onsdag 14. oktober 2015

Kilimanjaro!

Ja, jeg kom meg helt til topps på Kilimanjaro! Det er litt av en prestasjon og jeg tok det ikke som en selvfølge at jeg skulle klare det. Vi var et følge på 19 med reiseleder fra Explore travel hvor èn måtte bæres ned pga sykdom og 5 kom til den første toppen, men klarte ikke å gå til den øverste. Man vet ikke hvordan man reagerer på høyden før man har prøvd det. Riktignok tok vi alle høydesyke tabletter, men mange var likevel plaget av kvalme, oppkast, hodepine, vondt i magen etc. Min kropp taklet det utrolig bra og jeg hadde ingen plager i det hele tatt. Bortsett fra at det selvsagt var fryktelig tungt å puste i den tynne luften. Mens våre hjelpere spratt fram og tilbake forbi oss, trallet og sang, hadde vi nok med å klare å sette det ene beinet foran det andre og konsentrere oss om å puste.
Hele turen til Tanzania tok 12 dager inklusiv den lange reisen fram og tilbake med mellomlanding i Amsterdam.
Vi 19 deltagerne hadde med oss 53 hjelpere som bestod av bærere, hjelpere, kokker etc. De bar alt utstyret vårt samt alt fellesutstyr som bestod av teltene våre, teltene vi spiste i, maten vår etc. 
Først hadde vi to overnattinger på Merangu hotell før avgang på Rongairuten mot toppen. Vi lå i tomannstelt to netter før den siste oppstigningen som startet kl 24 den tredje natten. Helt oppe var vi kl 7.30 dagen etter! En helt fantastisk følelse å ha klart det, en skikkelig mestringsfølelse. Alt annet blir bagateller etter dette tenker man der og da.
Nedstigningen gikk litt fortere, utrolig hvor lett det er å gå ned! Èn overnatting til før vi var nede på hotellet igjen.
Siste dagen før avreise var vi på en fantastisk safari og så mange ville dyr på nært hold.
Et fantastisk opphold som absolutt kan anbefales!
Tilbake til hverdagen var jeg litt giret, men også litt utmattet fysisk. I tillegg fikk jeg en skikkelig kink i ryggen mens jeg var på kurs i Sørmarka med jobben, så løping har det blitt dårlig med i etterkant. Kroppen trenger nok litt restitusjon med bare litt kosetrening og noen besøk hos kiropraktoren min før jeg er tilbake for fullt. Høsten kan imidlertid være tid for nedtrapping før skisesongen setter inn.

mandag 7. september 2015

Nordmarkstraveren 2015

Nordmarkstraveren 2015 var en fantastisk opplevelse, ja mange syntes det var ganske latterlig egentlig. Så mye vann og spesielt gjørme er det ikke ofte en ser! Jeg elsker jo akkurat dette og kjente at her var det noe jeg savnet i birken!
Selv om jeg ikke er i særlig god form til lange løp i år, vurderte jeg aldri å stå over løpet. Det er liksom ikke meg å stå over løp, da skal jeg være skikkelig syk eller veldig skadet. Så det var bare å stille opp. Selv om jeg på forhånd ofte lurer på hvorfor jeg driver med dette, får jeg svaret undervegs. Spesielt i terrengløp, det er jo en fantastisk god følelse å slite seg gjennom møkk og gjørme, vann til langt opp på leggen, røtter og steiner og stadig skifting av underlaget. Gøy!
Jeg forventet ikke å få godfølelsen fra 2013, da formelig fløt jeg oppå alle ujevnhetene og hadde en fantastisk herlig tur gjennom Nordmarka. Den fikk jeg heller ikke, men prøvde så godt jeg kunne å nyte turen så lenge kreftene var der. Håpet de skulle holde til 25 km, men begynte å merke at kreftene ebbet ut allerede ved 20 km. Da hjelper det at løpet går i terrenget og ikke kun på grusveg. Synes grusveger suger mer krefter enn terrenget, selv når en er veldig sliten.
Jeg gjorde også noe man egentlig ikke skal gjøre i konkurranser: jeg stilte med splitter nye sko! Kjøpte nye Inov8 x- talon 212 på Løplabbet på Strømmen dagen før. Hadde tenkt å vente til senere, men Salomon skoene mine hadde fått en stor rift og var modne for utskifting. Da jeg fikk en sms fra Løplabbet fredag ettermiddag om at de hadde fått inn størrelsen min, måtte jeg bare innom og prøve. Siden det passet, måtte jeg jo bare kjøpe dem og siden de føltes veldig gode på foten, måtte jeg simpelten løpe med dem på lørdag. Og det kjentes veldig bra. Både bein og føtter får hard medfart i et slikt løp, spesielt siden de er forblir våte i over 3 timer.
Vel, kort fortalt: jeg kom meg gjennom, men til en langt dårligere tid enn sist gang - og det var som forventet. Kom 1 minutt for sent til merket og det var et skikkelig nederlag, det må jeg innrømme. Etterpå var det bare å få på tørt tøy og dra hjem til dusjen. Først etter at jeg kom hjem så jeg på resultatlista at jeg havnet på 3. plass i klassen min. Ikke så verst det, ikke minst med litt for dårlig treningsgrunnlag. Det er bare en ting å gjøre: flere langturer fram mot neste års sesong!

fredag 21. august 2015

Jeg har fremdeles et løpeliv!

Det er ikke så mye liv på bloggen, men jeg kan forsikre dere om at jeg fremdeles løper. Jeg vet ikke hva det er som er galt i år, men tidene mine er i hvert fall dårligere enn i fjor. Formen svinger litt, enkelte dager går det fryktelig tungt og andre dager går det greit. Som da dette bildet ble tatt: ABIK karusellen på Eidsvoll, 4.7 km terreng. Dette var et løp for meg: stier og teknisk krevende med en del opp og ned (fryktelig tunge bakker) akkurat slik jeg liker det! Pulsen ble høy og det var slitsomt, men du verden så gøy! Ikke bør jeg klage heller, jeg vant klassen min både på Eidsvoll og på Sessvoll, men tidene mine er altså dårligere enn i fjor. Ja ja, jeg blir jo ikke yngre med årene jeg heller og det viktigste av alt er løpegleden. Den jeg har snakket så mye om, den bør ikke bli borte selv om tidene blir dårligere! Og heldigvis har jeg den i behold. Spesielt når jeg kan løpe i skogen, DET gir løpelykke det! Denne årstiden er helt herlig: det er fremdeles lyst om kvelden og det er ganske tørt i skogen. Helt perfekt for løping!
Det er så mange som har vært gode som ung som opplever at tidene blir dårligere etter som årene kryper på. Jeg håper de ikke mister lysten til å løpe og konkurrere likevel. Da må en jo huske på at dette er likt for alle.
Så - gakk hen og løp uansett hvordan formen er. En trenger selvsagt slett ikke delta i konkurranser heller, det kan være nok å være sin egen konkurrent. Men det er vel ikke til å stikke under en stol at en konkurranse gir et ekstra puff i treningen. Med et mål i sikte er det lettere å komme seg ut på tunge dager. Enda viktigere er løpekompiser. Finn deg en løpegruppe, det er utrolig inspirerende! På bildet er det tre Runners damer av flere (Romerike runners team) som i konkurranser peser etter hverandre, men du verden så hyggelig vi har det på trening og før og etter løp! Bli gjerne med hos oss eller hos en annen treningsgruppe i nærheten av deg.

onsdag 5. august 2015

Jo da, fremdeles treningsiver!

