fredag 29. juni 2012

Trening i ferien

Nå er det snart ferie og gjett hvor jeg skal?! Hytta selvsagt. Det beste stedet på jorden. Men jeg skal også gå fra hytte til hytte og da gjelder det DNT hytter, 1 uke i Dovrefjell og 1 uke i Stølsheimen. Det blir spennende, helt nye områder.
Ellers går treningen omtrent som normalt denne uken, bortsett fra langturen. Isteden var det RBIR karusell i Fetsund. Det gikk greit, men i går hadde jeg en super intervalløkt med Runners hvor jeg virkelig kjente at jeg kunne ta i og det uten å komme helt i åndenød. En herlig følelse! Riktignok ble lårene ganske tunge og vonde etterpå, men såpass bør man vel kjenne det.
I ferien blir det helt sikkert trening, som det pleier å bli! Da satser jeg på langturer. Bl.a. skal jeg løpe gjennom birkebeinerløypa. Det blir spennende å prøve den nye traseen. Den skal være merket står det, så da må det gå an å prøve. Nå er jeg påmeldt også, men kanskje blir det ultrabirken neste år?
God ferie alle sammen. Oppdatering om birkebeinerløypa kommer etter ferien!

tirsdag 26. juni 2012

Mestringsfølelse

Når jeg leser Astrid sin beretning på http://lopeguri.blogspot.no/ om å være litt høy på seg selv etter en maraton, kjenner jeg meg veldig igjen! Det ga en utrolig mestringsfølelse, nå er det ingen grenser for hva jeg kan mestre - jeg har tross alt klart å løpe en krevende maraton! Hvilken herlig følelse! I tillegg har jeg fått masse gode tilbakemeldinger og gratulasjoner, utrolig moro.
Men hverdagen innhenter en jo, og den kan være krevende nok og bringer en ned på bakken igjen.
Siden jeg har fått så mange advarsler om å starte for hardt og for tidlig med trening etter å ha løpt en maraton, har jeg valgt å ta det veldig med ro. Jeg har ikke hatt verken vondter eller vært støl, men har kjent meg sliten når jeg går i trapper. Søndag, mandag og tirsdag var derfor helt hviledag. Jeg stod over 1500 meteren på Lillestrøm i RBIR karusellen, men var der og så på alle som spurtet rundt på banen. Onsdag tok jeg en liten styrkeøkt og torsdag en liten, herlig løpetur i skogen! Kjempe godt! Så ble jeg forkjølet og da ble det tre dager uten trening. Godt den forkjølelsen ikke kom en uke tidligere!
Men mandag var jeg klar for trening igjen. Selv om nesa var tett, kom jeg meg ut på løpeturen med gutta i abeidstiden. Litt tungt i starten, men så løsnet det. Deretter var det trening med Runners om kvelden. Stod imidlertid  over intervalltreningen og tok noen stigningsløp isteden siden det er RBIR karusell dagen etter. Denne gangen er det skogsløypa i Fetsund som står for tur. Den gleder jeg meg til, liker slike løyper. Så får vi se hva kroppen orker.
Jeg er i hvert fall veldig forundret over hvor gode beina  har kjentes etter løpet. Men jeg har lest at man kommer seg fortere etter et skogsmaraton enn etter en maraton på asfalt og det stemmer nok.
Snart er det ferie og den starter med 14 dager på hytta. Gleder meg til langturer der og muligens en gjennomløping av den nye traseen til birkebeinerløpet.

mandag 18. juni 2012

Vel gjennomført!


