en Sporthill genser fra Løplabbet.
Det er mye fint løpetøy å få kjøpt, slik Janicke sier: http://www.lettbent.com/
Nå har Løplabbet åpnet på Strømmen Storsenter og jeg har vært der et par ganger og funnet ut hva jeg ønsker meg til jul! Nå er ikke denne butikken så velfylt som butikken i Oslo, men jammen har de fylt den med en del godbiter. I tillegg finner man både Anton sport, G-sport, XXL og Norrøna sine butikker. Så det er bare å holde seg i tømme!
Løpeturen på Runners i går ble en rolig løpetur uten innlagte drag. Kulda setter en stopper for hardtrening ute, og det passet meg veldig bra!
Riktige klær er viktig når man skal løpe i kulden. Denne høsten har jeg løpt i en Norrøna bukse, warm2, som jeg er veldig fornøyd med. Oventil har jeg hatt en ullgenser og en Sporthill genser fra Løplabbet.
Det er mye fint løpetøy å få kjøpt, slik Janicke sier: http://www.lettbent.com/
Nå har Løplabbet åpnet på Strømmen Storsenter og jeg har vært der et par ganger og funnet ut hva jeg ønsker meg til jul! Nå er ikke denne butikken så velfylt som butikken i Oslo, men jammen har de fylt den med en del godbiter. I tillegg finner man både Anton sport, G-sport, XXL og Norrøna sine butikker. Så det er bare å holde seg i tømme!
fredag 30. november 2012
Lat uke
Det merkes godt at det er høst og mørketid - og forkjølelsestid. Selv har jeg ikke blitt rammet enda, men det kjennes ut som jeg brygger på noe, litt guffen i halsen og tett i hodet. Dermed synker energien til et lavnivå, den rekker så vidt til å gjøre en innsats på jobben. Onsdag var planen og hive seg ut på løpetur rett etter jobb, men isteden ble det 2,5 time i senga. Jaja, det trengtes veldig så da måtte jeg bare la være og ha dårlig samvittighet for det. Treningen denne uka har blitt 1 time med Runners og 1 time med styrketrening. Thats it. I helgen blir det julebord på Finnskogen med kanefart, masse mat og drikke og null trening.
Satser på å trappe opp litt til uken igjen, men dette er jo også tiden for å være mer sosial. En kveld skal jeg ut og spise med noen venninner og en annen kveld har jeg satt av tid til å treffe søstern. Men må jo dytte inn noen treningsøkter i mellom dette - hvis jeg har overskudd....
Satser på å trappe opp litt til uken igjen, men dette er jo også tiden for å være mer sosial. En kveld skal jeg ut og spise med noen venninner og en annen kveld har jeg satt av tid til å treffe søstern. Men må jo dytte inn noen treningsøkter i mellom dette - hvis jeg har overskudd....
mandag 26. november 2012
Ferie i vinterland!
Ferien startet med vinter, men etter tre dager kom regnet, tåka og vinden. Da var det ikke fullt så hyggelig å være ute i skiløypene. Etter å ha lest ut medbragt lesestoff, måtte jeg ty til hyttas rikholdige lager overtatt etter tidligere eiere. Og da ble det krim av Sue Grafton. Lett og fornøyelig lesing.
Men vi fikk noen fine skiturer også da, se bare på det nederste bildet! Løypekjørerne i Sjusjøen/Nordseter området gjør en fantastisk jobb. Vi er så heldige å ha løypene 30 meter fra hytteveggen og disse ble kjørt tidlig om morgenen, ja sant å si før vi hadde stått opp! Ikke noe problem å tilbakelegge noen mil her - dersom været ellers gjør det mulig. Jeg har hittil enda ikke klart å beherske skiteknikk på en tilfredsstillende måte. Selv etter to teknikk-kurs og Bjarnes stadige påminnelser, får jeg det ikke skikkelig til. Denne ferien ble boka til Thomas Alsgaard studert nøye og etter litt tørrtrening på stuegulvet var jeg klar til nye forsøk. Og denne gangen syntes jeg at jeg kom et skritt nærmere riktig utførelse! Når jeg i tillegg gikk til det alvorlige skritt å bestille nye ski, ble innsatsen og iveren om mulig enda større. Skal bli spennende med nye ski, de skal hentes lille julaften. Jeg prøver en av de mange Sport1 butikkene i Lillehammer denne gangen, kanskje de kan gi meg et bra par. Gleder meg som et barn til disse skal prøve i julen! Jeg har latt meg lokke til å bli med på Inga låmi i mars. Der har jeg deltatt 9 ganger tidligere, men etter noen års opphold er jeg nå klar for nytt forsøk. Og når jeg bestemmer meg for noe, går jeg inn for det med liv og lyst. Så nå må det trenes mer på ski framover.
Ellers blir det jo late dager når vi er på hytta. Litt ekstra godsaker av ymse slag samt litt vin og øl. Men slik skal det være i ferier! Nå er det tilbake til striskjorta og havrelefsa noen uker før det er juleferie.
I kveld er det Runners trening igjen og det blir nok kjempe tungt å sette i gang med løpetrening igjen. Sikkert litt fint også, foreløpig er det bare veger og fint løpevær.
fredag 16. november 2012
Ferie!
Nå bærer det til fjells en uke. Håper at jeg kan gjøre det jeg liker aller best: være ute og i aktivitet, lese og kose meg med god mat og godt drikke. Ikke minst sammen med kjæresten! Kan ikke ha det bedre og ferien kan ikke nytes bedre!
Aktiviteten regner jeg med blir skigåing denne uka. Forholdene skal være bra, så vi får håpe på finvær og gode forhold hele uka.
Ellers går treningen greit for tiden, vedlikeholdsdosene opprettholdes og det føles greit. Langturene er ikke på over 1 mil og lysten og orken til det er heller ikke tilstede. Regner med å ha det slik ut året før dosene langsomt trappes opp.
Aktiviteten regner jeg med blir skigåing denne uka. Forholdene skal være bra, så vi får håpe på finvær og gode forhold hele uka.
Ellers går treningen greit for tiden, vedlikeholdsdosene opprettholdes og det føles greit. Langturene er ikke på over 1 mil og lysten og orken til det er heller ikke tilstede. Regner med å ha det slik ut året før dosene langsomt trappes opp.
lørdag 10. november 2012
Inspirasjonskveld
Det er ikke bare trening jeg driver med, av og til er det moro å gjøre noe annet også. På onsdag var jeg med en venninne på Tara inspirasjonskveld. Stikkordene var mindfulness, finn din drøm og indre kraft. Alt dette kan jo brukes både i treningen, på jobben og i livet ellers. Veldig interessante foredrag ledet av Lisbeth Pettersen, mindfulness-instruktør. Damene som holdt foredrag var Deborah Borgen, Anbjørg Håtun, Eva Tryti og Ellen Vahr. Marianne Antonsen sang bl.a. Gabriellas sang og rørte ved mange strenger hos de vel 300 damene og 2 menn som var tilstede. Ikke minst fikk vi en fin goodie-bag med masse bra saker i.
Ellers har det blitt et par økter med intervalltrening denne uken hvor jeg har følt at jeg har orket litt og overskuddet har vært der. Kanskje fordi det har blitt mindre løping ellers og jernnivået begynner å komme seg? Et par styrkeøkter har det også blitt, ellers lite løping etter Lørenskog halvmaraton. Nå skal vi snart ha en uke ferie og den skal tilbringes på hytta og da regner jeg det med blir skigåing.
I dag ble det en liten løpetur ved Skedsmohallen. I dag var det tungt, kroppen strittet i mot. Derfor ble det knappe 9 km. Greit nok, noen ganger er det bare håpløst og tungt. Uansett er det godt å være ute og samtidig lade opp til kveldens lutefisklag!
Ellers har det blitt et par økter med intervalltrening denne uken hvor jeg har følt at jeg har orket litt og overskuddet har vært der. Kanskje fordi det har blitt mindre løping ellers og jernnivået begynner å komme seg? Et par styrkeøkter har det også blitt, ellers lite løping etter Lørenskog halvmaraton. Nå skal vi snart ha en uke ferie og den skal tilbringes på hytta og da regner jeg det med blir skigåing.
I dag ble det en liten løpetur ved Skedsmohallen. I dag var det tungt, kroppen strittet i mot. Derfor ble det knappe 9 km. Greit nok, noen ganger er det bare håpløst og tungt. Uansett er det godt å være ute og samtidig lade opp til kveldens lutefisklag!
mandag 5. november 2012
Sesongens første skitur!
I helgen var vi på hytta. Og der var det full vinter! Fredag var det bare å tusle på ski 2,5 km fra parkeringen og innover og lørdag var vi klare for den første skikkelige skituren denne sesongen. Og hvilken opplevelse! Flotte oppkjørte løyper, ikke kaldt og ikke nevneverdig med vind heller. Helt topp med andre ord! Litt tåke riktignok, men det la ingen demper på opplevelsen. Søndag ble det enda bedre: skyene sprakk opp og solen tittet fram. Riktignok litt problemer med ising denne dagen, men heller ikke det la noen demper på opplevelsen. Turene ble på henholdsvis 2 og 2,5 timer. Dette kjennes på innsiden av lårene i dag, kanskje fikk jeg til skikkelig fraspark? Min skiteknikk er nemlig ikke på topp, enda jeg strever med det så godt jeg kan. Ganske frustrerende når jeg sliter meg avgårde og synes jeg jobber bra, så kommer det en person av samme kjønn som bare sklir forbi med DEN elegante teknikken. Jaja, øvelse gjør mester! Jeg synes i hvert fall det er fryktelig moro å gå på ski, det er herlig å være ute og de første skiturene er helt jomfruelige. Merkelig nok var det ganske lite folk ute, virket som det var flest av de mest iherdige, garvede skiløperne. Det var imidlertid lite stress og mas og birkebeinerne har enda ikke begynt å få panikk. Jeg pleier å si at det står birken i panna på enkelte, de er lite hyggelige å møte i løypa og synes alle andre er i vegen.
Ellers er det rolig på treningsfronten for tiden. Jeg har mine faste styrkeøkter og Runners trening. Langturen på tirsdag ble byttet ut med middag med ungene, lutefisk stod på menyen. I morgen blir det pannekaker med de samme og det er selvsagtveldig koselig. Fint når mor kan roe litt ned og be sine voksne barn på middag. Jeg har tenkt å bruke tiden fram mot jul til å hente inn overskudd, få opp jernlagrene enda mer og lade opp.
søndag 28. oktober 2012
Ny pers!
Jeg stilte til dette løpet (Lørenskog halvmaraton)uten særlige forventninger, det eneste målet var å ikke løpe dårligere enn i fjor. Det har blitt lite langturer den siste tiden og oppladingen de siste to ukene har vært mye hvile. Kanskje ingen dum strategi? I hvert fall kjentes formen slett ikke verst på formiddagen. Beina var lette, solen skinte, det var lite vind og i det hele tatt en strålende dag til løping. Atpåtil møter en jo mange hyggelige mennesker når en kommer til startarenaen. Det utveksles ord om trening, dagens form og forhåpninger til dagens løp. Så var vi i gang! Det ble til at jeg slo følge med en kar jeg ofte treffer på løp:Yngvar. Han dro opp farten fra start og jeg tenkte at jeg bare måtte klore meg fast, kunne ikke slippe! Jeg pleier å slå ham på dette løpet, så det skulle ikke bli noe unntak i dag. Etter hvert tyntes det ut i rekkene og det var til tider litt ensomt. Yngvar ble liggende et stykke bak, men hver gang vi kom til bakken før Ahus, var han der og strøk forbi opp bakken. Ja, for i år løp vi 4 runder av samme løype som var 5 km i tillegg til vegen til og fra Fjellsrud skole. Jeg var glad jeg hadde funnet ut dette på forhånd for vanligvis synes jeg det er tungt å løpe like runder. Men det gikk i grunnen greit, ble jo ganske godt kjent med enhver sving og ujevnhet etter hvert. Ikke minst der det var litt is en måtte hoppe over. Bjarne og Boy syklet rundt sammen med oss og det var jo riktig så hyggelig. At Yngvar tok meg i bakken var intet unntak på siste runden. Da virket han uforskammet sprek og jeg skjønte at jeg skulle slite for å holde følge inn til mål selv om det var knappe 2 km igjen. Jeg var på dette tidspunktet temmelig sliten, men på alle løp etter Nordmarka Skogsmaraton har jeg tenkt at "Dette greier jeg fint, det er jo ikke så langt som en maraton"! Det samme tenkte jeg nå, dette fikser jeg lett! Og jeg klarte å gi på litt den siste km, men måtte se meg slått av Yngvar med drøye 30 sekunder. Tiden min ble 1.46,33 og det er så vidt jeg kan huske ny pers! Så herlig og! En flott avslutning på en fin løpesesong dette året. - Selv om Olav Engen satte meg på ideen om å løpe Jessheim vintermaraton også - hm, får se hvordan formen kjennes ut. Egentlig har vi tenkt oss på hytta den helgen, så vi får ta den avgjørelsen litt seinere.