Jeg har bare ikke konkurranseiver! Og problemer med å laste opp bilder fra telefonen til pc samt laste opp i bloggen, men det får jeg løse en annen gang.
Det har da blitt noen løpeturer i løpet av sommeren, både i Sverige og på hytta. Vel hjemme etter ferien har jeg kommet i gang med styrketreningen igjen. Og jeg har oppdaget hvor bra slyngetrening er! Jeg har drevet litt med det de siste årene, men jeg har ikke hatt nok kunnskap om hvilke øvelser det går an å gjøre. Nå tok jeg med en bok på treningsstudioet og utførte øvelsene etter denne. Og hjelpe meg så støl jeg ble! Tydeligvis var det en del muskler som ble aktivert,
Foruten karusell-løpene på Romerike har jeg tenkt å ta det litt pent konkurransemessig i år. Antagelig ble jeg litt mettet i fjor da jeg var med på så mange og harde løp. Nå blir det å lade opp til Nordmarkstraveren 5. september og halvmaraton i Oslo 19. september.

fredag 26. juni 2015

Frokostseminar hos Norrøna

Bildet er stjålet fra bloggen til Tone Yvonne Killengren, kom ikke på å ta bilder selv!

Jeg synes det er artig med slike seminarer som gir litt inspirasjon i hverdagen. Vanligvis handler slike seminarer om løping eller ski, men denne gangen var det Norrøna sin butikk i Akersgata som inviterte til frokostseminar om friluftsliv med Marit Holm som trekkplaster. Det er jo friluftsliv Norrøna er best på. Og de har utrolig mange fine produkter! Jeg synes produktene er kostbare og sjelden på salg. I hvert fall ikke i Norrøna sin egen butikk.
Marit Holm fortalte litt om sitt friluftsliv opp gjennom årene. Hun ble kjent som turkameraten til Lars Monsen i 1992 hvor de to krysset Alaska, da hadde hun ikke fylt 21 år enda. Hun snakket varmt om hverdagsturene, det behøver ikke være lange ekspedisjoner for at man skal ha en fin tur.
Veldig inspirerende og selvsagt fristet det til innkjøp av Norrøna sine produkter! Vi fikk 10% avslag på handelen denne dagen. Det utgjør ikke så mange kronene, men litt monner det jo. Jeg begrenset innkjøpet til en teknisk trøye jeg gleder meg til å prøve på tur i fjellet. Det er jo utrolig stilige plagg! Kjøpte meg deesuten en Norrøna turbukse for noen uker siden i Håkons hall, og sammen blir dette veldig stilig. Skader jo ikke med fine produkter på tur!
Frokosten kom fra Joe & the juice og smakte veldig godt. Frister med et besøk der også.
Så var det tilbake til jobb og arbeidsdagen etter en fin start på dagen!

mandag 22. juni 2015

Nordmarka Skogsmaraton

Så er også årets helmaraton historie. Og hva skal jeg si? Formen i år er ikke som i fjor og året før, så det opprinnelige ønsket om å slå tiden fra i fjor - 4.08.05 - måtte skrinlegges. Et realistisk mål var 4.15 kom jeg fram til.
Dagen startet med solskinn og varme, helt utrolig tatt i betraktning det dårlige været denne våren og forsommeren. Nå er imidlertid jeg ikke så glad i å løpe i varme så det var egentlig ikke noen stor fordel at vi fikk en smak av sommer denne dagen.
Det var mange jenter som oppholdt seg i garderoben før start, rett og slett fordi det var for varmt ute i solen. Dermed ble det mye hyggelig prat og utveksling av løpserfaringer og det er jo alltid hyggelig!
Så gikk starten og vi var i gang. Med skygge og solbriller og ellers lettkledd i skjørt og singlet kjentes det ikke så aller verst ut. At solen forsvant bak en sky etter en stund var imidlertid slett ingen ulempe.
Første mila gikk på 1.01 og jeg var godt fornøyd med det. Vi snakker tross alt om Nordmarka Skogsmaraton og der er det mange bakker! Neste mila gikk på 57.00 og jeg var fremdeles ved godt mot. Et forsøk på hoderegning gjorde at jeg fant ut at 4.12 kunne være et realistisk mål. Når den tredje mila gikk på 1.00 var dette fremdeles et realistisk mål. Men så skjedde det noe. Riktignok var pulsen hele tiden foruroligende høy, andpusten ble jeg og tungt var det, men det gikk da etter forholdene greit nok. Den berømte veggen møtte jeg da slett ikke - eller? - det ble bare så utrolig tungt! Og etter 35 km var det egentlig slutt på kreftene. Bakkene var utrolig mange og slitsomme. Jeg gledet meg lenge til stipartiet for å få en avveksling i den monotone grusvegløpingen, men da jeg kom dit var jeg så stiv at jeg ikke klarte å sprette avgårde slik jeg ønsket. Den fjerde mila gikk derfor på 1.10 og jeg ga egentlig opp. Det var bare å komme seg til mål! De siste kilometerne ble det mye gåing i bakkene, ja egentlig var jeg glad det kom en bakke så jeg hadde unnskyldning til å gå! Prøvde så godt jeg kunne å holde motet oppe selv om jeg egentlig hadde lyst til å legge med ned og grine!
Men til mål kom jeg og det ble en 3. plass i klassen på 4.24.53
Jeg må jo bare si at jeg ikke er spesielt stolt over den tiden, men jeg må bare gå i meg selv og innse at grunnlaget for et slikt løp er for dårlig.
Det er mye diskusjoner om hvilke treningsopplegg som fungerer, men jeg kjente at mitt eget opplegg i 2012 og 2013 fungerte bra. Enkelt og greit: to treninger med Romerike runners som innebærer forskjellige former for intervalltrening eller bakketrening og to løpeturer for meg selv, en kortere og en litt lengre tur med økning i antall kilometer fra jul og utover våren. Dette fungerer for meg og da er det vel bra nok! Hvorfor har jeg så ikke fulgt dette denne sesongen? Tja, jeg har vært mer sliten og det har vært vanskelig å motivere seg for lengre løpeturer på kveldstid når det er mørkt. I helgene har det blitt mye skigåing. Fin trening det også, men tydeligvis ikke nok for meg. Styrketreningen har jeg imidlertid vært flink til å gjennomføre i hele vinter, en time med klassetime og en time alenetrening i uken. Utover dette trenger jeg tid til andre ting i livet samt hvile og restitusjon! Dette siste tar som kjent lenger tid jo eldre en blir og da er det ikke så rart kabalen ikke alltid går opp!
Men neste års Skogsmaraton, .... den skal gå fortere!