Så er eksamen over! Jeg følte det i hvert fall  slik på forhånd: endelig kom den store dagen hvor jeg får testet om forberedelsene er gode nok.
Dagen startet jo ikke helt bra: regnet bøttet ned. Da vi parkerte på Sognsvann kl 10 fløt vannet på parkeringsplassen. Da er det enda verre å finne ut hva man skal ha på seg. Men da slusene stengte 15 min før start og det nesten var så solen stakk fram, var valget klart: min nye, lange 2xu bukse og lang, tynn Ullvang genser. Et perfekt valg! Tok også ullsokker fordi jeg tenkte at blir jeg våt på beina er det best med ull. Imidlertid har jeg aldri løpt med ull i disse skoene og da jeg begynte å kjenne tendens til gnagsår etter 2-3 km ble jeg litt engstelig. Tenkte som så at jeg får slutte å tenke på det så går det sikkert over, og jammen gjorde det det også. Ingen tendens til rødhet en gang etterpå. Skoene var perfekte de også, lette og fine. Ellers hadde jeg med drikkebelte med 4 småflasker fylt med blåbærsaft. Drakk bare 1 1/2 av dem, ellers vann på drikkestasjonene og noen slurker cola på slutten. Jeg hadde også med Brixit barer og klarte å spise 2 av dem. Planen var å spise en på henholdsvis 1, 2 og 3 mil, men da jeg nærmet meg 1 mil orket jeg ikke tanke på å spise. Men vet jo at jeg må få i meg noe, så den første gikk ned før 2 mil i hvert fall. Og dette fungerte veldig greit, maven tålte det og ingen vondter av noe slag. Utrolig avslappende stemning før start: skravling og hyggeprat. Muligens hadde de som hadde stilt seg helt først det litt anderledes. Så gikk starten og vi var i gang. Herlig! Jeg fokuserte på å ta det med ro og ikke brenne kruttet for tidlig. Etter en stund fant jeg ut at jeg lå på ca 6 km/t fart og regnet da ut at jeg ville klare 4.15. Et greit mål å prøve seg på. Og jeg synes bakkene var lange og mange! Imidlertid gikk det litt lettere etter hvert og jeg regnet med å holde tiden med litt margin. Bjarne var couch undervegs og kom med oppmuntrende tilrop til både meg og andre i løypa. En del hyggelig prat også, bl.a. med ei dame som bodde i Stavanger og som også løp sin første maraton. Hennes venninne måtte gi seg etter 2 km pga strekk. Da vi nærmet oss vendepunktet møtte vi de som lå foran oss i løypa. Flere kjente dukket opp der og alle så friske og spreke ut. Noen var mer fokuserte enn andre og hadde nok en tid de skulle nå. Jan Sverre (min utfordrer) så også sprek ut og var bare 5 min etter meg fant jeg ut.
Endelig kom vendepunktet og det føltes bra. Etter litt kom skiltet "halvmaraton" og da slo det meg at skulle jeg løpe like langt som jeg allerede hadde gjort! Puh, jammen er en maraton lang! Men jeg kjente meg utrolig frisk og sprek. Har egentlig vært mye mer sliten under birkebeinerløpet, spesielt siste gangen. Så kom det en regnskur og jeg var glad jeg hadde langermet ull og slapp å bli så kald. Ble imidlertid fryktelig kald på hendene og da var det godt å ha couchen som kom med vanter til meg! Løp med disse i noen km før jeg ga dem tilbake, god og varm på hendene. Den siste mila var tung for beina, men godfølelsen var der i grunnen hele tiden og jeg tenkte aldri noen gang på at dette er første og siste gang. Nei, tvert i mot: jeg tenkte at dette må jeg være med på neste år også! Ved ca 28 km kom stipartiet på omtrent 2 km. Og det føltes herlig å få bruke beina på noe annet enn grus, det løsnet litt i den stive muskulaturen. Det var imidlertid en del som strevde litt her, og jeg suste forbi dem. Skulle gjerne vært flere slike partier for min del, men tror det fort kunne blitt litt trangt.
Vel ute av skogen stod Adelheid og heiet. Utrolig hyggelig å få litt oppmuntring. Hun syklet litt ved siden av meg og forsikret meg om at jeg snart var på Ullevålseter og da ble det nedoverbakker. Rett før Ullevålseter dukket Solbjørg opp og hun løp ved siden av meg opp siste kneika. Slike gester betyr mye, gir litt ekstra energi. Men jammen ble det oppoverbakker etter Ullevål også. Puh, når kommer disse nedover bakkene da? Da de endelig kom, føltes det veldig befriende. Det var bare å la beina gå og henge med.
Det øverste bildet er tatt på slutten (og jeg ser da ganske sprek ut fremdeles?)da jeg løp innspurten sammen med en kar jeg møtte undervegs. Han fikk oppmuntring av Bjarne og hang seg på. Etterpå takket han meg for følget og den inspirasjonen det gav ham. Damen som bodde i Stavanger ba meg hilsen til mannen og takke for oppmuntring under løpet. Og mange takket ham direkte, så det er tydelig at folk setter pris på positive tilrop undervegs. Derfor syntes Bjarne det var kjempe moro å være couch og han stiller gjerne opp til neste år!
Og tiden? Jo, den ble 4.09 og holdt til en 4. plass i klassen ... - av 5... Men, jeg er godt fornøyd med debuten og følte at dette bare var positivt hele vegen. Nøt turen, traseen og stemningen. Et flott arrangement: mange bra matstasjoner, hyggelige funksjonærer og bra merking. Ingen ting å klage på! At jeg ikke hadde skjønt at de to merkelappene på startnr skulle rives av ved start og mål er jo min egen feil.
Beina var ganske tunge etterpå, men jammen klarte jeg å kreke meg til Lillestrøm for å utbringe en skål med Jan Sverre som spanderte Chablis. For han kom jo (selvsagt) inn leeeeenge etter meg!
Neste år utfordrer jeg Marit K. til å bli med på løpet!
Om min neste utfordring? Må bli Nordmarkstraveren 1.september. Så jeg må bare fortsette med langturene jeg har blitt så glad i!