Oppsummert gikk det ganske lett å løpe i dag, formen kjentes bra ut og beina var lette. Ingen vondter å snakke om, bare ømme tær etter endt løp. Og kvelden skulle tilbringes på årsfest med Runners og da blir det alltid mye dansing! Føttene er derfor enda mer ømme i dag, litt stive og tunge bein og ganske sliten, men det føles likevel bra! Løping er gøy, en fantastisk fin hobby!
Bjarne forsøkte å ta bilder undervegs, men dette er det beste jeg fant. Håper Olav har klart å ta noen bedre bilder!
Og det hadde Olav! Ser jo ikke utslitt ut akkurat?
fredag 26. oktober 2012
Opplading
Nå er det siste opplading til Lørenskog halvmaraton. Det har blitt gjort på følgende måte: mest mulig avslapping. I går skulle jeg bare hvile litt før vi skulle på trening. Det ble imidlertid så tungt å stå opp igjen at jeg ikke orket. Dermed ble avgjørelsen snart tatt: hvile istedenfor trening. Sovnet med èn gang Bjarne dro ut av døra og våknet ikke før han kom tilbake, 2 timer seinere. Da trengte jeg vel den søvnen, da. I tillegg sov jeg hele natta. Føler meg ganske pigg i dag med lette bein. Satser på at formen er der i morgen etter en god natts søvn til og en rolig formiddag. Jeg har riktignok ikke de helt store ambisjonene foran morgendagens løp, bare jeg ikke løper dårligere enn i fjor (og det var vel 1.49).
Løpet starter ikke før kl 14.30 og Runners årsfest begynner kl 18 så jeg må løpe fort for å komme meg hjem i dusjen. Vorspielet blir nok sjokoladedrikk i dusjen! Men årsfesten pleier å være artig med mye dansing, så den kan jeg ikke stå over. Regner med at søndagen blir minst like slitsomt (altså litt sliten!)
For min del blir dette altså sesongavslutning. Til gjengjeld har jeg allerede meldt meg på neste års birkebeinerløp og Oslo halvmaraton!
Løpet starter ikke før kl 14.30 og Runners årsfest begynner kl 18 så jeg må løpe fort for å komme meg hjem i dusjen. Vorspielet blir nok sjokoladedrikk i dusjen! Men årsfesten pleier å være artig med mye dansing, så den kan jeg ikke stå over. Regner med at søndagen blir minst like slitsomt (altså litt sliten!)
For min del blir dette altså sesongavslutning. Til gjengjeld har jeg allerede meldt meg på neste års birkebeinerløp og Oslo halvmaraton!
tirsdag 23. oktober 2012
Sesongavslutning
Det nærmer seg årets siste konkurranse for min del: Lørenskog halvmaraton. De siste årene har dette vært avslutningen på løpesesongen, dvs for konkurransesesongen. Løpe gjør jeg jo hele året!
Men det er godt å senke skuldrene litt, ikke føle at jeg MÅ ut på langtur en kveld midt i uka hvis jeg heller vil krølle meg sammen på sofaen og se på tv. Samtidig er det godt å ha et mål der framme slik at det ikke blir for mange slike kvelder på sofaen. Noe stort problem pleier det ikke å være for mitt vedkommende...
Hverken vær, føre eller form har innbudt til de lange turene den siste tiden. Tirsdagsturene har blitt på henholdsvis 18, 13 og 10 km de siste tre ukene og lørdagslangturen har skrumpet inn til 10.
Sist lørdag ble det en liten oppvarmingstur i marka (hvor det forøvrig er utrolig møkkete og vått) før vi gikk med staver i slalombakken i Marikollen. Der tror jeg at jeg brukte noen muskler jeg umulig kan ha brukt på en stund: ble så utrolig støl i baken! Riktignok trente jeg styrke på fredag og tok utfall med manualer, men så støl er det lenge siden jeg har vært.
Løypa på lørdag er lagt om en del ser jeg. Istedenfor 2 runder à 10 km blir det nå 4 runder à 5. Så vidt jeg kan bedømme må det bety at den blir litt lettere, bakken opp til Lørenskoghytta (i motvind) og gjennom skogen til Løvenstad kan være ganske tung. Ikke at det er en fordel for meg, jeg liker best litt tekniske løyper i terreng. Men jeg har nå meldt meg på og synes det er litt artig å avslutte sesongen med et asfaltløp.
Men det er godt å senke skuldrene litt, ikke føle at jeg MÅ ut på langtur en kveld midt i uka hvis jeg heller vil krølle meg sammen på sofaen og se på tv. Samtidig er det godt å ha et mål der framme slik at det ikke blir for mange slike kvelder på sofaen. Noe stort problem pleier det ikke å være for mitt vedkommende...
Hverken vær, føre eller form har innbudt til de lange turene den siste tiden. Tirsdagsturene har blitt på henholdsvis 18, 13 og 10 km de siste tre ukene og lørdagslangturen har skrumpet inn til 10.
Sist lørdag ble det en liten oppvarmingstur i marka (hvor det forøvrig er utrolig møkkete og vått) før vi gikk med staver i slalombakken i Marikollen. Der tror jeg at jeg brukte noen muskler jeg umulig kan ha brukt på en stund: ble så utrolig støl i baken! Riktignok trente jeg styrke på fredag og tok utfall med manualer, men så støl er det lenge siden jeg har vært.
Løypa på lørdag er lagt om en del ser jeg. Istedenfor 2 runder à 10 km blir det nå 4 runder à 5. Så vidt jeg kan bedømme må det bety at den blir litt lettere, bakken opp til Lørenskoghytta (i motvind) og gjennom skogen til Løvenstad kan være ganske tung. Ikke at det er en fordel for meg, jeg liker best litt tekniske løyper i terreng. Men jeg har nå meldt meg på og synes det er litt artig å avslutte sesongen med et asfaltløp.
mandag 15. oktober 2012
Løping i Danmark og i snø på fjellet
To helger med kontraster med andre ord.
Forrige helg var jeg i Danmark og løp Eremitageløpet. Syntes jeg gjennomførte med stil, formen var bra og jeg håpet på en bedre tid enn i fjor. På slutten ble jeg imidlertid litt sliten og orket ikke å yte mer enn jeg gjorde. Derfor ble jeg litt skuffet da jeg kom i mål og trodde tiden var 1 minutt dårligere enn i fjor. Stor ble derfor overraskelsen da jeg sjekket tiden fra i fjor og oppdaget at jeg løp 1min 20 sek fortere! Ja, slike små gleder kan en løper ha og bra er jo det! Det viser vel at treningen i år har gitt resultater og jeg er godt fornøyd.
Det morsomste når vi er i Danmark er imidlertid tiden etter løpet. Da drar vi til Nyhavn og spiser sild med nogo attåt og har det kjempe artig! Det nederste bildet er fra en restaurant i Nyhavn hvor vi har fått 2. etasjen for oss selv. Her sitter vi og venter på servering. Etterpå er det festmiddag ombord på båten og dansing ut i de små timer. Det som ikke er fullt så morsomt er at noen av oss drar rett på jobb på mandag. Men da blir det ingen trening mandag kveld, det er helt sikkert!
Helgen etter dro vi på hytta med ved. Det var på hengende håret! Vi kom opp sent fredag kveld og det gikk greit selv med tung bil og full henger. På lørdag skulle vi en tur i butikken og da stod det biler på tvers i bakken. Hadde vært verre å komme seg opp med henger da! Neste gang vi kommer opp er det antagelig skiføre!?
Vi fikk oss en løpetur også, men løp da på vegen. Litt tunge i kroppen og småslitne, kanskje tok vedsjauinga på? Tross alt bar vi inn 4 storpaller med ved og fikk stablet alt sammen pent i boden. Så nå kan vinteren bare komme!
Motivasjonen til å løpe langturer er litt mindre nå om høsten kjenner jeg. Det blir tidlig mørkt og det gjør det vanskelig å løpe i skogen, og det er jo det jeg liker aller best! En kveld i uka prøver jeg imidlertid å komme meg avgårde så tidlig som mulig for å rekke en runde i skogen. Sist ble det 13 km, det var så vidt jeg rakk det før det ble mørkt. Men det er så utrolig vått og klinete og det våte er fryktelig kaldt! Spørs nok om ikke langturene midt i uka heretter må foregå på vegen. Akk ja, det skal bli litt godt å få tatt langturene på ski i helgene.
onsdag 3. oktober 2012
Høst
Nei, nå får det være nok sutring. Jeg er jo frisk og sprek, hva klager jeg på! Tenk på andre, som ikke orker halvparten av det jeg gjør. Jeg får heller tåle å sove litt ekstra innimellom.
I hvert fall har blodprosenten kommet seg. Hva jernnivået er, får jeg vite om et par dager. Siste måling viste at det var på 5 (hva nå enn det måles i), forrige gang var det på 15. Så noe har skjedd. Kanskje mye løping tærer på jernlagrene?
Uansett fikk jeg meg en fin løpetur i Østmarka i går. Var ute i nesten 3 timer, km antallet ble 18,5. Jeg tok det veldig rolig, tok bilder og nøt turen. Dessuten var det temmelig glatt både på steiner og røtter, og jeg hadde ikke lyst til å bli liggende alene langt inne i Østmarka. Møtte ikke et menneske fra jeg forlot Marikollen til jeg kom til Åmodtdammen (via Setertjern), så sjansen for å bli funnet hvis jeg skulle bli skadet, var ganske minimal. Løp med Icebuggene, de gir en så utrolig herlig løpsfølelse og jeg har derfor blitt kjempe glade i disse. Men litt glattere enn Salomon er jeg overbevist om at de er.
Dette bildet er tatt på samme sted som i våres. Fargene har skiftet og det går tydelig mot en mørkere årstid.
Jeg var ikke hjemme før ti på syv, og da begynte det jammen å bli mørkt.
Snart er det slutt på kveldsturer i skogen, og de kommer til å savnes sterkt.
Til helgen er det imidlertid Eremitageløpet, så da blir det ingen skogstur!
mandag 1. oktober 2012
Mini høstferie
Som vanlig er det herlig å komme seg til fjells. Nå synes jeg livet har bestått mye av jobbing den siste tiden så det var ekstra godt å komme på hytta. Atpåtil hadde jeg en ekstra fridag. De siste dagene har jeg vært ganske forkjølet og jeg har derfor ikke løpt på hele 5 dgr. He,he, høres vel ikke så mye ut, men uvant for meg. Det var derfor herlig å få seg en løpetur igjen. Søndag var været strålende fint og turen gikk derfor til Lunkefjell. Turen er på vel 1 mil og det var passe denne dagen. Flere som er ute i samme ærend, men også mange som går tur og til og med et par syklister. Helt uforståelig at de orker å sykle denne ruta her, men det er ganske mange som gjør det i løpet av sommeren.
i morgen skal jeg ha en legesjekk igjen. Da får jeg høre om jernnivået har kommet seg. Jeg har drukket floradix i 1,5 md, men har sluttet nå. Synes imidlertid jeg er mer trøtt enn vanlig igjen, så det spørs....Kanskje det bare er innbildning og vanlig høst-trøtthet.
i morgen skal jeg ha en legesjekk igjen. Da får jeg høre om jernnivået har kommet seg. Jeg har drukket floradix i 1,5 md, men har sluttet nå. Synes imidlertid jeg er mer trøtt enn vanlig igjen, så det spørs....Kanskje det bare er innbildning og vanlig høst-trøtthet.
mandag 24. september 2012
På hytta uten å løpe!
Denne helgen har jeg vært på hytta uten å løpe, det er vel nesten sensasjon! Jeg hadde med meg min venninne Grete, og vi er vel ikke kjent for å sette oss ned i sofaen akkurat! Det ble gåtur både lørdag og søndag. Lørdag gikk vi over Lunkefjell til Sjusjøen og besøkte våre hyttevenner der. Etter å ha blitt servert både god mat og vin, skulle vi gå samme veg tilbake. Da var klokken blitt 18.30 og vi lurte jo på hvor langt vi kom før det ble mørkt. Turen bortover tok tross alt to timer. Men det er nå rart med det, når man er ute og går og det langsomt mørkner, venner øynene seg til det. Vant som vi er med å gå i ulent terreng, gikk det helt greit. Men jammen var det på tide å komme seg på slettere underlag når klokken nærmet seg halv ni! Da vi kom inn i hytta, var det ganske rart å se ut og se hvor mørkt det egentlig var.
En fin tur ble det og lyset forsøkte vi å forevige ved dette bildet.
Søndag ble det en tur i dagslys, og det er jo fint det også!
Tankene mine gikk til de som løp de ulike lengdene i Oslo maraton på lørdag. Beina kjentes løpbare, så denne gangen kunne jeg helt sikkert ha vært med. Vanligvis synes jeg det er for kort tid mellom birken og Oslo maraton. Detgjorde sikkert ikke noe at jeg ikke var med, Nordmarkstraveren var tross alt bare 14 dager før birken. På torsdag hadde jeg en intervalløkt hvor kroppen generelt føltes veldig grei, og da var lysten der. Formen er for tiden ganske bra og det føles som jernnivået har bygget seg opp. Skal ta en sjekk hos legen til uka.
De neste løpene er Eremitageløpet i Danmark og så blir det sesongavslutning med Lørenskog halvmaraton. Etter det har jeg tenkt å ta det litt rolig en stund framover. Planen er å få langturer på ski utover vinteren før jeg begynner å bygge opp løpeformen med lengre løpeturer igjen i slutten av februar/begynnelsen av mars.