tirsdag 16. juni 2015

Birkebeinerløpet 2015

Så er birkebeinerløpet 2015 historie. Og jeg er godt fornøyd! Riktignok måtte jeg justere målet mitt angående tid, men siden jeg klarte merket for 10. gang kan jeg jo ikke være annet enn fornøyd!
I alle løpene jeg har deltatt hittil i år har tidene vært dårligere enn i fjor, dermed var det realistisk å tenke at målet i år måtte bli å klare 1.58 og håpe at det holdt til merket.
Det var en super løpedag, lettskyet og litt småkjølig på morgenen. Antrekket måtte bare bli shorts og kortermet og det viste seg å være helt perfekt. Gode forberedelser på morgenen gikk etter planen for min del (behøver ikke å nevne at de andre i reisefølget som skulle starte tidlig bommet mht til å stille klokken med èn time, men det gikk likevel greit siden vi var flere i hytta).
Lett oppvarming og så var vi i gang! Det er utrolig mange bakker i dette løpet. Riktignok korte, men jammen er de bratte nok. I år syntes jeg det var ekstra mange! Så går tiden da, jeg blir andpusten og sliten, men må ikke helt i kjelleren. Husker det året jeg hadde vært forkjølet rett før løpet, da syntes jeg at jeg gikk under kjelleren for å hente de siste kreftene. Slik var det ikke nå og gjørmehull og klin ble forsert i godt driv, om enn noe saktere enn i fjor. Det ble nok mer klinete på gjørmepartiene utover dagen, men det er selvsagt helt greit for meg som like rå løpe Råskinnet! Tok litt drikke på alle matstasjonene selv om jeg synes det er umulig å drikke av disse plastbegrene når man har puls i 170.
Og tiden? Den ble 1.57.50 og merketiden var 2.08.37. Jeg hadde god margin altså og attpåtil fikk jeg denne fine statuetten. Den er plassert på hytta sammen med Ingalåmi damen som jeg fikk for gjennomført 10 skirenn. Men jeg må si at den siste trofeen henger høyere, synes jeg kan være litt stolt av meg selv for å ha klart 10 merker av 11 deltagelser. Den gangen jeg ikke klarte det skylder jeg på syklingen. Jeg prøvde meg som syklist en periode, men måtte bare legge opp siden det gikk utover løpingen og ikke ble jeg bedre til å sykle heller.
Dagen etter ble det en gåtur til Lunkefjell. Det tror jeg var lurt, stølheten i muskulaturen ble mye mindre. I dag er det tirsdag og jeg er klar for en aldri så liten løpetur som forberedelse til lørdagens løp: Nordmarka Skogsmaraton. Det blir verre og forberedelsene til et slikt løp virker å være for dårlige. Men gjennomføre skal jeg, selv om jeg nok må justere litt på tiden der også.

mandag 1. juni 2015

Fjellbukken 2015

I år var jeg veldig glad jeg ikke skulle løpe hel- eller halvmaraton. Valdresflya var stengt og disse løypene måtte derfor legges om. Start og mål var på Beitostølen og de løp opp mot Båtskaret. Og der møtte de selvsagt det dårlige været - dvs vind og sludd. Imponerende at runnerne likevel var godt fornøyde og ingen klaget over verken kulde eller fuktighet! Imponerende.
Jeg for min del løp som vanlig Fjellbukken, et 10 km langt terrengløp. Denne gangen kom det ekstra godt med at jeg er vant til å løpe mye i terrenget og har gode terrengsko! (selvsagt Salomon Speed cross 3 som vanlig) for det var tydelig at snøen nettopp hadde gått: vått og klinete mange steder. Det var flere som skled og falt undervegs.
Det er mye oppover til å begynne med og jeg synes jeg blir fryktelig andpusten for tiden. Beina blir tunge selvsagt, men verst er det at jeg peser som en hval! Tankene går imidlertid fortere enn beina og en rekker å tenke på mye under et slikt løp. En av dem var at jeg trenger mer bakketrening! Kanskje bør jeg gjøre noe med dette i sommer.... Det positive var at beina ikke ble så tunge og stive som de ofte pleier å bli.
Så flater det litt ut og da klarte jeg faktisk å gi på litt. Over de gjørmete partiene der mange tripper og prøver å unngå det verste kunne jeg bare fosse gjennom så møkka sprutet! Likeledes på stiene som var blitt litt klinete og glatte - der løp mange ved siden av på gresset, mens jeg bare løp det jeg kunne på stien. Herlig! Nesten som i Råskinnet jo!
Så litt på grusveg for deretter å svinge brått av og litt oppover igjen mot toppen av slalåmbakken. Deretter bar det nedover  og der hadde jeg fryktet at det var veldig glatt, men det var faktisk bedre enn imange av de andre partiene undervegs. Da var det bare å gi på det jeg kunne. Så deilig å kjenne at det fremdeles var krefter igjen og ikke var beina stive nå heller.
Deretter ut på asfalten og nedover til mål. Men her var det mange biler og jeg løp slalåm mellom dem, og hvor i all verden gikk løypa? Mål var ikke akkurat der det pleide i år og jeg ble litt forvirret. Ropte rundt meg: hvor er løypa? Og fikk hjelp av en som pekte nedover vegen. Men der var det foreldre og barn som var på veg til mål og jeg måtte igjen løpe slalåm og brøyte meg veg. Hadde enda krefter til å gi på litt, herlig følelse! I mål på 58.34 og det holdt til 1.plass i klassen! 
Tidligere var det 10 års klasser, men fra i år var det 5-års klasser. Hadde det vært som tidligere hadde tiden holdt til 3. plass, ikke dårlig det heller. Uansett var det premie å få, og det er jo alltid moro! Og på Beito er det fine premier.
Premieutdelingen var egentlig flyttet utendørs, etter å ha vært mange år i hallen hvor startnummerutdelingen foregår og hvor det er dans om kvelden. Og det hadde vært flott hadde været vært bra og stemningen på topp på Svingen pub! Men pga det dårlige været var utdelingen i kjelleren på Beito hotell. Ikke noe dårlig erstatning det, her var det trangt og intimt, man kunne få kjøpt øl og stemningen var høy. I tillegg var speakeren kvikk og humoristisk og gjorde sitt til at stemningen ble bra. Mange kjente var det her også, hyggelig å slå av en prat med andre løpere.
Runnerne forsynte seg bra av premiebordet og gøy er jo det! Jeg kommer igjen neste år!

