tirsdag 28. april 2015

Sentrumsløpet 2015

Tja, hva skal jeg si? Jeg løp 3 minutter dårligere enn sist, som var i 2013. Selvfølgelig er jeg jo ikke fornøyd med det! Men jeg løp jo med den energien jeg hadde, det var tungt og slitsomt, men gikk altså ikke fort nok. En hard start gjør at jeg må ta det litt med ro i begynnelsen ellers går det i hvert fall helt galt.
Men så får jeg stikke fingeren i jorda og tenke etter hva tids økningen skyldes. Jeg har gått mye på ski i vinter, men stort sett løpt 2 ganger i uken. Intervalltreningen har det imidlertid ikke vært noe særlig fart i, kroppen har vært tung og treg. Ellers har jeg vært frisk og har bare vært forkjølet èn gang. Men jeg blir jo ikke yngre med tiden, jobber full tid og står opp tidlig. Kanskje driver jeg kroppen for hardt? Skal jeg være snillere med meg selv tro? Eller kanskje jeg er for snill mot meg selv og ikke presser meg for hardt på intervalltreningene? Jeg trenger i hvert fall både litt mer fartstrening og flere langturer. For løpene står i kø! I kveld er det bedriftskarusellen (ABIK) sitt første løp på Kjeller. Det er en kort lidelse, kun 2,8 km. Ikke min favorittdistanse. Men får ta det som trening og forsøke og presse meg maks! På lørdag er det Råskinnet og det er verre. Hvorfor i all verden melder jeg meg på slike grusomme løp? Hm, jeg kan kanskje fortelle det på lørdag ettermiddag.
Uansett, jeg elsker å trene og er veldig glad i å løpe. Blir rastløs og urolig hvis jeg ikke får løpt et par dager. Og nå er det vår og lysere om kvelden, muligheten for fine løpeturer om kvelden er absolutt til stede!

mandag 20. april 2015

Konkurransesesongen er i gang!

(Bildet er lånt fra UKI sin Facebookside).
Et sikkert vårtegn er at løpekonkurransene er i gang! For min del var debuten i UKI karusellen på Jessheim på lørdag. Det første løpet var 3 km på veg. En ganske kjedelig løype egentlig, men jeg forstod at arrangørene vil prøve å ha en løype de kan ha hvert år og det er ikke sikkert det er snøfritt i terrenget rundt såpass tidlig på året vanligvis. For rundt stadion her er det et flott skogsterreng det er supert å løpe i og heldigvis går de andre løpene der.
Men dette løpet gikk altså på asfalt og avsluttet med ca 300 meter inne på banen. På bildet går starten for damene og alle ser dypt konsentrert ut! Vi er ikke så mange som du ser, og det er synd for dette er et flott arrangement. Og som sagt går flere av løpene i terrenget rundt stadion på myk skogsbunn.
Jeg synes jeg ikke helt har kommet ut av skimodusen enda, at beina er tunge og kroppen dorsk. Jeg hadde derfor ingen andre forhåpninger enn å komme under 15 minutter. Motvind var det også i deler av løypa og det gjorde det skikkelig tungt. Selv inne på banen de siste 200 meterne var det motvind.
Tiden ble 14.16 og jeg er godt fornøyd med det. Jeg er ikke spesielt rask og slike korte løp er et pes synes jeg.
Jeg fikk med meg klassevinner premien min fra i fjor, en Poul Pava skål. Skikkelig fine premier i denne karusellen! Deltagerpremien er hardangerbestikk.
Nå er jeg i gang! Det gjelder å få trent mellom alle løpene, ikke alltid så lett å få til langturer. Søndag kom jeg meg ut og løp 15 km, var veldig fornøyd med det.
Onsdag er det Fjellhamarstafetten hvor jeg har sagt jeg kan være reserve. Lørdag er det Sentrumsløpet og det blir verre, 10 km på asfalt! Likevel synes jeg det er et fint løp, mye folk både i og utenfor løypa, sosialt og trivelig. Dessuten samling av Runnere etterpå. Vi går gjerne ut og spiser etter løpet og det er veldig hyggelig.

tirsdag 7. april 2015

Tilbake til hverdagen

Ja, så er det slutt på ferien for denne gang. Påskeferien har som vanlig blitt tilbragt på hytta på Nordseter. Planen var mange og lange skiturer samt å prøve seg på noen løpeturer om morgenen og dertil en del yogaøkter. Og hvordan gikk det? Det startet bra, 1-2 yogaøkter om dagen og en lang og fin skitur pr dag. Løpeturen om morgenen fristet ikke helt, litt gruff i kroppen og litt løst i løypa. Den 4. dagen smalt det: forkjølelsen var et faktum. Deretter var det av og på annen hverdag omtrent. Været var så fint, men med en liten trekk i lufta var det perfekt å være på tur, men litt kjølig å sitte i hytteveggen. Dermed var ikke valget så vanskelig: ut på tur! Muligens var ikke kroppen helt enig i disse turen, kanskje ville den heller ha ro? I hvert fall ga den meg en fryktelig hoste som igjen gjør at jeg er støl i brystbeina enda. Siste dagen tuslet jeg av gårde, måtte stoppe og hoste med jevne mellomrom, men det var da så deilig å være på tur! Til slutt sier Bjarne at nå tar vi korteste veg tilbake, dette er bare tull. Og jeg tuslet lydig etter (heldigvis, var vel egentlig glad for at noen tok avgjørelsen for meg) og falt sammen på sofaen da vi kom tilbake. Men jeg var da ikke sliten?
Når du nesten ikke klarer å snakke fordi du hele tiden blir avbrutt av hostekuler sier det seg muligens selv at kroppen trenger ro? Kanskje er jeg treg til å ta signalene...  
Jeg pleier "alltid" å løpe langtur 2. påskedagen og det var selvsagt planen i år også. En lang, fin tur i skogen på bortimot 3 mil. Fornuften sa meg at det antagelig ikke var så lurt, kanskje jeg burde gi kroppen noen dager til restitusjon for å bli helt bra? Merkelig nok klarte jeg å holde meg i ro, tv var til god hjelp. Mange fine programmer jeg hadde tatt opp i påsken fikk jeg i hvert fall sett.
Ok, så skal jeg avstå fra trening i dag også. Men hvordan går det med opptrappingen mot maraton og andre løp framover da? Jeg har fått en del langturer på beina siden jul, men ikke så mange og lange som jeg burde, synes jeg. Langturene har mest foregått på ski og det vet jeg ikke er godt nok i min opptrapping til maraton. Men det er enda 10 uker igjen til Nordmarka skogsmaraton (hjelp, ikke flere!).  Nå får jeg først gi kroppen en sjanse til å hente seg inn igjen, så får jeg legge en ny plan.