Spørsmålet er valg av løp i juni. Jeg har veldig lyst til å løpe Nordmarka Skogsmaraton en gang til for å se om jeg kan forbedre tiden min. Men jeg har også vanskelig for å stå over birken, og den blir vel antagelig bare èn uke før. Kan jeg klare begge disse løpene?
En fin tur ble det og lyset forsøkte vi å forevige ved dette bildet.
Søndag ble det en tur i dagslys, og det er jo fint det også!
Tankene mine gikk til de som løp de ulike lengdene i Oslo maraton på lørdag. Beina kjentes løpbare, så denne gangen kunne jeg helt sikkert ha vært med. Vanligvis synes jeg det er for kort tid mellom birken og Oslo maraton. Detgjorde sikkert ikke noe at jeg ikke var med, Nordmarkstraveren var tross alt bare 14 dager før birken. På torsdag hadde jeg en intervalløkt hvor kroppen generelt føltes veldig grei, og da var lysten der. Formen er for tiden ganske bra og det føles som jernnivået har bygget seg opp. Skal ta en sjekk hos legen til uka.
De neste løpene er Eremitageløpet i Danmark og så blir det sesongavslutning med Lørenskog halvmaraton. Etter det har jeg tenkt å ta det litt rolig en stund framover. Planen er å få langturer på ski utover vinteren før jeg begynner å bygge opp løpeformen med lengre løpeturer igjen i slutten av februar/begynnelsen av mars.
Spørsmålet er valg av løp i juni. Jeg har veldig lyst til å løpe Nordmarka Skogsmaraton en gang til for å se om jeg kan forbedre tiden min. Men jeg har også vanskelig for å stå over birken, og den blir vel antagelig bare èn uke før. Kan jeg klare begge disse løpene?
søndag 16. september 2012
Birkebeinerløpet
Så er årets birkebeinerløp over.
Som vanlig ble dette en sosial helg med overnatting i en leilighet på Sjusjøen. Vi starter alltid helgen med shopping i Håkonshall. Her er det mange godbiter, salg på mange gode produkter av kjente merker. Kjente treffer man også og det er jo hyggelig. Jeg klarte å styre kjøpeiveren og endte opp med en løpevest, en Bergan fleecejakke og to par sokker.
I motsetning til tidligere måtte vi nå kjøre til start. Vi har leilighet rett ved den gamle starten på Sjusjøen stadion og kan se starten fra vinduet. Men slik er det altså ikke lenger. Det gikk imidlertid greit å kjøre fra Sjusjøen og ned, i motsetning til de som kom sørfra fikk vi høre.
Og som vanlig lurer jeg alltid på hvorfor i all verden jeg utsetter meg for dette! Var ganske nervøs før start denne gangen, aner ikke hvorfor. Kanskje fordi løypa er ny og jeg ikke helt har oversikt over merketid og farten undervegs.
Men været var fint og antrekket var capri og kortermet t-skjorte. Et perfekt valg!
Helen og jeg hadde jo løpt gjennom løypa på forhånd, så helt ukjent var den ikke. Det er imidlertid noe annet å løpe sammen med andre mange.
Jeg synes det gikk ganske greit. Nå har jeg jo løpt både Skogsmaraton og Nordmarkstraveren, så lengden på dette løpet er nærmest kort i forhold. Men hardt nok likevel!
Jeg åpnet pent, visste at de 6-7 første km var harde med en del småbakker. Var redd for å bli stiv og sur i lårmuskulaturen som jeg hadde tendenser til i Nordmarkstraveren. Må forresten fortelle at jeg etter Travern ikke oppfattet at merket ble dyttet i hånda mi, det fant jeg først da jeg åpnet lommen i drikkebeltet jeg brukte rett før starten gikk på birken! Jeg hadde skrevet mail til arrangøren og spurt hva merkekravet var og fikk det tilsendt i posten. Var jeg virkelig så sliten? He,he, får ønske at jeg ikke blir så sliten denne gangen!
Hadde Helen i sikte foran meg et godt stykke, men så forsvant hun. Etter vel halvløpt fikk jeg beskjed om at hun bare lå to minutter foran meg og da fikk jeg litt inspirasjon til å øke farten slik at avstanden i hvert fall ikke skulle bli større.
Jeg synes det er litt vemodig at løpet ikke lenger har start på fjellet, det har jo blitt et rent skogsløp. Men jeg må innrømme at jeg synes løypa er bra og akkurat i min stil. Mye terreng og lite grusveg. Litt teknisk krevende med stier og gjørme, men ikke så mye at det er vanskelig å løpe.
Og kilometrene gikk jo så fort nedover! Jeg klarte å tenke positivt hele vegen, også når jeg begynte å bli litt sliten. Vanligvis er jeg fryktelig sliten etter ca 15 km, men jeg kjenner at jeg har blitt litt vant til lengre løp. Tankene gikk da til de andre to lange løpene jeg har deltatt i, ved 15 km gjorde det ikke noe at jeg var sliten, det var jo bare 6 km igjen! I Travern var jeg bare halvvegs da, og det er stor forskjell.
Da det ble lettløpt på slutten med grusveg klarte jeg til og med å øke farten litt.
Herlig å komme til mål, deilig følelse av å være ganske sliten, men ikke helt utmattet og likevel ha tatt ut det jeg hadde.
Tiden ble 1.58.41 og det ble plass nr 31 av 124 i klassen og holdt så vidt til premie. Det synes jeg er utrolig morsomt, neimen ikke verst å få premie i et så stort løp! Klarte merket med ca 9 min margin. Den lille pokalen ble brukt til akevittglass på "banketten" hos Jan Sverre etterpå. Hvor vi forøvrig fikk en fantastisk servering - som vanlig. Til og med premiering til vi damene som hadde løpt! Morsomt med en slik avslutning.
Jeg må vurdere om jeg ikke må løpe til neste år også, selv om Skogsmaraton er uken etter hvis løpet flyttes til juni!
Som vanlig ble dette en sosial helg med overnatting i en leilighet på Sjusjøen. Vi starter alltid helgen med shopping i Håkonshall. Her er det mange godbiter, salg på mange gode produkter av kjente merker. Kjente treffer man også og det er jo hyggelig. Jeg klarte å styre kjøpeiveren og endte opp med en løpevest, en Bergan fleecejakke og to par sokker.
I motsetning til tidligere måtte vi nå kjøre til start. Vi har leilighet rett ved den gamle starten på Sjusjøen stadion og kan se starten fra vinduet. Men slik er det altså ikke lenger. Det gikk imidlertid greit å kjøre fra Sjusjøen og ned, i motsetning til de som kom sørfra fikk vi høre.
Og som vanlig lurer jeg alltid på hvorfor i all verden jeg utsetter meg for dette! Var ganske nervøs før start denne gangen, aner ikke hvorfor. Kanskje fordi løypa er ny og jeg ikke helt har oversikt over merketid og farten undervegs.
Men været var fint og antrekket var capri og kortermet t-skjorte. Et perfekt valg!
Helen og jeg hadde jo løpt gjennom løypa på forhånd, så helt ukjent var den ikke. Det er imidlertid noe annet å løpe sammen med andre mange.
Jeg synes det gikk ganske greit. Nå har jeg jo løpt både Skogsmaraton og Nordmarkstraveren, så lengden på dette løpet er nærmest kort i forhold. Men hardt nok likevel!
Jeg åpnet pent, visste at de 6-7 første km var harde med en del småbakker. Var redd for å bli stiv og sur i lårmuskulaturen som jeg hadde tendenser til i Nordmarkstraveren. Må forresten fortelle at jeg etter Travern ikke oppfattet at merket ble dyttet i hånda mi, det fant jeg først da jeg åpnet lommen i drikkebeltet jeg brukte rett før starten gikk på birken! Jeg hadde skrevet mail til arrangøren og spurt hva merkekravet var og fikk det tilsendt i posten. Var jeg virkelig så sliten? He,he, får ønske at jeg ikke blir så sliten denne gangen!
Hadde Helen i sikte foran meg et godt stykke, men så forsvant hun. Etter vel halvløpt fikk jeg beskjed om at hun bare lå to minutter foran meg og da fikk jeg litt inspirasjon til å øke farten slik at avstanden i hvert fall ikke skulle bli større.
Jeg synes det er litt vemodig at løpet ikke lenger har start på fjellet, det har jo blitt et rent skogsløp. Men jeg må innrømme at jeg synes løypa er bra og akkurat i min stil. Mye terreng og lite grusveg. Litt teknisk krevende med stier og gjørme, men ikke så mye at det er vanskelig å løpe.
Og kilometrene gikk jo så fort nedover! Jeg klarte å tenke positivt hele vegen, også når jeg begynte å bli litt sliten. Vanligvis er jeg fryktelig sliten etter ca 15 km, men jeg kjenner at jeg har blitt litt vant til lengre løp. Tankene gikk da til de andre to lange løpene jeg har deltatt i, ved 15 km gjorde det ikke noe at jeg var sliten, det var jo bare 6 km igjen! I Travern var jeg bare halvvegs da, og det er stor forskjell.
Da det ble lettløpt på slutten med grusveg klarte jeg til og med å øke farten litt.
Herlig å komme til mål, deilig følelse av å være ganske sliten, men ikke helt utmattet og likevel ha tatt ut det jeg hadde.
Tiden ble 1.58.41 og det ble plass nr 31 av 124 i klassen og holdt så vidt til premie. Det synes jeg er utrolig morsomt, neimen ikke verst å få premie i et så stort løp! Klarte merket med ca 9 min margin. Den lille pokalen ble brukt til akevittglass på "banketten" hos Jan Sverre etterpå. Hvor vi forøvrig fikk en fantastisk servering - som vanlig. Til og med premiering til vi damene som hadde løpt! Morsomt med en slik avslutning.
Jeg må vurdere om jeg ikke må løpe til neste år også, selv om Skogsmaraton er uken etter hvis løpet flyttes til juni!
søndag 9. september 2012
Dommen over icebugene
Nå er Icebugene testet og avgjørelsen er klar! Første konkurranse de ble brukt i var UKI karusellen 6.9. Det var en 8,5 km løype i skogen ved nye Jessheim idrettsarena. Og hvilken løpsfølelse! De er så lette at beina nærmest svever av seg selv! Utrolig herlige å løpe i. De gir godt feste over alt, MEN på hardpakka,litt fuktig jord/leire ble de for glatte, dessverre. Det er det samme mønsteret under disse som under Salomon, men materialet minner mer om plast enn gummi. På birken tør jeg derfor ikke å velge annet enn Salomon. Og det er jo sko jeg er godt fornøyd med. Men Icebugene er enda lettere, så lette at det nesten er som å løpe barbeint!
Forøvrig gikk det bra på dette løpet, syntes jeg klarte å få opp litt tempo og resultatet ble 42,45. Ikke så verst til å være meg det.
Lørdag ble det først gåtur til Lunkefjell med sekk og matpakke. Der møtte vi Frode som skriver Sportsbloggen: http://frodemonsen.blogspot.no/. Han testet ut deler av Ultrabirkenløypa. Artig å møte på de man leser bloggen til.
Etter gåturen ble det løpetur til Sjusjøen over Lunkefjell. Der skulle vi på besøk til Jan Sverre. De andre kjørte bil mens jeg benyttet anledningen til en treningstur. Det ble et lite opphold der med servering av vafler, kaffe og akevitt. Jeg bare måtte løpe tilbake igjen. skoene var fantastiske å løpe med i denne løypa. Det var ikke spesielt vått så skoene satt godt. De formelig fløy over steinene! Det ble 7,7 km bortover og 7 km tilbake siden jeg valgte litt forskjellig løype på Nordsetersiden av Lunkefjell. Været var flott, solen skinte og vinden var ikke altfor plagsom. En flott tur! Håper beina er like lette neste lørdag. Kanskje har det hjulpet med to dager hjemmekontor og at vi dessuten har flyttet over til nabobygget på jobben og dermed fått både lys og luft!
Forøvrig gikk det bra på dette løpet, syntes jeg klarte å få opp litt tempo og resultatet ble 42,45. Ikke så verst til å være meg det.
Lørdag ble det først gåtur til Lunkefjell med sekk og matpakke. Der møtte vi Frode som skriver Sportsbloggen: http://frodemonsen.blogspot.no/. Han testet ut deler av Ultrabirkenløypa. Artig å møte på de man leser bloggen til.
Etter gåturen ble det løpetur til Sjusjøen over Lunkefjell. Der skulle vi på besøk til Jan Sverre. De andre kjørte bil mens jeg benyttet anledningen til en treningstur. Det ble et lite opphold der med servering av vafler, kaffe og akevitt. Jeg bare måtte løpe tilbake igjen. skoene var fantastiske å løpe med i denne løypa. Det var ikke spesielt vått så skoene satt godt. De formelig fløy over steinene! Det ble 7,7 km bortover og 7 km tilbake siden jeg valgte litt forskjellig løype på Nordsetersiden av Lunkefjell. Været var flott, solen skinte og vinden var ikke altfor plagsom. En flott tur! Håper beina er like lette neste lørdag. Kanskje har det hjulpet med to dager hjemmekontor og at vi dessuten har flyttet over til nabobygget på jobben og dermed fått både lys og luft!
torsdag 6. september 2012
Fallskjermhopping
Fem spente tøffinger dro til Tønsberg i går ettermiddag for å hoppe i fallskjerm. Alle var like spente, men likevel ganske rolige. Mannfolkene hoppet først, så vi damene fikk anledning til å se hvordan det foregikk.