tirsdag 26. mai 2015

Langtur i Østmarka

Endelig en helg hjemme hvor jeg kunne løpe langtur i skogen! I tillegg viste den kalde våren seg fra en litt bedre side med mye bedre temperatur og fravær av regn.
De første to timene hadde jeg følge av Merete og Helene. Det var en rolig og hyggelig tur med skravling og inntak av næring på Setertjernhytta etter å ha vært oppom Bjønnåsen. Vi startet ved Marikollen og da vi nærmet oss startpunktet sa jeg farvel til mine løpevenninner og tok turen innover i skogen igjen. Denne gangen oppom Ramstadslottet. Deretter ble det en tur bortom Østby i Lørenskog før jeg ankom Løvenstad og løp gjennom skogen og hjem. Det ble 4 timer og det med en god følelse. Var ikke sliten før etter 3,5 time og det er jammen stor framgang! Riktignok i et rolig tempo, men Østmarka er kupert og tung å løpe i. I tillegg var det vått og glatt mange steder og når man løper med en ivrig hund må man vokte sine skritt ekstra nøye.
Men du verden så støl jeg var dagen etterpå med mørbanka lårmuskler! Litt rart, jeg har jo løpt noen langturer i det siste, men det at jeg ikke har løpt så langt i skogen på en stund slår tydeligvis ut. Jeg er av den typen som lett blir støl, slik er det bare.
Jeg var forresten en tur hos kiropraktoren i forrige uke. Jeg har lenge kjent at det er noe som ikke er helt som det skal der bak og han mente jeg hadde en låsning i bekkenet. Behandlingen er jo enkel hos kiropraktoren, et lite knekk og så er jeg mørbanka resten av dagen. Dagen etterpå var jeg imidlertid mye bedre og det kjennes veldig bra ut både undervegs og etter løpeturene nå. En liten justering til denne uken så tenker jeg problemet er løst!
Denne uken er det ABIK karusell på tirsdag og løp på Beito på lørdag. Jeg får ta det som oppladning til birkebeinerløpet den 13.6

mandag 18. mai 2015

Ny langtur

Så var vi på hytta igjen og jeg måtte følge planen som var ny langtur. Ca 25 km, toppen 30 tenkte jeg.
Men så var det slik at jeg skulle prøve en ny "runde". Og da vet man jo aldri hvordan det egentlig vil ende...
Først måtte jeg gå beina 2,5 km i fjellstøvler ned til parkeringen. Skifte over til løpesko der og sette av sted. Over til Sjusjøen er det 6 km, videre ned til Mesnalia 6,5 km. Så langt var det greit. Så var det vegen over til Birkebeineren skistadion - jeg var ikke sikker på hvor langt det var over der.  Nå vet jeg det. Den er 13 km. Da var jeg oppe i 25,5 km allerede. Og da gjensto 8 km oppover til Nordseter. Ikke morsomt når jeg egentlig ville gitt meg der. Ikke nyttet det år ringe for å be om å bli hentet heller, jeg hadde jo bilnøklene. Jeg kunne kanskje ta bussen? Går dårlig med busser på en Kr. Himmelfartsdag så det ut til. Haike? Nei, vet du hva. Opp skal jeg komme meg på egne bein! Det ble mye gåing, beina var tunge og kroppen ville ikke mer. Endelig, der var skiltet! Så var det opp til parkeringen, enda brattere! Skifte til tørr trøye og fjellstøvler og så bare 2,5 km igjen. Da ble det 40 km denne dagen og jeg kjente godt at jeg ikke var i helmaraton form!
Resten av dagen ble tilbragt på sofaen med godt lesestoff!

onsdag 13. mai 2015

Om å følge planen

Har man en plan, så har man en plan. Og forrige helgs plan var å få en langtur. Jeg har bestemt meg for en del mengdetrening i mai som opptrapping til Nordmarka Skogsmaraton, og da er det bare å sette i gang.
Vi dro til fjells og der var det en god del snø fremdeles og greit skiføre. Men man løper ikke på snøen i mai, så da var det bare å ta skiene fatt og gå ned til parkeringen for å løpe på vegen. Og det gikk helt fint det, været var bra og vegene var tørre og fine. Tikket inn 21,6 km på løpeturen over til Sjusjøen og opp til Storåsen med en avstikker inn på campingplassen. Det gikk litt tungt mellom Nordseter og Sjusjøen, man merker ikke hvor mye stigning det er der før man løper eller sykler!
Etterpå var det bare å spenne på seg skiene igjen og komme seg inn på hytta.
Veldig fornøyd med meg selv etterpå!
Men ellers synes jeg det går tungt for tiden og tidene mine er dårligere enn i fjor. På UKI karusellen i forrige uke gikk det utrolig tungt å løpe 6 km. På treningen mandag var intervallene ekstra slitsomme så jeg fullførte ikke hele programmet. I går var det ABIK karusell, 4 km ved Skedsmohallen. Og det var faktisk gøy! Endelig klarte jeg å presse meg ordentlig og føle at jeg hadde litt å gi. Tiden var riktignok 42 sekunder dårligere enn i fjor, men følelsen var mye bedre enn den har vært tidligere i år.
Så kanskje er det håp for denne sesongen også!

onsdag 6. mai 2015

Inspirasjon

Av og til er det nødvendig med litt inspirasjon, også for meg som elsker å løpe! Hva er vel bedre da enn å gå på et foredrag. Når så de som står bak Bislett International Indoor Endurance Festival inviterer til seminar, må man jo bare takke ja! Attpåtil var det gratis og med servering av nydelig tomatsuppe frukt, mineralvann, kaffe og te.
Det var ultraløping som stod i fokus og Bjørn Suneson som har løpt USA på tvers 4 ganger og Rune Larsson som har vunnet Spartathlon 3 ganger var invitert.
Begge fortalte fra sine løpeturer, om erfaringer og opplevelser undervegs. De liker å løpe langt, være ute i flere uker  med babyjoggeren full av bagasje. Bjørn likte godt å løpe i USA fordi amerikanerne er åpne og nysgjerrige folk. Selv om de syntes det han gjorde var rart, stilte de opp med all den hjelpen de kunne. F.eks. var det en trailersjåfør som ga ham lunsjen sin.
Rune Larsson er en utadvendt og artig fyr. Det viktigste jeg satt igjen med etter hans foredrag var at løpeglede er utrolig viktig! Han droppet intervalltreningen i o-løper klubben sin da han var ung, men fortsatte med løping. Isteden ble det naturlige intervaller i naturen og i etterkant er han den eneste av den gjengen han trente med som ung som fremdeles løper.
Etter dette fikk jeg lyst til å ta på meg joggeskoene og løpe langt jeg også!

