mandag 31. mars 2014

Påskestemning på fjellet




Det blir dårlig med lange løpeturer i helgene når det er så fint på fjellet som det var i helgen! Da blir det isteden rusleturer på ski, langt innover fjellet. En god rast i solen hører også med, matpakke og termos like så. At det går an å rusle utenom løypene legger heller ingen demper på lykkefølelsen. For det gir virkelig lykkefølelse å oppleve dette: sol, vindstille, super løyper, perfekt utenfor løypene og masse blide skiløpere! Kan ikke beskrives med ord. Bildene forteller en del, men det må oppleves!
Så får heller langturen med joggesko legges til en kveldsøkt.
For tiden er jeg litt vårslapp og har begynt med tilførsel av jern. Imidlertid har jeg også gått til det skritt å bestille time hos legen for å få bekreftet at det er det som gjør at jeg er så utrolig trøtt for tiden. Overskuddet blir fort spist opp av lange løpeturer etter jobb. Veldig irriterende for meg som vanligvis har en del overskudd. Men det er jo egentlig en bagatell, verden er full av annen elendighet  så jeg skal ikke sutre. Det er bare å nyte våren, lengre og lysere dager og være mest mulig ute!

onsdag 26. mars 2014

Treningstørke?

Nei da, her er det ingen treningstørke! Her trenes det for fullt, som vanlig! Jeg har vært heldig i vinter og ikke hatt sykdom av noe slag. Bank i bordet! Det eneste jeg sliter med, er å få nok søvn. Har begynt å ta floradix igjen, kan visst trenge en runde med flaska hver vår. Lurer på om jeg kanskje skal ta en tur til legen og få sjekket tilstanden, men det blir vel med tanken (som vanlig). Etter en runde med dette stoffet pleier det å bedre seg.
 
 
I helgen hadde Runners-gjengen sin vanlige Hornsjø tur. Da blir det skiturer, badstue, sosialt samvær og dansing på kvelden. En veldig trivelig helg! Jeg er stort sett på hytta hver helg for tiden og det blir derfor en del skigåing. Håper på at jeg på den måten blir sterk i kroppen og opparbeider kondisen. Problemet er at langturen på beina må legges til en kveld i uka. Det har vært litt tungt i vinter når det er mørkt og trist, men jeg har kommet meg ut hver eneste tirsdag gjennom hele vinteren. Turen har vært enten 13, 16 eller 2 mil. Og i går fikk jeg endelig en 2 mils tur igjen! Nå er det jo bare en nytelse å løpe om ettermiddagen. Det er lyst helt til kl syv og langturen er derfor unnagjort før det. Neste uke skal jeg legge turen til skogen for første gang i år. Gleder meg allerede!

mandag 17. mars 2014

Fredagsbirken 2014


Ja, så er fredagsbirken 2014 historie!
Vi, Helen og jeg, stilte på Rena kl 7. Da skulle vi ha god tid. Hentet først startnr i Birkenhallen. Der var det utdeling av bøker om birken, litt historie, noen fortellinger og resultater. Veldig interessant lesing. Godt vi slapp å bære med oss disse bøkene, det ble sikkert 2 kg! Feste brikkene (ja, det var to, den vanlige og en til testing), startnr, dobesøk etc.
Skiene var preppet etter alle kunstens regler av couchen Bjarne, men festesmøringen måtte vi legge selv før start. Lettere sagt enn gjort for to som ikke er spesielt flinke til dette! Swix tips var to forskjellige klistertyper. Men ett lag med klister foruten sprayklister var allerede lagt. Skulle vi ha på enda mer klin? Helen lurte på om vi ikke skulle spørre noen av de garvede, eldre birkebeinerne. "De er ikke her" sa jeg. "De går ikke før i morgen"! Og etter en rask titt rundt seg var Helen enig. De andre var like mye amatører som oss.
Ok, vi la på et tynt lag (altfor tynt skulle det vise seg) til med Rhode lilla klister som vi hadde fra før. Klokken ble 8 og det var bare å finne bussen for å komme seg til startområdet. Vi snek nok litt i køen der, kastet oss på den første bussen. Min start var kl 8.30 så det begynte å haste. Ankom området 8.17 Et dobesøk til - heldigvis ikke kø på fredagsbirken - og løpe til start. 2 minutter igjen! Det var bare å hive seg inn i sporet i bakerste rekke. Og pang, starten gikk! Litt køgåing til å begynne med før det løsnet. Shit, jeg hadde jo ikke feste! Det siste Bjarne sa: stopp og legg på smøring hvis du har bakglatte ski! Men jeg kan da ikke stoppe med èn gang? Det blir sikkert bedre etter hvert..... Men nei, etter 4 km begynte armene å bli visne og det var bare å bite i det sure eplet. Vottene var våte av svette også, greit å bytte til hansker. Et nytt, tynt lag med klister. O-la-la feste i 5 km! Båndet til startnr gikk opp, men hadde ikke tid til å fomle med det. Kastet meg ut i løypa igjen, men da hadde pulje 2 kommet og det ble litt køgåing igjen.
Armene fikk virkelig kjørt seg og jeg klarte ikke å gå ordentlig, teknikk kunne jeg bare glemme å tenke på. Da det var igjen 25 km stod en kompis som kunne hjelpe meg. Han skrapet av islaget - ikke rart det ikke var feste! - og la på festesmøring: VR70. Da fikk jeg ny motor! Det hjalp i 10 km omtrent, ikke verst det. Da var jeg på Sjusjøen og det er mye nedover. Jeg har aldri vært så glad utforkjøringer noen gang, jeg som er litt pinglete der syntes jeg var tøff og kjørte ganske bra. Måtte imidlertid bremse litt, mannfolkene suste forbi og ramlet som fluer. Heldigvis klarte de å samle ski og staver inntil seg slik at vi andre kunne kjørte forbi på begge sider. Det så ut til at det gikk bra med dem, men noen skrubbsår i ansiktet fikk flere av dem.  2 km før mål var skiene helt blanke, dårlig med spor og dødssliten kropp. Jeg var nok ikke alene om å ha det slik, noen stoppet for å legge på feste. Men 2 km før mål, nei det var bare å kreke seg inn. Nær mål stod Bjarne og Boy og heiet og aldri har jeg vel vært så glad for å passere målstreken! Gråten i halsen, stiv som en stokk (det synes på bildet) og vondt over alt! Men glad for å ha gjennomført! Og tross alt hadde det vært en fin tur over fjellet. For det meste sol, kun litt vind, bra sikt og passe med folk i løypa. Matstasjonene varmer tilgjengelige enn i fjor, jeg fikk i meg passe med næring og alt utstyret fungerte greit.
Neste år skal jeg gå flere langturer, gå mer på rulleski og ha med couchen til start slik at han kan smøre for meg! Et slikt krav må vel en birkebeinerkvinne kunne kreve?
Og tiden, vel ikke så mye å skryte av, men ett minutt raskere enn i fjor: 5.26.42
Neste år blir det 5 timer blank!