Så ganske spektakulært ut! Vi skulle opp i ca 12000 fot, dvs ca 4000 høydemetere. Så skulle vi falle til ca 6000 fot før skjermen løses ut.
Akkurat det å falle fritt ut fra flyet var ganske spesielt. Da går det i ca 200 km/t og det er fort i fritt fall! Når jeg har kommet opp i 50 km/t på sykkel synes jeg det er skummelt! Jeg hadde problemer med å åpne øynene og smile til fotografen på dette tidspunktet. Men så klarte jeg å tenke som så at jeg kan jo ikke ha øynene lukket, da ser jeg jo ikke hvor flott det er (he,he ganske logisk)! Når skjermen kom ut, ble alt bare fryd og gammen. En kraftig snurring i vinden fikk maven til å røre på seg, men du verden så herlig det var å ligge der å flyte! Jeg sa på forhånd at jeg ikke pleier å skrike, men bli stiv av skrekk. Så stivnet ble jeg imidlertid ikke, så stemmebåndene fikk luftet seg! Min makker Einar beroliget meg med at det var fullt lovlig å skrike! Oj, hvilken herlig følelse det var å ligge der å nyte utsikten, så komfortabelt! Hadde ikke lyst til å gå ned igjen, men det måtte vi visst. Før det sier Einar at "dette er kontoret mitt"! Hm, slik utsikt har ikke jeg på mitt kontor. Særlig ikke for tiden hvor vinduene er spikret igjen pga oppussing!
Ved landing tok vinden litt tak i skjermen slik at vi ble kastet litt rundt før vi ble liggende stille. Men det gjorde ingen ting, denne opplevelsen var bare unik! Vi var høye lenge etterpå alle sammen og var enige om at dette slett ikke var en "once-in-a-lifetime" opplevelse, men måtte gjøres igjen. Kanskje en årlig forteelse?
Så ganske spektakulært ut! Vi skulle opp i ca 12000 fot, dvs ca 4000 høydemetere. Så skulle vi falle til ca 6000 fot før skjermen løses ut.
Akkurat det å falle fritt ut fra flyet var ganske spesielt. Da går det i ca 200 km/t og det er fort i fritt fall! Når jeg har kommet opp i 50 km/t på sykkel synes jeg det er skummelt! Jeg hadde problemer med å åpne øynene og smile til fotografen på dette tidspunktet. Men så klarte jeg å tenke som så at jeg kan jo ikke ha øynene lukket, da ser jeg jo ikke hvor flott det er (he,he ganske logisk)! Når skjermen kom ut, ble alt bare fryd og gammen. En kraftig snurring i vinden fikk maven til å røre på seg, men du verden så herlig det var å ligge der å flyte! Jeg sa på forhånd at jeg ikke pleier å skrike, men bli stiv av skrekk. Så stivnet ble jeg imidlertid ikke, så stemmebåndene fikk luftet seg! Min makker Einar beroliget meg med at det var fullt lovlig å skrike! Oj, hvilken herlig følelse det var å ligge der å nyte utsikten, så komfortabelt! Hadde ikke lyst til å gå ned igjen, men det måtte vi visst. Før det sier Einar at "dette er kontoret mitt"! Hm, slik utsikt har ikke jeg på mitt kontor. Særlig ikke for tiden hvor vinduene er spikret igjen pga oppussing!
Ved landing tok vinden litt tak i skjermen slik at vi ble kastet litt rundt før vi ble liggende stille. Men det gjorde ingen ting, denne opplevelsen var bare unik! Vi var høye lenge etterpå alle sammen og var enige om at dette slett ikke var en "once-in-a-lifetime" opplevelse, men måtte gjøres igjen. Kanskje en årlig forteelse?
onsdag 5. september 2012
Testing av formen og nye sko
I går bare måtte jeg ut en tur både for å teste formen etter Nordmarkstraveren og de nye skoa. Icebugene virker litt mykere enn Salomon så jeg var spesielt spent på hvordan de var å løpe på grusveg og grovere steiner. De er så myke at det er som å løpe med tøfler, noe jeg synes er skikkelig herlig å løpe med. Sålen er imidlertid litt bedre enn på tøfler, heldigvis! Stoffet er av en litt stivere art, ikke det hullete stoffet som bl.a. Asics har og som det går hull på etter kort tid. Icebugene innfridde virkelig, de var utrolig herlige å løpe med. Jeg formelig fløt gjennom terrenget. Beina var forunderlig bra, bare en smule tunge. Muligens er de en smule glattere enn Salomon, men jeg må teste de litt til før dommen faller og avgjørelsen om de skal brukes i birkebeinerløpet eller ikke.
Det ble 7,5 km i rolig tempo i nydelig ettermiddagssol gjennom en liten del av Østmarka. Boy syntes også det var en fin tur. Endelig ble det løping på ham også!
I ettermiddag står jeg overfor nye utfordringer: fallskjermhopping! Mer om det i morgen.
søndag 2. september 2012
Nordmarkstravern
Ja, så opprant dagen for Nordmarkstravern. Kan ikke si at jeg var like på hugget foran dette løpet som foran Skogsmaraton. Da følte jeg meg godt forberedt og formen var sant å si ganske bra. Etter det har det ikke blitt så mange langturer og de lengste har vært på 16 km. I tillegg har jeg vært sliten med lavt jernlager (og prøvene viste også litt lavt stoffskifte, noe jeg ikke liker å tenke på). OG det er dårlig luft og innestengt på jobben. Dette høres ut som et lite foredrag i selvforsvar full av unnskyldninger.... Vel, det er vel det det egentlig er!
I tillegg hadde jeg en dårlig dag. Tung i kroppen, litt småsår i halsen - ja, kroppen og jeg spilte rett og slett ikke på lag. Kjente under småløpingen før start at dette kom til å bli en tung dag. De første 10 km var utrolig tøffe, 7 av dem på grusveg og allerede da begynte beina og bli tunge. På stipartiene gikk det litt bedre, der får jeg ny motivasjon fordi jeg synes det er utrolig gøy å løpe der det er litt ulendt med røtter og steiner. Nå har ikke jeg løpt dette løpet før, men i år var det temmelig klinete og gjørmete mange steder. Det minte meg litt om Råskinnet innimellom og det er jo et løp jeg liker! Jeg var glad jeg hadde terrengskoene (Salomon), de gir godt feste i slikt terreng.
I Skogsmaraton var det ikke uvanlig at mange gikk i bakkene. Til å begynne med her var det INGEN som gikk! Og jeg tenkte selvsagt at jeg ikke ville være den første og måtte bare presse meg videre, pustet og peste. Først etter 6,5 km så jeg den første som gikk i en liten bakke. Litt gåing ble det videre også i de verste kneikene i terrenget. Kilometrene gikk egentlig ganske raskt unna, men beina ble som bly etter hvert. Den siste mila slet jeg virkelig og med blylodd til bein kostet det å komme seg framover. Men du verden så flott løypa er, mange flotte partier langs vann bl.a. I tillegg var været strålende, så hva mer kan man forlange - annet enn en litt bedre form...
Min styrke er blant annet at jeg klarer å fokusere selv om jeg sliter, jeg klarer å gå ned i kjelleren og hente opp uante krefter. Jeg pleier også i tilfeller hvor jeg er skikkelig sliten tenke at jeg må flyte på at jeg har en god grunnform og hente fram de skjulte reservene. Husker godt birkebeinerløpet i fjor,da hadde jeg vært forkjølet dagene før løpet og følte jeg måtte under kjelleretasjen for å hente krefter.
Så dukket endelig Sognsvann opp og da kan det ikke være så langt ned til Kringsjå... Men jammen føltes det som vi løp og løp i en evighet før vi endelig kunne høre speaker sin stemme. Der dukket jammen Marius opp, en kollega som jeg var sikker på var i mål for lenge siden. Vi løp sammen inn til mål, en herlig følelse å vite at jeg slipper å bli dynget ned av kommentarer hvor overlegent han slo meg! En tilskuer sa at "nå er det bare 100 meter igjen til mål". 100 meter stønnet jeg, det er jo en evighet! I tillegg var det en liten kneik på slutten. Denne tilskuerens avstandsbedømmelse var imidlertid temmelig slett, for det kan ikke ha vært mer enn knappe 50 meter fra der han satt.
Og endelig var jeg i MÅL!
I tillegg hadde jeg en dårlig dag. Tung i kroppen, litt småsår i halsen - ja, kroppen og jeg spilte rett og slett ikke på lag. Kjente under småløpingen før start at dette kom til å bli en tung dag. De første 10 km var utrolig tøffe, 7 av dem på grusveg og allerede da begynte beina og bli tunge. På stipartiene gikk det litt bedre, der får jeg ny motivasjon fordi jeg synes det er utrolig gøy å løpe der det er litt ulendt med røtter og steiner. Nå har ikke jeg løpt dette løpet før, men i år var det temmelig klinete og gjørmete mange steder. Det minte meg litt om Råskinnet innimellom og det er jo et løp jeg liker! Jeg var glad jeg hadde terrengskoene (Salomon), de gir godt feste i slikt terreng.
I Skogsmaraton var det ikke uvanlig at mange gikk i bakkene. Til å begynne med her var det INGEN som gikk! Og jeg tenkte selvsagt at jeg ikke ville være den første og måtte bare presse meg videre, pustet og peste. Først etter 6,5 km så jeg den første som gikk i en liten bakke. Litt gåing ble det videre også i de verste kneikene i terrenget. Kilometrene gikk egentlig ganske raskt unna, men beina ble som bly etter hvert. Den siste mila slet jeg virkelig og med blylodd til bein kostet det å komme seg framover. Men du verden så flott løypa er, mange flotte partier langs vann bl.a. I tillegg var været strålende, så hva mer kan man forlange - annet enn en litt bedre form...
Min styrke er blant annet at jeg klarer å fokusere selv om jeg sliter, jeg klarer å gå ned i kjelleren og hente opp uante krefter. Jeg pleier også i tilfeller hvor jeg er skikkelig sliten tenke at jeg må flyte på at jeg har en god grunnform og hente fram de skjulte reservene. Husker godt birkebeinerløpet i fjor,da hadde jeg vært forkjølet dagene før løpet og følte jeg måtte under kjelleretasjen for å hente krefter.
Så dukket endelig Sognsvann opp og da kan det ikke være så langt ned til Kringsjå... Men jammen føltes det som vi løp og løp i en evighet før vi endelig kunne høre speaker sin stemme. Der dukket jammen Marius opp, en kollega som jeg var sikker på var i mål for lenge siden. Vi løp sammen inn til mål, en herlig følelse å vite at jeg slipper å bli dynget ned av kommentarer hvor overlegent han slo meg! En tilskuer sa at "nå er det bare 100 meter igjen til mål". 100 meter stønnet jeg, det er jo en evighet! I tillegg var det en liten kneik på slutten. Denne tilskuerens avstandsbedømmelse var imidlertid temmelig slett, for det kan ikke ha vært mer enn knappe 50 meter fra der han satt.
Og endelig var jeg i MÅL!
onsdag 29. august 2012
Hvor er energien?
For tiden er jeg ganske slapp og tiltaksløs. Føler mer trang til å sitte i en stol og kose meg slik du ser på bildet her....
Trener for mye sier noen. Tja, kanskje noe i det? Men jeg synes ikke selv at jeg gjør det, føler jeg hele tiden har balansert det bra. Hittil i hvert fall.
Fikk påvist at jeg mangler jern tidligere i sommer, det kan kanskje være en medvirkende årsak. Eller at det på jobben pusses opp og hele bygget er pakket inn i plast og vinduene er spikret igjen kan muligens også virke inn. Uansett gruer jeg meg litt til Nordmarkstraveren på lørdag, føler meg ikke like på "hugget" som jeg gjorde før Skogsmaraton i juni.
At jeg har mulighet til å ha hjemmekontor av og til er en stor hjelp, herlig å sitte hjemme i ro og fred og atpåtil se dagslys!
Nei, slutt å klage, dette er for småtteri å regne i den store sammenheng. Uansett stiller jeg på lørdag og kommer meg vel gjennom løypa uansett. Kanskje ikke den opplevelsen blir like bra som den i juni, men en nyttig erfaring sikkert. Og så er det birkebeinerløpet to uker etter det.
Stå på!
Trener for mye sier noen. Tja, kanskje noe i det? Men jeg synes ikke selv at jeg gjør det, føler jeg hele tiden har balansert det bra. Hittil i hvert fall.
Fikk påvist at jeg mangler jern tidligere i sommer, det kan kanskje være en medvirkende årsak. Eller at det på jobben pusses opp og hele bygget er pakket inn i plast og vinduene er spikret igjen kan muligens også virke inn. Uansett gruer jeg meg litt til Nordmarkstraveren på lørdag, føler meg ikke like på "hugget" som jeg gjorde før Skogsmaraton i juni.
At jeg har mulighet til å ha hjemmekontor av og til er en stor hjelp, herlig å sitte hjemme i ro og fred og atpåtil se dagslys!