mandag 4. mai 2015

Råskinnet 2015

Det går slag i slag med konkurranser. Får nesten ikke trent i mellom, må jo samle overskudd.
Denne lørdagen var det Råskinnet som stod for tur. Jeg har deltatt en del ganger i dette løpet, men i år som i hvert fall de siste to årene, sa jeg før løpet at "neste år skal jeg IKKE melde meg på dette marerittet her". Jeg gruet meg til det kalde vannet, møkka og gjørma.
Men så var vi i gang og stemningen var bra. Og undervegs slo det meg at "dette er jo gøy"! Det er jo derfor jeg deltar, hvordan kunne jeg glemme det? Jeg stortrives i terrenget, selv om jeg merker at det i år ikke har blitt så mange turer i terrenget. Det er annerledes å balansere på steiner, røtter, gresstuer og bakse seg gjennom gjørme, helt annerledes enn å løpe på grusveger og asfalt. Jeg flyter på at jeg har mange års erfaring med å løpe i terrenget, men jeg hadde nok følt meg sikrere og hatt mer å gå på med litt mer terrengtrening i beina. Jeg hadde imidlertid veldig høy puls undervegs så jeg kunne nok uansett ikke ha løpt særlig fortere, selv med mer terrengtrening.
Vannet var ikke fullt så kaldt i år, og ingen isflak som i 2013. Men det er likevel så man gisper når man kommer ut i Sognsvann, spesielt mot slutten da vannet rekker meg til brystet. Ikke var det fullt så gjørmete heller. Eller, det er vel riktigere å si at gjørma ikke var fullt så klinete! Ellers var det som vanlig opp og ned unnarennet i hoppbakken. Der var det ikke klinete i år, men til gjengjelde var det tømmerstokker i bunnen av bakken som måtte forseres før oppstigningen kunne begynne. I tillegg var det mange små og store bratte bakker som det nesten er umulig å løpe i og som gjorde at pulsen ble høy. Jeg fatter ikke hvordan mange kan løpe så utrolig fort, det ser ut som de bare flyter oppå alle hindringene!
Så kom jeg endelig nærmere målområdet og den store haugen skal forseres opp og ned og så er det innspurten mot mål! Jammen var det litt krutt igjen i beina og jeg kunne gi på litt til ære for tilskuerne.
Og hvilken mestringsfølelse man får etterpå!
Siden Idrettshøyskolen er stengt var garderoben i Lyn sitt klubbhus litt lenger ned. Garderoben var temmelig liten og det var bare tre dusjer. Derfor fortet jeg meg inn der til en utrolig varm og god dusj.  Etterpå smakte det himmelsk med en brødskive og en vaffel!

tirsdag 28. april 2015

Sentrumsløpet 2015

Tja, hva skal jeg si? Jeg løp 3 minutter dårligere enn sist, som var i 2013. Selvfølgelig er jeg jo ikke fornøyd med det! Men jeg løp jo med den energien jeg hadde, det var tungt og slitsomt, men gikk altså ikke fort nok. En hard start gjør at jeg må ta det litt med ro i begynnelsen ellers går det i hvert fall helt galt.
Men så får jeg stikke fingeren i jorda og tenke etter hva tids økningen skyldes. Jeg har gått mye på ski i vinter, men stort sett løpt 2 ganger i uken. Intervalltreningen har det imidlertid ikke vært noe særlig fart i, kroppen har vært tung og treg. Ellers har jeg vært frisk og har bare vært forkjølet èn gang. Men jeg blir jo ikke yngre med tiden, jobber full tid og står opp tidlig. Kanskje driver jeg kroppen for hardt? Skal jeg være snillere med meg selv tro? Eller kanskje jeg er for snill mot meg selv og ikke presser meg for hardt på intervalltreningene? Jeg trenger i hvert fall både litt mer fartstrening og flere langturer. For løpene står i kø! I kveld er det bedriftskarusellen (ABIK) sitt første løp på Kjeller. Det er en kort lidelse, kun 2,8 km. Ikke min favorittdistanse. Men får ta det som trening og forsøke og presse meg maks! På lørdag er det Råskinnet og det er verre. Hvorfor i all verden melder jeg meg på slike grusomme løp? Hm, jeg kan kanskje fortelle det på lørdag ettermiddag.
Uansett, jeg elsker å trene og er veldig glad i å løpe. Blir rastløs og urolig hvis jeg ikke får løpt et par dager. Og nå er det vår og lysere om kvelden, muligheten for fine løpeturer om kvelden er absolutt til stede!

mandag 20. april 2015

Konkurransesesongen er i gang!

(Bildet er lånt fra UKI sin Facebookside).
Et sikkert vårtegn er at løpekonkurransene er i gang! For min del var debuten i UKI karusellen på Jessheim på lørdag. Det første løpet var 3 km på veg. En ganske kjedelig løype egentlig, men jeg forstod at arrangørene vil prøve å ha en løype de kan ha hvert år og det er ikke sikkert det er snøfritt i terrenget rundt såpass tidlig på året vanligvis. For rundt stadion her er det et flott skogsterreng det er supert å løpe i og heldigvis går de andre løpene der.
Men dette løpet gikk altså på asfalt og avsluttet med ca 300 meter inne på banen. På bildet går starten for damene og alle ser dypt konsentrert ut! Vi er ikke så mange som du ser, og det er synd for dette er et flott arrangement. Og som sagt går flere av løpene i terrenget rundt stadion på myk skogsbunn.
Jeg synes jeg ikke helt har kommet ut av skimodusen enda, at beina er tunge og kroppen dorsk. Jeg hadde derfor ingen andre forhåpninger enn å komme under 15 minutter. Motvind var det også i deler av løypa og det gjorde det skikkelig tungt. Selv inne på banen de siste 200 meterne var det motvind.
Tiden ble 14.16 og jeg er godt fornøyd med det. Jeg er ikke spesielt rask og slike korte løp er et pes synes jeg.
Jeg fikk med meg klassevinner premien min fra i fjor, en Poul Pava skål. Skikkelig fine premier i denne karusellen! Deltagerpremien er hardangerbestikk.
Nå er jeg i gang! Det gjelder å få trent mellom alle løpene, ikke alltid så lett å få til langturer. Søndag kom jeg meg ut og løp 15 km, var veldig fornøyd med det.
Onsdag er det Fjellhamarstafetten hvor jeg har sagt jeg kan være reserve. Lørdag er det Sentrumsløpet og det blir verre, 10 km på asfalt! Likevel synes jeg det er et fint løp, mye folk både i og utenfor løypa, sosialt og trivelig. Dessuten samling av Runnere etterpå. Vi går gjerne ut og spiser etter løpet og det er veldig hyggelig.