onsdag 12. mars 2014

Fredagsbirken

Spørsmålet for tiden er om jeg er klar for fredagsbirken!? Jeg stod over Inga låmi i år, hadde ikke meldt meg på heller. Jo da, jeg har gått en del på ski når vi har vært på hytta. Men det har blitt dårlig med langturer etter jul. Det har ofte vært tåke og sterk vind de gangene vi har vært der og løypene har blåst igjen. Man legger ikke ut på langtur innover fjellet da.
På lørdag ble det en herlig tur i Romeriksåsen. Vi kjørte til Gjerdrum og der var det fine løyper på skogsbilvegen innover. Men løypene innover i terrenget over myrene mot Årstadvangen var temmelig fuktige og fristet ikke. Vi tok isteden av litt høyere opp og gikk en runde på fast snø, men uten spor. Dette ble det ikke trening av akkurat, heller som en fin påsketur. Manglet bare termosen med kakao! Slike turer er jeg veldig glad i, det er avstressende og gir en fin naturopplevelse. Men trening blir det ikke!
Jeg satser imidlertid på at grunntreningen er der og at jeg derfor vil klare de 5,4 milene over fjellet.....
Hvis været holder blir det uansett en fin tur! Så nå er det bare å pakke sekken og bagen og gjøre klar skiene. Fredagsbirken: Here I come!

mandag 3. mars 2014

Skitur med UiO

Torsdag var det tid for den dagen i året jeg får betalt for å gå på ski. Det er jo helt fantastisk og jeg forstår aldri hvorfor ikke flere benytter seg av denne sjansen! I år var det kanskje ikke så rart at vi ikke ble så mange. Det pleier å være 3 busser med ivrige skiløpere, mens det i år kun var èn. Vanligvis går turen fra Stryken via Hakloa til Kikut og deretter enten til Sognsvann eller Frognerseteren.
Siden det ikke er trygt å gå på vannene ble starten denne gangen lagt til Sørkedalen. Mens vi kjørte innover dit så det ikke akkurat ut som det var skiføre akkurat. Jordene var bare klattvis dekket med snø. Det verste jeg vet er harde, isete løyper. Trøsten i år var at jeg helt sikkert ville slippe dette, spørsmålet var heller hvor våt man kom til å bli på beina! Har jo hørt historier om sørpelag og vann til langt oppå ankelen. Derfor var overraskelsen stor over at det var såpass bra som det var.
Siden smøreren min er på ferie på Nordseter og jeg helt har sluppet taket i den kunsten der, falt valget på det eneste paret med zeroski vi har, altså smøreren sine. Og disse var nok for stive for meg slik at jeg ikke tro de skikkelig ned. Ikke har jeg super god teknikk heller, og jeg slet derfor med bakglatte ski. Og jeg har jo forstått såpass at man ikke legger på smøring på slike ski, så derfor ble det mye bruk av armene. Turen til Kikut gikk bra, som nevnt overraskende bra føre. Snøen var veldig fuktig så de som hadde klister under hadde gjort et bra valg. Vi unngikk vannene og gikk derfor i løyper som ikke var like godt oppkjørte over alt, men totalt sett en bra tur. Siste par-tre hundre meter på beina på en veg. Jeg slo følge med både kjente og ukjente undervegs. Hyggelig å prate med kollegaer og hyggelig å bli kjent med folk fra andre fakultet.
Kakaoen og gulrotkaka på Kikut smakte like fortreffelig som alltid!
Vegen ned fra Kikut var jeg ikke sikker på, har alltid gått over vannene. Jeg var derfor avhengig av å slå følge med noen som hadde peiling på vegen. Vi var fire stykker som dro fra Kikut sammen, men våre veger skiltet etter en liten stund. Noen ville ta vegen om Frognerseteren, men det fristet ikke med mange oppoverbakker med såpass bakglatte ski. Jeg slo derfor følge med en kar fra fysisk institutt og vi skled helt ned til Sognsvann uten problemer! Ikke ble jeg nevneverdig våt på beina heller. Og det var akkurat passe føre til at jeg torde å skli ned bakkene uten nevneverdig bremsing.
En herlig tur som gikk ganske kjapt for seg så bilde ble ikke tatt før etter at jeg kom hjem. Foreviget meg selv med et fornøyd smil om munnen.
Antagelig er dette siste skituren på hjemmebane, mildværet vil helt sikkert smelte det som er igjen av snø og skiføret vil bare bli dårligere og dårligere.