Nei, slutt å klage, dette er for småtteri å regne i den store sammenheng. Uansett stiller jeg på lørdag og kommer meg vel gjennom løypa uansett. Kanskje ikke den opplevelsen blir like bra som den i juni, men en nyttig erfaring sikkert. Og så er det birkebeinerløpet to uker etter det.
Stå på!
mandag 20. august 2012
Langtur på Nordseter og litt surr
Jeg begynner visst å bli god til å rote litt når jeg løper.... Men jeg henter meg alltid inn igjen og kommer fram dit jeg skal! Og jeg vet alltid hvor jeg er - bare som et forsvar!
I helgen var vi på hytta og da må vi selvsagt ha en langtur på fjellet. Denne gangen var planen å løpe over Melsjøhøgda som vi har gjort noen ganger tidligere. På lørdag hadde det regnet på morgenen og det var tåke. Dermed gikk det som det gjorde: vi tok ikke av riktig fra vegen og havnet på feil sti. Dette oppdaget jeg (som vanlig tidlig), men siden stien var tydelig og bar i riktig retning lot vi det stå til. Så forsvant stien (atter en gang) og det bar ut i myra. Da vi så et vann rett foran oss tok vi en kjapp beslutning om å snu og løpe samme veg tilbake. Vi visste at toppen vi skulle over lå litt skrå til høyre for dette vannet, men det var umulig å se nøyaktig hvor siden tåka lå tett. Så vi la heller inn en ekstra sløyfe på slutten slik at turen ble på drøye 16 km. På kartet så vi etterpå at det hadde vært vanskelig å finne fram siden vi var kommet for langt mot venstre og det var for mye myr.
Når jeg så presterer å løpe feil på stafetten på klubbkvelden til Runners i kveld, da må jeg regne med at det blir slengt noen kommentarer. Jeg løp atpåtil første etappe og la et altfor dårlig grunnlag for de andre. Og atpåtil på hjemmebane, der jeg har løpt hundrevis av ganger før! Skulle ikke tro det var mulig. Heiagjengen som stod like før der vi skulle svinge av hadde hoiet og ropt, men jeg hørte slett ikke at de ropte direkte til meg: løp videre! Jaja, godt det vi ikke tar denne stafetten altfor høytidelig. Etterpå hadde vi det hyggelig med grilling og skravling. Premieutdelingen forbigår jeg i stillhet. Else hadde som vanlig skaffet fine premier.
I helgen var vi på hytta og da må vi selvsagt ha en langtur på fjellet. Denne gangen var planen å løpe over Melsjøhøgda som vi har gjort noen ganger tidligere. På lørdag hadde det regnet på morgenen og det var tåke. Dermed gikk det som det gjorde: vi tok ikke av riktig fra vegen og havnet på feil sti. Dette oppdaget jeg (som vanlig tidlig), men siden stien var tydelig og bar i riktig retning lot vi det stå til. Så forsvant stien (atter en gang) og det bar ut i myra. Da vi så et vann rett foran oss tok vi en kjapp beslutning om å snu og løpe samme veg tilbake. Vi visste at toppen vi skulle over lå litt skrå til høyre for dette vannet, men det var umulig å se nøyaktig hvor siden tåka lå tett. Så vi la heller inn en ekstra sløyfe på slutten slik at turen ble på drøye 16 km. På kartet så vi etterpå at det hadde vært vanskelig å finne fram siden vi var kommet for langt mot venstre og det var for mye myr.
Når jeg så presterer å løpe feil på stafetten på klubbkvelden til Runners i kveld, da må jeg regne med at det blir slengt noen kommentarer. Jeg løp atpåtil første etappe og la et altfor dårlig grunnlag for de andre. Og atpåtil på hjemmebane, der jeg har løpt hundrevis av ganger før! Skulle ikke tro det var mulig. Heiagjengen som stod like før der vi skulle svinge av hadde hoiet og ropt, men jeg hørte slett ikke at de ropte direkte til meg: løp videre! Jaja, godt det vi ikke tar denne stafetten altfor høytidelig. Etterpå hadde vi det hyggelig med grilling og skravling. Premieutdelingen forbigår jeg i stillhet. Else hadde som vanlig skaffet fine premier.
onsdag 15. august 2012
Ny langtur i Østmarka
Skolemesteren af annestr på Garmin Connect - Detaljer
I helgen ble det løpetur på Sjusjøen, over Lunkefjell i den gamle løypa til birkebeinerløpet. Det vekket gode, men også litt vonde minner fra den gang vi løp over og mellom kjempe store steiner og super raske løpere kom i et forrykende tempo og skulle forbi. Gjengen fra Runners som var på tur denne gangen har skader omtrent alle sammen, så det var kun Solbjørg som var villig til å løpe lenger enn knappe 7 km. Det syntes jeg var altfor kort, var jo akkurat kommet i gang! Vi løp samme løypa tilbake og fikk drøye 13 km.
Tirsdag varslet vi om langtur i Østmarka. Det var ikke fryktelig mange som møtte opp, kanskje har turene blitt beryktet? Nei, vi har jo ikke løpt slike fellesturer tidligere i år, så det må bare være en tilfeldighet at ikke flere møtte opp. Jeg synes det er trivelig å få selskap på langturene og siden min kjære nå er ferdig med de store sykkelrittene, har han anledning til å være med å løpe.
Målet denne gangen var Skolemesteren, en kjempe bratt bakke et stykke innenfor Åmotdammen. Turen skulle ikke være så fryktelig lang, så vi droppet turen om Setertjern. Vi løp ned Skolemesteren denne gangen, men måtte selvfølgelig opp en bratt bakke på andre siden! Etter dette var det jeg som viste veg, og jeg var så uheldig at jeg tok feil i et kryss. Dette oppdaget jeg ganske tidlig, men istedenfor å snu, fulgte vi denne stien videre siden det var tydelige hestespor i den. Da regnet jeg med at den førte oss dit vi skulle, nemlig mot Østby gård som har hester. Men plutselig var stien helt borte, helt ufattelig at dype hestespor bare forsvinner i løse luften.... Dermed ble det både myrete og ukurant å løpe et stykke. Imidlertid mistet jeg aldri retningen og ganske riktig, vi havnet på rett sted til slutt likevel. Ikke vet jeg hva de andre tenkte, men ingen klaget og alle var super positive. Og til slutt var vi enige om at det hadde vært en flott tur!
I helgen ble det løpetur på Sjusjøen, over Lunkefjell i den gamle løypa til birkebeinerløpet. Det vekket gode, men også litt vonde minner fra den gang vi løp over og mellom kjempe store steiner og super raske løpere kom i et forrykende tempo og skulle forbi. Gjengen fra Runners som var på tur denne gangen har skader omtrent alle sammen, så det var kun Solbjørg som var villig til å løpe lenger enn knappe 7 km. Det syntes jeg var altfor kort, var jo akkurat kommet i gang! Vi løp samme løypa tilbake og fikk drøye 13 km.
Tirsdag varslet vi om langtur i Østmarka. Det var ikke fryktelig mange som møtte opp, kanskje har turene blitt beryktet? Nei, vi har jo ikke løpt slike fellesturer tidligere i år, så det må bare være en tilfeldighet at ikke flere møtte opp. Jeg synes det er trivelig å få selskap på langturene og siden min kjære nå er ferdig med de store sykkelrittene, har han anledning til å være med å løpe.
Målet denne gangen var Skolemesteren, en kjempe bratt bakke et stykke innenfor Åmotdammen. Turen skulle ikke være så fryktelig lang, så vi droppet turen om Setertjern. Vi løp ned Skolemesteren denne gangen, men måtte selvfølgelig opp en bratt bakke på andre siden! Etter dette var det jeg som viste veg, og jeg var så uheldig at jeg tok feil i et kryss. Dette oppdaget jeg ganske tidlig, men istedenfor å snu, fulgte vi denne stien videre siden det var tydelige hestespor i den. Da regnet jeg med at den førte oss dit vi skulle, nemlig mot Østby gård som har hester. Men plutselig var stien helt borte, helt ufattelig at dype hestespor bare forsvinner i løse luften.... Dermed ble det både myrete og ukurant å løpe et stykke. Imidlertid mistet jeg aldri retningen og ganske riktig, vi havnet på rett sted til slutt likevel. Ikke vet jeg hva de andre tenkte, men ingen klaget og alle var super positive. Og til slutt var vi enige om at det hadde vært en flott tur!
torsdag 9. august 2012
Nye sko
Av og til må en gå til innkjøp av nye løpesko. Selv om enkelte (nevner ikke navn) synes jeg har litt vel mange sko på min halvdel av skapet, må jeg jo av og til fornye utvalget. Problemet er at jeg ikke klarer å kaste noen av de gamle... De kan jo brukes til korte, lette turer, eller når jeg maler (noe som jo ikke skjer så ofte) eller på hytta (der har jeg allerede et bra utvalg) så haugen vokser jo litt, jeg må innrømme det. Men i år har jeg nesten ikke kjøpt noen. Kun et par Salomon gore-tex terrengsko og Mizuno skoene til Skogsmaraton. Så da Foss sport hadde salg på løpesko for å feire Henrik Oftedal sin seier i Norseman, måtte jeg jo bare gå innom en liten tur.... Og kom selvsagt ikke tomhendt ut. Det er ikke alltid så lett å finne sko i str 36, men denne gangen var jeg heldig og fant disse lettvekterne, Adidas adizero aegis som jeg har hørt en del om. Dermed MÅTTE jeg bare ha dem! Deretter måtte jeg ta en titt på de som ikke var på salg, og da var det terrengskoene som fattet min interesse. Icebug har kommet med en lett terrengsko og denne hadde de jammen i str 36 den også! Men jeg er skeptisk til stålpigger, det er hardt for beina hvis man må løpe på grusveg. Bestilte de derfor uten pigg, så det skal bli spennende! Jeg er veldig fornøyd med Salomon skoene, men det er greit å ha et par å bytte på. Regner med det blir en del terrengløping utover høsten, selv om jeg begynner å bli litt lei av å løpe i møkk, vann og gjørme hele tiden! Det er slik det skal være vår og høst, men nå har det jammen vært slik i hele sommer. Og slik blir det vel fram til snøen kommer.
Jaja, en får nyte det fine løpeværet og de tross alt fremdeles lyse kveldene.
torsdag 2. august 2012
Sykkelkjole og fine løpeturer i Østmarka
I sommer var vi som vanlig noen runder på shopping i Lillehammer. Turen går selvsagt innom birkshopen. Og der stod det et stativ annonsert med "sykkelkjole"! Dette tiltrakk seg selvsagt min oppmerksomhet og kjolen måtte prøves. Den satt som et skudd, var akkurat slik jeg liker at en kjole skal være og ikke var den dyr heller. Da bare MÅTTE jeg kjøpe den. Det har blitt litt moro ut av dette etterpå. Først løpeskjørt og så sykkelkjole. Hva blir det neste? Bare fantasien setter en stopper....
Saken er jo at den vel ikke egner seg til å sykle med, uten padding er den også. Men en super kjole til allsidig bruk er den i hvert fall! Et bilde måtte jo tas, så her står jeg oppstilt!
I går hadde jeg en fin tur i Østmarka. Stiene har tørket opp ør lite grann siden søndag og med mine Salomon gore-tex ble jeg ikke våt denne gangen. På søndag kunne jeg vri sokkene mine. Det var passe løpetemperatur og 12 km gikk forholdsvis greit unna. Kjente at jeg hadde trent styrke på formiddagen, men jeg må jo bare se til å komme i gang igjen etter ferien. Jeg er imidlertid glad jeg ikke er påmeldt Kongsvinger maraton til helgen. Nå legges treningen opp til Nordmarkstraveren 1. september. Jeg har hørt at dette er et ganske hardt løp, så det er bare å lade opp!
tirsdag 31. juli 2012
Ferien er over
Ja, så er sommerferien over for denne gangen. Det har ikke blitt noen innlegg i løpet av disse fire ukene, men det betyr ikke at jeg har ligget på latsiden! De første to ukene ble tilbragt på hytta. Der fikk vi beiset kjøkkenet og ellers ble det både løpe- og gåturer. Faktisk en sykkeltur også, min første denne sesongen! Det øverste bildet er tatt på en løpetur over Melsjøhøgda, en runde på 17 km. Dette var i den første ferieuka hvor været var ganske bra. I hvert fall regnet det ikke hele dagen, bygene ble gjort unna på morgenen. Helen og jeg fikk løpt gjennom birkebeinerløypa også. Her har Rolf Bakken beskrevet løypa veldig bra: http://bakkerolfen.blogspot.no/ Han møtte jeg forøvrig på Kiwi`n på Sjusjøen en dag i ferien. Artig å møte de man leser bloggene til.
Helen og jeg var heldige med været denne dagen og fikk en fin gjennomløping. Jeg må innrømme at løypa var bra, jeg har vært veldig skeptisk og fryktet mye grusveg. Men noen fjell-løype er det jo ikke, dette er en skogsløype. Utfordrende er den likevel, de første kilometrene byr på en god del bakker så her kan det være fort gjort å ta ut for mye. Ellers var det litt smalt enkelte steder og vanskelig å passere andre løpere.