tirsdag 7. april 2015

Tilbake til hverdagen

Ja, så er det slutt på ferien for denne gang. Påskeferien har som vanlig blitt tilbragt på hytta på Nordseter. Planen var mange og lange skiturer samt å prøve seg på noen løpeturer om morgenen og dertil en del yogaøkter. Og hvordan gikk det? Det startet bra, 1-2 yogaøkter om dagen og en lang og fin skitur pr dag. Løpeturen om morgenen fristet ikke helt, litt gruff i kroppen og litt løst i løypa. Den 4. dagen smalt det: forkjølelsen var et faktum. Deretter var det av og på annen hverdag omtrent. Været var så fint, men med en liten trekk i lufta var det perfekt å være på tur, men litt kjølig å sitte i hytteveggen. Dermed var ikke valget så vanskelig: ut på tur! Muligens var ikke kroppen helt enig i disse turen, kanskje ville den heller ha ro? I hvert fall ga den meg en fryktelig hoste som igjen gjør at jeg er støl i brystbeina enda. Siste dagen tuslet jeg av gårde, måtte stoppe og hoste med jevne mellomrom, men det var da så deilig å være på tur! Til slutt sier Bjarne at nå tar vi korteste veg tilbake, dette er bare tull. Og jeg tuslet lydig etter (heldigvis, var vel egentlig glad for at noen tok avgjørelsen for meg) og falt sammen på sofaen da vi kom tilbake. Men jeg var da ikke sliten?
Når du nesten ikke klarer å snakke fordi du hele tiden blir avbrutt av hostekuler sier det seg muligens selv at kroppen trenger ro? Kanskje er jeg treg til å ta signalene...  
Jeg pleier "alltid" å løpe langtur 2. påskedagen og det var selvsagt planen i år også. En lang, fin tur i skogen på bortimot 3 mil. Fornuften sa meg at det antagelig ikke var så lurt, kanskje jeg burde gi kroppen noen dager til restitusjon for å bli helt bra? Merkelig nok klarte jeg å holde meg i ro, tv var til god hjelp. Mange fine programmer jeg hadde tatt opp i påsken fikk jeg i hvert fall sett.
Ok, så skal jeg avstå fra trening i dag også. Men hvordan går det med opptrappingen mot maraton og andre løp framover da? Jeg har fått en del langturer på beina siden jul, men ikke så mange og lange som jeg burde, synes jeg. Langturene har mest foregått på ski og det vet jeg ikke er godt nok i min opptrapping til maraton. Men det er enda 10 uker igjen til Nordmarka skogsmaraton (hjelp, ikke flere!).  Nå får jeg først gi kroppen en sjanse til å hente seg inn igjen, så får jeg legge en ny plan.

tirsdag 24. mars 2015

Fredagsbirken

Ja, så gikk jeg fredagsbirken i år også. Utrolig at jeg utsetter meg for denne selvvalgte piningen! Jeg som er dårlig teknisk til å gå på ski og pysete i utforkjøringer. Men så er det slik at jeg synes det er moro med utfordringer og herlig å ha gjennomført strabasiøse fysiske utfordringer. Mestringsfølelsen er stor og det er en veldig herlig følelse.
Derfor gikk turen til Rena i år også. Bjarne var couch og sjåfør og vi ankom i god tid slik at han fikk smørt skiene og jeg alle de andre nødvendige ærendene. Smøringstipsene ble fulgt, men jeg kjente med èn gang jeg kom i gang at dette ble glatt! Og det var jeg ikke alene om, vi var mange som svettet og slet med bakglatte ski. Etter 3 km la jeg på litt VR60, men var redd det skulle kladde og la på altfor lite. Vi var mange som trodde det kom til å bli kaldere over fjellet, men der tok vi feil, det ble heller mildere. Dermed valgte jeg å stå i smørekø ved 9 km for å få lagt på VR70. Og det var som å komme til himmelen! Endelig var det mulig å gå litt mer ordentlig på ski. I denne køen var det mange som var slitne og oppgitt over bakglatte ski og dårlige løyper. Muligens var løypene kjørt midt på natta, for nå var de snødd igjen. Etter 19 km kom løypemaskinene, og folk jublet! Men det varte bare 6-7 km, så stoppet de og vi fortsatte i dårlige løyper.
På Midtfjellet møtte jeg noen kjente og fikk lagt på mer VR70 som gjorde at jeg igjen kunne gå litt bedre. På Sjusjøen fikk jeg kjenne på at jeg var sliten og aldri har jeg vært så glad for nedoverbakker! Ikke gikk det spesielt fort heller, fuktig som snøen var. Føttene var søkkvåte og kalde og det var deilig å endelig høre speakeren i mål.
Etter altfor lang tid var jeg endelig i mål, våt, kald og sliten. Utrolig deilig å komme i dusjen og få tint føttene. Tøyet var vått både av svette og av den våte nedbøren og det var godt å få på seg tørt tøy.
En liten shoppingtur i hallen måtte jeg selvsagt ta, mange fristelser der.
Så gikk turen til fjells på hytta. Deilig å ta på seg våte skistøvler og traske oppover med ski som nå kladdet. Jaja, når man har gått 54 km på ski under tunge forhold klarer en jo usle 2,5 km i flotte løyper!
Og tenkte jeg "aldri mer"? Nei da, tankene spant rundt hva jeg skal gjøre for at turen skal bli bedre og lettere å gjennomføre. Dvs. mer trening på rulleski, styrketrening for overkropp, flere skiturer og mer trening på å kjøre nedoverbakker. Så får vi se om tiden og orken strekker til det neste året.....

tirsdag 10. mars 2015

Fremdeles både løping og ski


Det er egentlig ganske slitsomt å prøve og holde nivået oppe både på løping og skigåing, men det gir jo mange fine treningsturer! Jeg blir aldri noen stor skiløper, men forbedringspotensialet er der absolutt.
Torsdag i forrige uke var det skidag på UiO. Men hva gjør fakultetet mitt? Jo, de legger er seminar til samme dagen! Da måtte det jo bare bli slik at noen av oss gikk på ski dit seminaret skulle holdes, ikke sant? 4 stk startet fra Skansebakken i Sørkedalen kl 7.15 torsdag morgen. Og jammen stod det flere biler der allerede! Noen var tydeligvis ute på en morgentur. Og disse personene møtte vi etter hvert. Til og med en med hodelykt! Det var jo lyst da vi møtte ham, men han hadde sikkert vært ute en god stund og glemte å skru av lykten. Fantastisk innsats i hvert fall.
Turen gikk fint innover, skiføret var topp (hadde smurt med universalklister), solen skinte og det blåste ikke nevneverdig. Tempoet var bra og kroppen føltes fin. En liten lynrask stopp ved Løvlia hvor vi spiste en brødskive. Men hva skjedde etterpå? Jeg stivnet en smule, men litt bortover og oppover gikk greit. Så begynte elendigheta: mange og ganske krasse, svingete nedoverbakker! Der må jo jeg bare bremse, tør ikke for mitt bare liv å suse rett ned som de andre gjorde. I tillegg var sporet kjørt opp på feil side, og det kunne jo hende vi møtte noen. Uansett må jeg ploge i slike bakker og da går det unektelig litt saktere. Så de andre måtte bare vente. Med all den plogingen forsvant det meste av klisteret og det ble dårlig feste. I tillegg løsnet snøringen i støvlene så det å gå fiskebein ble også tungt. Dermed ble den siste mila litt slitsom, men endelig var vi på Kleivstua. Derfra gikk vi på beina ned til Sundvollen og rakk så vidt en dusj før lunsj og seminar. En flott start på dagen!
Dagen etter var jeg ganske støl i baken, sikkert etter all plogingen, og litt tung i beina. Men langtur stod på programmet og det var bare å komme seg ut. Våren er i anmarsj og det var en fin dag med sol, varmegrader, men litt vind. Gangveger uten is og snø er jo bare herlig! Og med Adidas boost på beina måtte jo bare turen bli vellykket. Så veldig fort gikk det ikke, men det ble 26 km og jeg var godt fornøyd etterpå!

mandag 2. mars 2015

Innevær


Denne helgens vær var stor kontrast til forrige helg hvor jeg fikk tre flotte solskinnsdager og to langturer. Lørdag blåste det ganske friskt. Greit nok med vinden i ryggen, men ikke ok å få den rett i mot. Vi la turen over til Sjusjøen og kjøpte aviser slik at resten av dagen var reddet. Den planlagte langturen ble avlyst. Motivasjonen var ikke lett å holde oppe når vinden pisker i ansiktet og ble heller ikke forsterket av at Bjarne absolutt ikke vil være med å gå langtur i slikt vær. Dermed ble det aviser og boken til Øyvind Hammer som jeg kjøpte etter foredraget sist lørdag. Øverst sees skavlen som lå utenfor hyttedøra. Burde tatt bilde på søndag også for da var den enda høyere og dekket hele forsiden! Vi dro mot parkeringen litt over tolv og merkelig nok kjørte løypemaskinen innover da. Nesten ingen vits, løypene ville helt sikkert blåse igjen med èn gang.
Etter så lite trening i helgen føler jeg meg full av overskudd og starter uka med bakkedrag i kveld med Romerike Runners. Har planlagt langtur på beina i morgen, men må kanskje holde litt igjen pga den planlagte skituren til Sundvollen på torsdag.

torsdag 26. februar 2015

Ski og løping


Jo da, jeg er fremdeles i gang og ligger ikke bare på sofaen! Bare litt labert på bloggefronten for tiden. Jeg liker jo godt å skrive og dokumentere for meg selv hva jeg driver med, men tenker av og til at andre sikkert ikke gidder å lese hva jeg driver med.
Jeg har hatt noen dager vinterferie som selvsagt ble tilbragt på Nordseter. Der fikk jeg noen fine langturer i strålende fint vær! Utrolig fint når det ser ut slik som på bildet: sol, vindstille og nypreppa løyper. Finnes ikke noe som er bedre enn det!
En dag ble det 4,2 mil og en annen 4,5! Det må vel være bra? Riktignok er jeg ikke super rask, men når det er så fint vær som dette er det fint å være lengst mulig ute. Været skifter fort på fjellet og den dagen jeg skulle hjem blåste det så fælt at det føyket inn i gangen på hytta!
Torsdager går jeg på yogakurs og da har jeg noen ganger løpt på mølla på Centrum Athletica på morgenen. Nå er det imidlertid så fint og lyst om morgenen og atpåtil bare gater i Oslo og da fristet det mer og løpe ute i gatene. Da fikk jeg atpåtil testet mine nye Adidas boost ute. Og hvilken lykke! Får jo rent vårfornemmelser av dette!
I vinterferien benyttet vi også anledningen til å få med oss et foredrag om motivasjon av Øyvind Hammer i Sjusjøen Fjellkirke. Og selvsagt måtte vi kjøpe boka hans også. Interessant lesing. Vi trenger vel alle litt ekstra motivasjon av og til og da hjelper det med litt input utenfra!

mandag 9. februar 2015

Februarløping og skigåing

 Løpetur i Østmarka lørdag
Skitur i Østmarka søndag

Denne helgen ble det både løping og skitur.
Føler meg litt dratt i to retninger for tiden: sommerens målsetning mht løping drar i den ene enden, ferdigheter på ski i den andre. Etter tirsdagens input på birkenseminar for jenter ble jeg mer tent på skigåingen. Jeg har "bare" meldt meg på fredagsbirken, men jammen fikk jeg lyst til å gå den "ordentlige" birken isteden etter dette foredraget. Det får heller bli til neste år, trenger nok noen flere mil i beina. Den andre store skituren er tur fra Oslo Sentrum til Sundvollen i mars. Siden skidagen på UiO kolliderer med seminar for fakultetet på Sundvollen, har et par av karene her bestemt seg for å gå på ski til seminaret. Og jeg vil selvsagt bli med! Men innser at jeg trenger noen mil i beina på ski for å holde følge med dem.
Samtidig har jeg satt meg som mål å forbedre tiden min i Nordmarka skogsmaraton. Og da trenger jeg absolutt mange mil i beina på løpeturer! Derfor har jeg bitt i det sure eplet og løpt på mølla 1-2 ganger i uka. Det er absolutt ikke min favoritt treningstur, men må man så må man.
Men i helgen var det fantastisk å være ute! Siden jeg var "alenemor" med Boy valgte jeg løpeskoene. Kan ikke fordra å gå på ski med ham, han løper altfor fort for pinglen meg. Derfor ble det løpetur på oss. Og det var så deilig å være ute, løpeforholdene var supre og alt var perfekt! Og det ble  22,5 km som gikk utrolig greit. Søndag ble det imidlertid skitur under ikke helt like perfekte forhold. Dvs været var helt topp, men skiløypene var ikke helt perfekte der vi gikk. Det ble nå likevel 25 km og det var uansett godt å være ute.
Det går mot lysere tider og det er derfor lettere å ta langturer. Men for meg handler det om å trene etter kroppens signaler. Jeg kan ikke slavisk følge en plan, må ta i hardt når kroppen sier det er greit og ta det med ro når den sier det. Trener ganske variert for tiden, både styrke, yoga, løping og ski. Samlet må jo dette gi resultater!