Den 3. ferieuka ble tilbragt på Dovre. Der gikk Grete og jeg fra hytte til hytte. Bilde nr 2 er tatt på Snøhetta. Den dagen startet med sol og fint vær, men da vi var nesten på toppen begynte det å snø! Så toppen lever virkelig opp til navnet sitt. Men utsikten fikk vi heldigvis og den var flott. Så veldig pent er det imidlertid ikke der oppe, 50 år som skyteområde for Forsvaret har satt sine spor. De fleste andre sporene har blitt slettet, bl.a. vegene, men på toppen står det igjen en bygning som ikke er spesielt pen.
Den siste uka var vi fire stykker som gikk i Stølsheimen. Bortsett fra èn dag med skikkelig regnvær og vading over 4 store elver, var turen veldig bra. Stølsheimen er et flott terreng å gå i med store flater og forholdsvis lettgått. I år er det imidlertid særdeles mye vann i elver og bekker! Snøen har ligget lenge og var enda ikke forsvunnet alle steder. Isen hadde heller ikke gått fullstendig av alle vannene. Da sier det seg selv at det blir temmelig kjølig å vade i disse! Gamasjer er tingen, det fant Bjarne ut også. Disse supre oppfinnelsene gjør at man slipper å ta av seg i alle store elver.
Nå er det tilbake på jobb og igjen løping i hjemlige trakter. Første turen foretok jeg søndag i Østmarka. Og der var det vått! Mye vann som ikke absorberes i bakken ligger og flyter og det blir glatt både på steiner og røtter. Tror løpeturen i morgen legges til grusveger!
fredag 29. juni 2012
Trening i ferien
Nå er det snart ferie og gjett hvor jeg skal?! Hytta selvsagt. Det beste stedet på jorden. Men jeg skal også gå fra hytte til hytte og da gjelder det DNT hytter, 1 uke i Dovrefjell og 1 uke i Stølsheimen. Det blir spennende, helt nye områder.
Ellers går treningen omtrent som normalt denne uken, bortsett fra langturen. Isteden var det RBIR karusell i Fetsund. Det gikk greit, men i går hadde jeg en super intervalløkt med Runners hvor jeg virkelig kjente at jeg kunne ta i og det uten å komme helt i åndenød. En herlig følelse! Riktignok ble lårene ganske tunge og vonde etterpå, men såpass bør man vel kjenne det.
I ferien blir det helt sikkert trening, som det pleier å bli! Da satser jeg på langturer. Bl.a. skal jeg løpe gjennom birkebeinerløypa. Det blir spennende å prøve den nye traseen. Den skal være merket står det, så da må det gå an å prøve. Nå er jeg påmeldt også, men kanskje blir det ultrabirken neste år?
God ferie alle sammen. Oppdatering om birkebeinerløypa kommer etter ferien!
Ellers går treningen omtrent som normalt denne uken, bortsett fra langturen. Isteden var det RBIR karusell i Fetsund. Det gikk greit, men i går hadde jeg en super intervalløkt med Runners hvor jeg virkelig kjente at jeg kunne ta i og det uten å komme helt i åndenød. En herlig følelse! Riktignok ble lårene ganske tunge og vonde etterpå, men såpass bør man vel kjenne det.
I ferien blir det helt sikkert trening, som det pleier å bli! Da satser jeg på langturer. Bl.a. skal jeg løpe gjennom birkebeinerløypa. Det blir spennende å prøve den nye traseen. Den skal være merket står det, så da må det gå an å prøve. Nå er jeg påmeldt også, men kanskje blir det ultrabirken neste år?
God ferie alle sammen. Oppdatering om birkebeinerløypa kommer etter ferien!
tirsdag 26. juni 2012
Mestringsfølelse
Når jeg leser Astrid sin beretning på http://lopeguri.blogspot.no/ om å være litt høy på seg selv etter en maraton, kjenner jeg meg veldig igjen! Det ga en utrolig mestringsfølelse, nå er det ingen grenser for hva jeg kan mestre - jeg har tross alt klart å løpe en krevende maraton! Hvilken herlig følelse! I tillegg har jeg fått masse gode tilbakemeldinger og gratulasjoner, utrolig moro.
Men hverdagen innhenter en jo, og den kan være krevende nok og bringer en ned på bakken igjen.
Siden jeg har fått så mange advarsler om å starte for hardt og for tidlig med trening etter å ha løpt en maraton, har jeg valgt å ta det veldig med ro. Jeg har ikke hatt verken vondter eller vært støl, men har kjent meg sliten når jeg går i trapper. Søndag, mandag og tirsdag var derfor helt hviledag. Jeg stod over 1500 meteren på Lillestrøm i RBIR karusellen, men var der og så på alle som spurtet rundt på banen. Onsdag tok jeg en liten styrkeøkt og torsdag en liten, herlig løpetur i skogen! Kjempe godt! Så ble jeg forkjølet og da ble det tre dager uten trening. Godt den forkjølelsen ikke kom en uke tidligere!
Men mandag var jeg klar for trening igjen. Selv om nesa var tett, kom jeg meg ut på løpeturen med gutta i abeidstiden. Litt tungt i starten, men så løsnet det. Deretter var det trening med Runners om kvelden. Stod imidlertid over intervalltreningen og tok noen stigningsløp isteden siden det er RBIR karusell dagen etter. Denne gangen er det skogsløypa i Fetsund som står for tur. Den gleder jeg meg til, liker slike løyper. Så får vi se hva kroppen orker.
Jeg er i hvert fall veldig forundret over hvor gode beina har kjentes etter løpet. Men jeg har lest at man kommer seg fortere etter et skogsmaraton enn etter en maraton på asfalt og det stemmer nok.
Snart er det ferie og den starter med 14 dager på hytta. Gleder meg til langturer der og muligens en gjennomløping av den nye traseen til birkebeinerløpet.
Men hverdagen innhenter en jo, og den kan være krevende nok og bringer en ned på bakken igjen.
Siden jeg har fått så mange advarsler om å starte for hardt og for tidlig med trening etter å ha løpt en maraton, har jeg valgt å ta det veldig med ro. Jeg har ikke hatt verken vondter eller vært støl, men har kjent meg sliten når jeg går i trapper. Søndag, mandag og tirsdag var derfor helt hviledag. Jeg stod over 1500 meteren på Lillestrøm i RBIR karusellen, men var der og så på alle som spurtet rundt på banen. Onsdag tok jeg en liten styrkeøkt og torsdag en liten, herlig løpetur i skogen! Kjempe godt! Så ble jeg forkjølet og da ble det tre dager uten trening. Godt den forkjølelsen ikke kom en uke tidligere!
Men mandag var jeg klar for trening igjen. Selv om nesa var tett, kom jeg meg ut på løpeturen med gutta i abeidstiden. Litt tungt i starten, men så løsnet det. Deretter var det trening med Runners om kvelden. Stod imidlertid over intervalltreningen og tok noen stigningsløp isteden siden det er RBIR karusell dagen etter. Denne gangen er det skogsløypa i Fetsund som står for tur. Den gleder jeg meg til, liker slike løyper. Så får vi se hva kroppen orker.
Jeg er i hvert fall veldig forundret over hvor gode beina har kjentes etter løpet. Men jeg har lest at man kommer seg fortere etter et skogsmaraton enn etter en maraton på asfalt og det stemmer nok.
Snart er det ferie og den starter med 14 dager på hytta. Gleder meg til langturer der og muligens en gjennomløping av den nye traseen til birkebeinerløpet.
mandag 18. juni 2012
Vel gjennomført!
Så er eksamen over! Jeg følte det i hvert fall slik på forhånd: endelig kom den store dagen hvor jeg får testet om forberedelsene er gode nok.
Dagen startet jo ikke helt bra: regnet bøttet ned. Da vi parkerte på Sognsvann kl 10 fløt vannet på parkeringsplassen. Da er det enda verre å finne ut hva man skal ha på seg. Men da slusene stengte 15 min før start og det nesten var så solen stakk fram, var valget klart: min nye, lange 2xu bukse og lang, tynn Ullvang genser. Et perfekt valg! Tok også ullsokker fordi jeg tenkte at blir jeg våt på beina er det best med ull. Imidlertid har jeg aldri løpt med ull i disse skoene og da jeg begynte å kjenne tendens til gnagsår etter 2-3 km ble jeg litt engstelig. Tenkte som så at jeg får slutte å tenke på det så går det sikkert over, og jammen gjorde det det også. Ingen tendens til rødhet en gang etterpå. Skoene var perfekte de også, lette og fine. Ellers hadde jeg med drikkebelte med 4 småflasker fylt med blåbærsaft. Drakk bare 1 1/2 av dem, ellers vann på drikkestasjonene og noen slurker cola på slutten. Jeg hadde også med Brixit barer og klarte å spise 2 av dem. Planen var å spise en på henholdsvis 1, 2 og 3 mil, men da jeg nærmet meg 1 mil orket jeg ikke tanke på å spise. Men vet jo at jeg må få i meg noe, så den første gikk ned før 2 mil i hvert fall. Og dette fungerte veldig greit, maven tålte det og ingen vondter av noe slag. Utrolig avslappende stemning før start: skravling og hyggeprat. Muligens hadde de som hadde stilt seg helt først det litt anderledes. Så gikk starten og vi var i gang. Herlig! Jeg fokuserte på å ta det med ro og ikke brenne kruttet for tidlig. Etter en stund fant jeg ut at jeg lå på ca 6 km/t fart og regnet da ut at jeg ville klare 4.15. Et greit mål å prøve seg på. Og jeg synes bakkene var lange og mange! Imidlertid gikk det litt lettere etter hvert og jeg regnet med å holde tiden med litt margin. Bjarne var couch undervegs og kom med oppmuntrende tilrop til både meg og andre i løypa. En del hyggelig prat også, bl.a. med ei dame som bodde i Stavanger og som også løp sin første maraton. Hennes venninne måtte gi seg etter 2 km pga strekk. Da vi nærmet oss vendepunktet møtte vi de som lå foran oss i løypa. Flere kjente dukket opp der og alle så friske og spreke ut. Noen var mer fokuserte enn andre og hadde nok en tid de skulle nå. Jan Sverre (min utfordrer) så også sprek ut og var bare 5 min etter meg fant jeg ut.
Endelig kom vendepunktet og det føltes bra. Etter litt kom skiltet "halvmaraton" og da slo det meg at skulle jeg løpe like langt som jeg allerede hadde gjort! Puh, jammen er en maraton lang! Men jeg kjente meg utrolig frisk og sprek. Har egentlig vært mye mer sliten under birkebeinerløpet, spesielt siste gangen. Så kom det en regnskur og jeg var glad jeg hadde langermet ull og slapp å bli så kald. Ble imidlertid fryktelig kald på hendene og da var det godt å ha couchen som kom med vanter til meg! Løp med disse i noen km før jeg ga dem tilbake, god og varm på hendene. Den siste mila var tung for beina, men godfølelsen var der i grunnen hele tiden og jeg tenkte aldri noen gang på at dette er første og siste gang. Nei, tvert i mot: jeg tenkte at dette må jeg være med på neste år også! Ved ca 28 km kom stipartiet på omtrent 2 km. Og det føltes herlig å få bruke beina på noe annet enn grus, det løsnet litt i den stive muskulaturen. Det var imidlertid en del som strevde litt her, og jeg suste forbi dem. Skulle gjerne vært flere slike partier for min del, men tror det fort kunne blitt litt trangt.
Vel ute av skogen stod Adelheid og heiet. Utrolig hyggelig å få litt oppmuntring. Hun syklet litt ved siden av meg og forsikret meg om at jeg snart var på Ullevålseter og da ble det nedoverbakker. Rett før Ullevålseter dukket Solbjørg opp og hun løp ved siden av meg opp siste kneika. Slike gester betyr mye, gir litt ekstra energi. Men jammen ble det oppoverbakker etter Ullevål også. Puh, når kommer disse nedover bakkene da? Da de endelig kom, føltes det veldig befriende. Det var bare å la beina gå og henge med.
Det øverste bildet er tatt på slutten (og jeg ser da ganske sprek ut fremdeles?)da jeg løp innspurten sammen med en kar jeg møtte undervegs. Han fikk oppmuntring av Bjarne og hang seg på. Etterpå takket han meg for følget og den inspirasjonen det gav ham. Damen som bodde i Stavanger ba meg hilsen til mannen og takke for oppmuntring under løpet. Og mange takket ham direkte, så det er tydelig at folk setter pris på positive tilrop undervegs. Derfor syntes Bjarne det var kjempe moro å være couch og han stiller gjerne opp til neste år!
Og tiden? Jo, den ble 4.09 og holdt til en 4. plass i klassen ... - av 5... Men, jeg er godt fornøyd med debuten og følte at dette bare var positivt hele vegen. Nøt turen, traseen og stemningen. Et flott arrangement: mange bra matstasjoner, hyggelige funksjonærer og bra merking. Ingen ting å klage på! At jeg ikke hadde skjønt at de to merkelappene på startnr skulle rives av ved start og mål er jo min egen feil.
Beina var ganske tunge etterpå, men jammen klarte jeg å kreke meg til Lillestrøm for å utbringe en skål med Jan Sverre som spanderte Chablis. For han kom jo (selvsagt) inn leeeeenge etter meg!
Neste år utfordrer jeg Marit K. til å bli med på løpet!