mandag 26. januar 2015

Skiføre

Siden jeg har meldt meg på Fredagsbirken må jeg jo ha noen mil i beina på ski. Samtidig tenker jeg på vårens/sommerens løp og tenker at jeg må ha flest mulig mil i løpebeina. Ikke så lett å få til nok av begge deler!
Denne helgen (som forrige helg) var vi sosiale på lørdag kveld. Vi får likevel til en treningstur på lørdag formiddag. Sist helg ble det løpetur, denne lørdagen ble det skitur. Ikke det beste skiføret akkurat med +2 og regn i lufta! Bjarne har zeroski og selv de iset. Vi brukte vel omtrent en halv time på de to første kilometerne. Måtte smøre to ganger og først da hjalp det på feste, men til gjengjeld iset det. Men det var fin temperatur, nok snø og i det hele tatt en fin dag. På veg hjem byttet vi ski, da hadde vi skrapet av smøringen på mine fordi det var helt håpløst med ising, men da ble det selvsagt ikke feste! Bjarne har jo Boy og får litt drahjelp. Så mer enn 2 mil ble det ikke, da bar det rett hjem til grytene for å gjøre i stand til besøk.
Når vi har hatt besøk på lørdag er vi som regel slitne på søndag etter en litt for sen kveld og det frister ikke å kjøre kroppen hardt denne dagen også. Derfor ble det bare en rusletur. Det er imidlertid godt det også, solen skinte og det var i det hele tatt en flott dag.

Jeg har kjøpt meg nye joggesko for gavekortet jeg fikk fra Yt. Og det forplikter det også! Måtte til G-sport på Byporten for å få tak i de jeg hadde bestemt meg for: Adidas Supernova Glide 6. Ikke alle har str 4 merkelig nok. Føret ute nå er imidlertid piggsko så det spørs om jeg ikke må prøve de på mølla for å få brukt dem så snart som mulig. Er jo moro med nye sko!
I kveld blir det Runners trening, men regner med at jeg må bruke Sarva piggskoene mine. Har ikke lyst til å sette pigger på helt nye Adidas!

mandag 19. januar 2015

En oppmuntring

Av og til trenger en løper litt oppmuntring. Noe nytt utstyr pleier da å være midt i blinken. Når man attpåtil kan få dette til uten å gripe dypt i lommeboka virker det enda mer som en vitamininnsprøytning! Og hva passet da bedre enn å få en gavesjekk i posten på nyåret:

https://www.facebook.com/TINE.YT/photos/a.384132807150.166239.281752757150/10152558491002151/?type=1

Jeg ble sponset av YT med et gavekort på 1000,- kr til å kjøpe joggesko for. Så nå får jeg jakte rundt i en G-sport butikk etter egnede, nye løpesko. Ikke den kjedeligst butikkrunden det!
Ellers er det piggsko føre for tiden, både på fortauene og i skogen. På lørdag ble det en løpetur i Østmarka. Forresten overraskende mye snø der så det var ganske tungt. Men likevel piggskoføre mange steder. Selv om piggsko ikke er mitt favorittutstyr, er det helt nødvendig. Kanskje har det en sammenheng med at mine Sarva er ganske tunge og et nr for store. Muligens burde jeg investere i noen nye, men skoene er ikke slitt og de har bra pigger. Da sier min fornuft meg at det ikke kan forsvares å kjøpe nye!

Nytt år betyr å planlegge hvilke løp man skal være med på. Foreløpig har jeg meldt meg på fredagsbirken på ski, Sentrumsløpet og Råskinnet. Birken og Nordmarka Skogsmaraton står for tur og selvsagt blir det deltagelse i både ABIK og UKI karusellen. Da er våren fulltegnet!

onsdag 14. januar 2015

Nytt år - nye muligheter

Nytt år - nye treningsmuligheter! 2015 er allerede godt i gang og treningen fram mot nye mål likeså.

Etter å ha gått ca 30 mil på ski i juleferien var det litt tungt å komme i gang med løpingen igjen. Det gikk likevel overraskende fort å få beina i løpemodus, det var kroppen som var treg. Styrketrening og yoga er imidlertid i rute, nå gjelder det å få inn mengde på løpeturene.
Lørdag skulle vi få oss en langtur, men selvsagt måtte dette skje før sendingene med skirenn begynte på TV! Og da hadde like selvsagt ikke brøytemannskapene rukket å brøyte på gangvegene. Du verden, så tungt det var! Det var bare å trøste seg med at det ble litt ekstra trening. Etter 13,5 km var tiden vi hadde til rådighet brukt opp, det samme var kreftene.
I travle tider hvor det ikke blir tid til løping på kveldstid er det godt å ha møllene på Centrum Athletica. Jeg er ingen fan av mølleløping, synes tvert i mot det er ganske kjedelig! Men jeg klarer å motivere meg til å løpe 5 km om morgenen før jobb dersom det er den eneste muligheten jeg har til å få meg en økt den dagen.
Det jeg ikke klarer å motivere meg til er å dra til Sessvoll kl 11 en søndag formiddag for å løpe sammen med ultraløperne. Så kjære ultraløpere: jeg skulle gjerne hatt en løpetur sammen med dere. Syntes det var så trivelig med den turen jeg hadde med dere desember 2013. Har tenkt lenge at det kunne vært moro, men motivasjonen og orken svikter. Lørdag kveld er ofte tiden for sosialt samvær og da blir det gjerne litt sent. Og jeg trenger søvn! Med full jobb, opp før kl 6 hver dag og trening på ettermiddagen må jeg innrømme at kreftene ikke alltid strekker til alt jeg gjerne vil. Kanskje merkes det at en ikke er 20 år lenger heller.... Jeg har alltid vært av dem som har mer overskudd og energi enn de fleste, men selv jeg merker at jeg har begrensede ressurser å ta av. Dermed må treningen legges opp etter energinivå.
Har grublet litt på om jeg skal legge til noen nye mål dette året. Konklusjonen ble imidlertid at jeg heller skal prøve å forbedre tidene mine i de løpene jeg har deltatt i noen ganger før. Det største målet det første halvåret er Nordmarka Skogsmaraton.
Et lite lyspunkt er at jeg fikk et lite Yt-bidrag: 1000 kr i gavekort til å kjøpe joggesko som skal brukes til å sette en personlig rekord. - Hurra  - jeg som ikke pleier å vinne noe særlig! - Og da må jo dette bare bli på Skogsmaraton!
Dermed må treningen de neste 5 månedene planlegges og systematiseres!