Om min neste utfordring? Må bli Nordmarkstraveren 1.september. Så jeg må bare fortsette med langturene jeg har blitt så glad i!
torsdag 14. juni 2012
Jeg vant!
Jammen vant jeg ikke et Ayami antrekk etter løpeturen med Rachel! Jeg pleier da ikke å ha slik vinnerlykke! Og da de sa et antrekk, tenkte jeg det kanskje betydde et plagg. Det var for godt til å være sant at det skulle være noe mer. Men jo da, i går kunne jeg hente i posten en hel pakke som inneholdt jakke, en singlet, en topp, capri og to par sokker! Wow, det ble jo reneste julaften! Blir så barnslig glad over slike overraskelser.
Både toppen og singleten passet helt perfekt, det var heldigvis andre typer enn de hadde i butikken - de passet meg jo ikke så veldig bra. Jakken var str XS og den satt bedre enn str S som jeg prøvde i butikken. Riktignok litt trang over skuldrene så jeg kan ikke ha så mye under, men det er en fin, supertynn jakke de gangene man har behov for det. Og det beste er at tøyet er så fint at man jammen kan bruke det når man ikke trener også! Gleder meg til å ta det i bruk.
Onsdag hoppet jeg over styrketreningen. Lader skikkelig opp for tiden og føler jeg samler krefter! Håper det blir riktig mange av dem slik at jeg kommer meg gjennom turen på lørdag. Lykke til ønsker jeg dere andre som skal løpe der! Vi sees!
Både toppen og singleten passet helt perfekt, det var heldigvis andre typer enn de hadde i butikken - de passet meg jo ikke så veldig bra. Jakken var str XS og den satt bedre enn str S som jeg prøvde i butikken. Riktignok litt trang over skuldrene så jeg kan ikke ha så mye under, men det er en fin, supertynn jakke de gangene man har behov for det. Og det beste er at tøyet er så fint at man jammen kan bruke det når man ikke trener også! Gleder meg til å ta det i bruk.
Onsdag hoppet jeg over styrketreningen. Lader skikkelig opp for tiden og føler jeg samler krefter! Håper det blir riktig mange av dem slik at jeg kommer meg gjennom turen på lørdag. Lykke til ønsker jeg dere andre som skal løpe der! Vi sees!
tirsdag 12. juni 2012
Kulturopplevelser
Sist torsdag var jeg i Gyldendal forlag i forbindelse med utgivelsen av Camilla Lâkberg sin siste bok: Englemakersken. Der var det også noen kulturelle innslag slik som Bettan som sang for oss. Det var Helene Uri som intervjuet Camilla og det hele var veldig artig å høre på. Jeg er stor fan av både Helene og Camilla og derfor var det moro å høre disse sammen. I tillegg var det både champis, tapas og vin i tillegg til en goody bag med både body lotion, parfyme og de to første bøkene hennes i en samlebok. En artig kveld! Greit med litt avveksling fra løpingen.
Men jeg fikk meg selvfølgelig en løpetur først: en tur opp i Frognerparken med to runder der.
Lørdag tok jeg en rolig, kort tur i Østmarka på knappe 14 km. Det var utrolig herlig å kjenne at dette virkelig føltes som en kort tur og at jeg hadde mye å gå på. Mandag ble det en liten runde i arbeidstiden i tillegg til en pen økt med Runners på kvelden. Tirsdag er det UKI karusell med 1500 meter og onsdag litt styrke for overkropp. Tenker jeg tar en tur på Runners trening torsdag også, men det vil bli en veldig rolig og kort økt. Håper dette er passe opplading eller nedtrapping til lørdagens økt.
Nå er jeg fryktelig spent på hvordan det vil gå! Håper inderlig vi slipper regnvær, tror det kan bli fryktelig kaldt dersom jeg blir våt tidlig i løpet. Bjarne skal være syklende couch så jeg kan kanskje få en tørr genser av ham etter hvert i så fall. Jeg aner rett og slett ikke hva jeg går til, har jo aldri i mitt liv løpt så langt før!
Men nå får det briste eller bære, jeg satser på å få en fin opplevelse og komme meg i mål i hvert fall under fem timer. Så blir det en stor bonus jo nærmere fire timer jeg er!
torsdag 7. juni 2012
Løpeskjørt
I går skulle jeg altså løpe med Rachel Nordtømme og Løplabbet. Det stod at de 30 første som meldte seg på var med i trekningen av tre Ayami antrekk. Jeg regnet med at det kom en haug med løpevillige damer.
Og så møtte det opp 6 unge jenter! Javel, det var altså jeg på 53 og 6 unge jenter samt Rachel og en av damene som er ansatt på Løplabbet. Når jeg først var der, måtte jeg jo bare være med! Jo da, det ble en fin løpetur gjennom Slottsparken samt noen stigningsløp, kneløft mm på Universitetsplassen. Rachel var ei kjempe trivelig jente, småpratet litt med alle og det ble derfor en hyggelig tur også. Så tilbake til butikken hvor vi fikk utdelt hver vår banan og YT restitusjonsdrikk. Deretter var vi klare for en titt på kolleksjonen. Jeg hadde sett på alt dette for et par dager siden da jeg kjøpte meg sko, men nå prøvde jeg både skjørt og tights. Falt pladask for løpeskjørtet! Jeg har lenge ønsket meg et skjørt og nå endelig kom anledningen. Det var råstilig med den mønstrede knetightsen under så det kan godt hende at jeg unner meg det også senere. Dette skjørtet hadde ikke bukse under som jeg har sett at enkelte andre har.Det er kanskje en ulempe? En er vel avhengig av å ha noe under, enten capri eller shorts. Men lekkert var det og jeg gleder meg til å løpe med det. Det var mykt og behagelig i tillegg til at det kan brukes på begge sider.
Jakken satt veldig godt på Rachel, men på meg ble den posete. T-skjorten satt heller ikke pent på meg og singleten hadde for trange armåpninger. Jeg har nok litt kraftigere armer enn Rachel,de har antagelig blitt litt større av all styrketreningen i vinter tror jeg. Burde kanskje ha prøvd en str større, får gjøre det neste gang jeg er innom. Men skjørt og tightsen falt altså i smak.
Vi fikk ikke vite hvem som vant, det skulle vi få mail om i etterkant. Men sjansen er i hvert fall større med bare 7 løpere enn med 30!
Jeg fikk også innviet Mizuno skoene mine og de var virkelig behagelige å løpe i. Håper de blir bra også i Nordmarka neste lørdag.
Det ble visst tatt bilde etter at jeg hadde gått, se på Rachel sin blogg:
http://rachelnordtomme.blogg.no/
Og så møtte det opp 6 unge jenter! Javel, det var altså jeg på 53 og 6 unge jenter samt Rachel og en av damene som er ansatt på Løplabbet. Når jeg først var der, måtte jeg jo bare være med! Jo da, det ble en fin løpetur gjennom Slottsparken samt noen stigningsløp, kneløft mm på Universitetsplassen. Rachel var ei kjempe trivelig jente, småpratet litt med alle og det ble derfor en hyggelig tur også. Så tilbake til butikken hvor vi fikk utdelt hver vår banan og YT restitusjonsdrikk. Deretter var vi klare for en titt på kolleksjonen. Jeg hadde sett på alt dette for et par dager siden da jeg kjøpte meg sko, men nå prøvde jeg både skjørt og tights. Falt pladask for løpeskjørtet! Jeg har lenge ønsket meg et skjørt og nå endelig kom anledningen. Det var råstilig med den mønstrede knetightsen under så det kan godt hende at jeg unner meg det også senere. Dette skjørtet hadde ikke bukse under som jeg har sett at enkelte andre har.Det er kanskje en ulempe? En er vel avhengig av å ha noe under, enten capri eller shorts. Men lekkert var det og jeg gleder meg til å løpe med det. Det var mykt og behagelig i tillegg til at det kan brukes på begge sider.
Jakken satt veldig godt på Rachel, men på meg ble den posete. T-skjorten satt heller ikke pent på meg og singleten hadde for trange armåpninger. Jeg har nok litt kraftigere armer enn Rachel,de har antagelig blitt litt større av all styrketreningen i vinter tror jeg. Burde kanskje ha prøvd en str større, får gjøre det neste gang jeg er innom. Men skjørt og tightsen falt altså i smak.
Vi fikk ikke vite hvem som vant, det skulle vi få mail om i etterkant. Men sjansen er i hvert fall større med bare 7 løpere enn med 30!
Jeg fikk også innviet Mizuno skoene mine og de var virkelig behagelige å løpe i. Håper de blir bra også i Nordmarka neste lørdag.
Det ble visst tatt bilde etter at jeg hadde gått, se på Rachel sin blogg:
http://rachelnordtomme.blogg.no/
tirsdag 5. juni 2012
Nye sko
Denne uken hadde jeg avtalt at jeg skulle ta en tur til Løplabbet i Sandvika og kjøpe sko av Geir Frykholm. Dessverre fikk han lungebetennelse, stakkars, - utrolig uflaks foran hans store løp Western State. Men jeg vil tro hans gode treningsgrunnlag gjennom flere år ikke vil ødelegge fullstendig. Du kan lese mer om dette på hans blogg: http://www.ultrafrykholm.com/
Nå måtte imidlertid jeg ha nye sko til Nordmarka skogsmaraton og de måtte jeg nesten kjøpe nå skulle jeg få noen prøveturer med dem. Dermed falt valget på Løplabbet i Grensen. Jeg var på jakt etter et par lette konkurransesko og det behøvde ikke å være terrengsåler. Min selger kom først med noen tunge, klumpete med terrengsåle. Han hadde selv ikke løpt dette løpet og visste ikke hvilket underlag det var. Så vidt jeg vet er det mest grusveg og en behøver vel ikke å bruke terrengsåler. De konkurranseskoene jeg har (Saucony) synes jeg imidlertid har litt for tynne såler til å løpe så langt på grus.
Utvalget var temmelig begrenset når man er så heldig (eller uheldig?) å ha små føtter. I str 36 var det temmelig utsolgt, disse hadde de imidlertid i 36,5
Når jeg leser om skoen her etterpå: http://www.loplabbet.no/sko/mizuno-wave-elixir-7-dame.html så ser jeg at det er en lett treningssko for de som overpronerer!
Det var jo ikke akkurat det jeg skulle ha, jeg skulle ha en lett konkurransesko og jeg overpronerer ikke. Men skoen var lett og den satt utrolig godt på foten, nesten som å få på tøfler. Kan ikke se at jeg har andre alternativer i skostallen hjemme, så det blir nok disse jeg løper med neste lørdag. I morgen skal jeg teste dem sammen med Rachel Nordtønne! Har meldt meg på reklameløpet for klesserien for damer, Ayami fra Asics, gjennom Løplabbet.
Ellers lader jeg opp for tiden. Det gjør jeg gjennom å trene mindre og hvile mer. Er litt usikker på akkurat dette, men jeg kjente sist torsdag at beina var tunge som bly og fikk beskjed av min kjære at jeg ikke så særlig frisk og lett ut i frasparket. Da ble avgjørelsen tatt der og da: mer hvile! Dermed ble det bare en treningstur på mandag: løping i arbeidstiden med gutta, 10 km denne gangen. På kvelden hvilte jeg og tirsdag morgen ble det en styrkeøkt. Hvordan lader andre opp til maraton tro? Ser forresten at det går mot ny deltakerrekord med nesten 700 påmeldte. Jeg gru-gleder meg!
Nå måtte imidlertid jeg ha nye sko til Nordmarka skogsmaraton og de måtte jeg nesten kjøpe nå skulle jeg få noen prøveturer med dem. Dermed falt valget på Løplabbet i Grensen. Jeg var på jakt etter et par lette konkurransesko og det behøvde ikke å være terrengsåler. Min selger kom først med noen tunge, klumpete med terrengsåle. Han hadde selv ikke løpt dette løpet og visste ikke hvilket underlag det var. Så vidt jeg vet er det mest grusveg og en behøver vel ikke å bruke terrengsåler. De konkurranseskoene jeg har (Saucony) synes jeg imidlertid har litt for tynne såler til å løpe så langt på grus.
Utvalget var temmelig begrenset når man er så heldig (eller uheldig?) å ha små føtter. I str 36 var det temmelig utsolgt, disse hadde de imidlertid i 36,5
Når jeg leser om skoen her etterpå: http://www.loplabbet.no/sko/mizuno-wave-elixir-7-dame.html så ser jeg at det er en lett treningssko for de som overpronerer!
Det var jo ikke akkurat det jeg skulle ha, jeg skulle ha en lett konkurransesko og jeg overpronerer ikke. Men skoen var lett og den satt utrolig godt på foten, nesten som å få på tøfler. Kan ikke se at jeg har andre alternativer i skostallen hjemme, så det blir nok disse jeg løper med neste lørdag. I morgen skal jeg teste dem sammen med Rachel Nordtønne! Har meldt meg på reklameløpet for klesserien for damer, Ayami fra Asics, gjennom Løplabbet.
Ellers lader jeg opp for tiden. Det gjør jeg gjennom å trene mindre og hvile mer. Er litt usikker på akkurat dette, men jeg kjente sist torsdag at beina var tunge som bly og fikk beskjed av min kjære at jeg ikke så særlig frisk og lett ut i frasparket. Da ble avgjørelsen tatt der og da: mer hvile! Dermed ble det bare en treningstur på mandag: løping i arbeidstiden med gutta, 10 km denne gangen. På kvelden hvilte jeg og tirsdag morgen ble det en styrkeøkt. Hvordan lader andre opp til maraton tro? Ser forresten at det går mot ny deltakerrekord med nesten 700 påmeldte. Jeg gru-gleder meg!
torsdag 31. mai 2012
Siste langtur før den store dagen, trur eg
Om kvelden kunne vi sitte på terrassen til langt på kveld, ikke verst i ca 900 meters høyde! Og da måtte vi jo kose oss litt...
Skogbildet viser litt fra onsdagens løpetur i Østmarka, mellom Setertjern og Østby. Her går det ganske bratt oppover, det er til og med satt opp et lite rekkverk der. Ble jammen 24,7 km denne gangen. Nå tror jeg at jeg ikke skal ha flere slike lange turer før Nordmarka Skogsmaraton den 16.juni. Er ikke det litt fornuftig da? På RBIR karusellen tirsdag kjentes det ut som jeg har en del lange turer i beina, det blir liksom ikke den store farten. 4 km gikk nå likevel greit ut i fra mine forutsetninger. Tror også jeg kommer til å redusere litt på styrketreningen den siste uken for å samle ekstra krefter. Det føles som det er det jeg trenger nå. Flere langturer vil vel uansett ikke gjøre formen bedre nå, det gjelder å få overskudd.
Til helgen er det Beito-opplegget vi pleier å være med på. Denne gangen står vi imidlertid over pga et 50 års lag, men kommer sterkere tilbake neste år! Der pleier det å være flere Runnere samlet og er en kjempe fin tur med mye sosialt samvær.
Torsdag kveld er det Runnerstrening og kanskje blir det en liten løpetur i skogen på lørdag!?
onsdag 23. mai 2012
Løpetur i short og kortermet!
Tirsdag kveld ble det en liten langtur i Østmarka. Bjarne var så heldig (eller uheldig) at sykkelen ikke var ferdig på verksted (bremsene sviktet i siste sykkelritt) så dermed "måtte" han bli med på løpetur. Jeg løp hjemmefra mens han jukset med å ta bilen opp til Sandbekken. Dermed fikk han nesten 3 km kortere tur enn meg, he he. Som vanlig gikk turen via Marikollen til Ramstadsjøen og Setertjern og deretter til Åmodtdammen, vel 16 km på meg. De som har løpt der selv vet jo at Østmarka ikke akkurat er lettløpt, men ganske kupert. Tenker det er fin trening selv om en bruker lang tid. Vi møtte tre av damene fra Runners som startet 1,5time før oss.
Jeg var ganske sliten i muskulaturen etterpå så det tyder på at det har blitt en del løping i det siste. I dag tenkte jeg derfor å ta treningsfri, men har fått beskjed om at jeg er ønsket på sykkeltur.... Kanskje jeg får tørke støv av offroaderen jeg har stående i kjelleren, pumpe litt luft i dekkene og bli med? Været er jo strålende om dagen, så det er en nytelse bare å være ute. I så fall blir det en lett og forsiktig tur på lette gir.
To løpeøkter på mandagen merkes jo det også, dessuten styrke for armer, mage og rygg i går morges.
Vi får bare nyte varmen og de fine sommerkveldene. Måtte denne sommeren ha kommet for å bli!
mandag 21. mai 2012
Langtur 17.mai
Ja, du leste riktig! Det ble langtur17.mai. Tidligere anså jeg folk som absolutt måtte trene på en slik dag som litt smågale. Men det var i perioden jeg var opptatt med å feire 17.mai for fullt. Med 3 barn og en mann som var med i FAU var dette en svært travel dag. Alle ungene skulle pyntes og følges opp hele dagen, i tillegg skulle vi som foreldre stille opp i salgsbodene i 2 av årene ungene gikk på barneskolen. Med 3 barn ble det 6 år det. Artig var detså lenge det varte, men nå føler jeg at jeg har gjort mitt. Bjarne drar avgårde for å se på barnebarna i toget, men jeg har meldt meg ut! Kanskje kommer jeg ut igjen hvis jeg en gang får barnebarn, men foreløpig er det utrolig deilig å kunne ta seg en tur i skogen isteden. Når jeg leser andre blogger ser jeg at jeg heldigvis ikke er alene om å ha det slik, og godt er det! Men jeg synes jeg må forte meg å komme meg inn i skogen slik at det ikke er så mange som ser meg. Får noen rare blikk av bilister og folk som kommer gående i finstasen. Det gjelder bare å ikke bry seg om det! Kanskje greit jeg ikke bor i den lille bygda jeg bodde i før, der hadde ryktene gått som ild i tørt gress!
Garmin viste 3,3 mil denne dagen og turen gikk på etter hvert svært så kjente trakter innover i Østmarka. Synes det er så flott å løpe her, mange stier og velge mellom og turen kan derfor bli på ulik lengde. Og jammen var det andre ute og gikk. Menn med store sekker og fiskestenger som tydeligvis skulle på langtur, voksne damer som spaserte, noen som ikke hadde norsk som morsmål og en del hundeeiere. Faktisk ikke så mange som løp, kun et par stykker av dem. Solen skinte og det var fin løpetemperatur. Siste timen kom det imidlertid en regnskur, men det kan tåles. Fikk innviet mine nye Salomon gore-tex terrengsko og de var jammen supre å løpe i! Holdt meg tørr og varm på føttene, kun litt rå på slutten. Deilig å slippe å bli våt og kald! Løp med drikkesekk med blåbærsaft og det fungerte veldig bra. I tillegg ble en Blixit med sjokolade fortært og da holder jeg hele turen og i tillegg er dette noe maven tåler.
Nå gjenstår å få kjøpt seg et par nye løpesko til Nordmarka skogsmaraton, vet ikke helt hvilken type jeg skal løpe i. Føler elelrs jeg begynner å bli litt forberedt til dette løpet, men vet jo ikke hva jeg går til jeg som aldri i mitt liv har løpt så langt! Og hvor lang tid kommer jeg til å bruke tro?
Garmin viste 3,3 mil denne dagen og turen gikk på etter hvert svært så kjente trakter innover i Østmarka. Synes det er så flott å løpe her, mange stier og velge mellom og turen kan derfor bli på ulik lengde. Og jammen var det andre ute og gikk. Menn med store sekker og fiskestenger som tydeligvis skulle på langtur, voksne damer som spaserte, noen som ikke hadde norsk som morsmål og en del hundeeiere. Faktisk ikke så mange som løp, kun et par stykker av dem. Solen skinte og det var fin løpetemperatur. Siste timen kom det imidlertid en regnskur, men det kan tåles. Fikk innviet mine nye Salomon gore-tex terrengsko og de var jammen supre å løpe i! Holdt meg tørr og varm på føttene, kun litt rå på slutten. Deilig å slippe å bli våt og kald! Løp med drikkesekk med blåbærsaft og det fungerte veldig bra. I tillegg ble en Blixit med sjokolade fortært og da holder jeg hele turen og i tillegg er dette noe maven tåler.
Nå gjenstår å få kjøpt seg et par nye løpesko til Nordmarka skogsmaraton, vet ikke helt hvilken type jeg skal løpe i. Føler elelrs jeg begynner å bli litt forberedt til dette løpet, men vet jo ikke hva jeg går til jeg som aldri i mitt liv har løpt så langt! Og hvor lang tid kommer jeg til å bruke tro?
onsdag 9. mai 2012
Løpetur en tirsdag
Denne kvelden ble det en litt lang løpetur, men en kortversjon av langturen 1.mai. Synes det er så fint å løpe her i Østmarka. Litt tungt terreng, men fin trening. Noen partier er litt kronglete og det er noe bratte bakker, men da blir det automatisk en rolig tur med litt gåing innimellom. Ikke så mange å møte ute i skogen som sist, men noen er det alltids. Løpere finner fram til de mest kronglete stier! Til og med sykkelspor er det her, men det er da vel nødt til å bli mye trilling her hvor det er så mye røtter og steiner. Bildene viser en fin sti gjennom et hogstfelt et lite stykke fra Setertjern. I den samme stien har noen gjort seg bry med å lage et lite kunstverk. Dette merket var fint å ha da hogstfeltet var ganske nytt og det var vanskelig å finne stien.
Et kjempe digert tre har falt over stien et stykke unna dette hogstfeltet, det ble nærmest litt trolsk.
Så det er mye å se på når man løper slik i skogen! Turen ble 19 km og det kjennes i beina i dag at det har blitt litt løping den siste tiden. De nærmest verker! Så i dag ble det styrke for overkroppen på morgenen og ikke noe løping i kveld!
søndag 6. mai 2012
Råskinnet
Lørdag kom dagen for Råskinnet. Og hvilken morgen! Våknet opp til snø. Tenk snø, 5.mai! Jaja, det blir uansett vått og kaldt og løpe, så det spiller egentlig ingen rolle tenkt jeg. Heldigvis ble været bedre utover dagen, helt supert løpevær.
Jeg hadde hele tiden vært inneforstått med tanken på at jeg startet 13.30. Bjarnes barnebarn skulle løpe i Råtassen som startet 12.30 og vi hadde derfor god tid på morgenen. Overraskelsen var derfor stor når jeg fredag kveld tok en titt på sidene til løpet og så at starttid var kl 12! Nytt i år var at vi skulle bli delt inn i puljer, så jeg skjønte egentlig at det var feil når alle stod oppført med starttid kl 12. Men jeg som liker å være ute i god tid måtte jo bare innrette meg etter at jeg kunne risikere å starte kl 12. Noe som selvsagt var feil - det fikk vi bekreftet da vi hentet startnr kl 10. Vel,vel, vi hadde god tid og slapp i hvert fall den laaange køen for å hente startnr som oppstod etter hvert. Tidligere år kunne startnr hentes i en sportsbutikk i Storgt i Oslo, nå måtte det hentes enten i Readyhuset på Røa eller før løpet lørdag morgen. Litt klønete opplegg synes jeg. Vi fikk da noen fine timer der inne, skravlet litt og tittet på alt som skjedde. Barnebarnet kom seg gjennom Råtassen, men skadet armen.
Endelig opprant tiden for min start. Følte meg ikke så giret som før Sentrumsløpet og det preget nok løpet mitt denne dagen. Jeg hadde forhåpninger til puljestarten, håpet det ville føre til mindre kø i løypa. Men slik ble det ikke, fremdeles var det kø i de trange partiene og vanskelig å komme forbi. Det første bildet er tatt etter første dukkert i Sognsvann. Her er jeg fremdeles ved godt mot og har friske bein. Rett etter dette løp vi feil. Det er nå slik at de fleste har nok med å se i bakken og vi løper bare etter hverandre i store grupper. Når så første mann tar feil, kommer vi andre selvsagt etter. Plutselig begynte noen å rope:SNU! Og hele gruppa snudde tvert og måtte tilbake til merkingen. Dette gjorde vel ikke så fryktelig store utslag, kanskje vi løp 150-200 m feil. Men det blir jo fort 3-400 m tilsammen. Jaja, best å følge litt med på merkingen selv heretter. Ellers var det nok noen undervegs som valgte lettvinte løsninger. Et sted stod det vakter og passet på at alle skulle ut i myra. Den ene ropte til en gruppe borte i fjellkanten: kom dere ut i myra, ellers blir dere disket. Dette er ikke fjellklatring. Andre steder så jeg da vitterligen noen som tok en snarveg, noe ingen bemerket. Vel, en har i grunn nok med seg selv. For maken til gjørme og gjørmevann har jeg ikke vært borte i. Nå har jeg løpt dette løpet 2-3 ganger tidligere (eller 4?) og det har ikke vært i nærheten av all denne møkka. Møkkete gjørmevann som lukter vondt, blæ! Det gjorde det litt vanskelig å komme seg fram, en vil jo helst slippe å ramle ute denne møkka. Og der jeg kunne ha løpt fortere var jeg enten for sliten eller ble hindret av køen. Men utrolig nok: moro er det lell! Og jeg stiller helt sikkert til neste år!
Det siste bildet er tatt over haugen vi må passere et lite stykke før mål. Kan vel tyde på at jeg er sliten, for hvorfor i all verden ramler tunga ut?! Tungt er det i hvert fall opp der, da er det ikke mye krefter å hente. Jeg gjorde så godt jeg kunne, men var ikke helt fornøyd med tiden som ble 1.17.03. For en gangs skyld var det hle 21 startende i klassen min, det pleier å være 4-5, og jeg havnet som nr 12. Jaja, bedre var jeg ikke denne dagen og uansett er jeg et Råskinn! Tøffere enn de fleste, for dette er ikke et løp for pyser! Tror ikke skoene mine er rene enda, det drypper fremdeles møkkavann av dem! Heller ikke sokkene er helt rene, selv etter en runde i vaskemaskinen. En fin genser fikk vi da vi kom i mål, og denne skal jeg bære med stolthet!
Neste utfordring: Nordmarka Skogsmaraton. Hjelpe meg, en maraton er laaaangt!
Neste utfordring: Nordmarka Skogsmaraton. Hjelpe meg, en maraton er laaaangt!
Abonner på:
Innlegg (Atom)