torsdag 14. juni 2012

Jeg vant!

Jammen vant jeg ikke et Ayami antrekk etter løpeturen med Rachel! Jeg pleier da ikke å ha slik vinnerlykke! Og da de sa et antrekk,  tenkte jeg det kanskje betydde et plagg. Det var for godt til å være sant at det skulle være noe mer. Men jo da, i går kunne jeg hente i posten en hel pakke som inneholdt jakke, en singlet, en topp, capri og to par sokker! Wow, det ble jo reneste julaften! Blir så barnslig glad over slike overraskelser.
Både toppen og singleten passet helt perfekt, det var heldigvis andre typer enn de hadde i butikken - de passet meg jo ikke så veldig bra. Jakken var str XS og den satt bedre enn str S som jeg prøvde i butikken. Riktignok litt trang over skuldrene så jeg kan ikke ha så mye under, men det er en fin, supertynn jakke de gangene man har behov for det. Og det beste er at tøyet er så fint at man jammen kan bruke det når man ikke trener også! Gleder meg til å ta det i bruk.
Onsdag hoppet jeg over styrketreningen. Lader skikkelig opp for tiden og føler jeg samler krefter! Håper det blir riktig mange av dem slik at jeg kommer meg gjennom turen på lørdag. Lykke til ønsker jeg dere andre som skal løpe der! Vi sees!

tirsdag 12. juni 2012

Kulturopplevelser


Sist torsdag var jeg i Gyldendal forlag i forbindelse med utgivelsen av Camilla Lâkberg sin siste bok: Englemakersken. Der var det også noen kulturelle innslag slik som Bettan som sang for oss. Det var Helene Uri som intervjuet Camilla og det hele var veldig artig å høre på. Jeg er stor fan av både Helene og Camilla og derfor var det moro å høre disse sammen. I tillegg var det både champis, tapas og vin i tillegg til en goody bag med både body lotion, parfyme og de to første bøkene hennes i en samlebok. En artig kveld! Greit med litt avveksling fra løpingen.
Men jeg fikk meg selvfølgelig en løpetur først: en tur opp i Frognerparken med to runder der.
Lørdag tok jeg en rolig, kort tur i Østmarka på knappe 14 km. Det var utrolig herlig å kjenne at dette virkelig  føltes som en kort tur og at jeg hadde mye å gå på. Mandag ble det en liten runde i arbeidstiden i tillegg til en pen økt med Runners på kvelden. Tirsdag er det UKI karusell med 1500 meter og onsdag litt styrke for overkropp. Tenker jeg tar en tur på Runners trening torsdag også, men det vil bli en veldig rolig og kort økt. Håper dette er passe opplading eller nedtrapping til lørdagens økt.
Nå er jeg fryktelig spent på hvordan det vil gå! Håper inderlig vi slipper regnvær, tror det kan bli fryktelig kaldt dersom jeg blir våt tidlig i løpet. Bjarne skal være syklende couch så jeg kan kanskje få en tørr genser av ham etter hvert i så fall. Jeg aner rett og slett ikke hva jeg går til, har jo aldri i mitt liv løpt så langt før!
Men nå får det briste eller bære, jeg satser på å få en fin opplevelse og komme meg i mål i hvert fall under fem timer. Så blir det en stor bonus jo nærmere fire timer jeg er!

torsdag 7. juni 2012

Løpeskjørt

I går skulle jeg altså løpe med Rachel Nordtømme og Løplabbet. Det stod at de 30 første som meldte seg på var med i trekningen av tre Ayami antrekk. Jeg regnet med at det kom en haug med løpevillige damer.
Og så møtte det opp 6 unge jenter! Javel, det var altså jeg på 53 og 6 unge jenter samt Rachel og en av damene som er ansatt på Løplabbet. Når jeg først var der, måtte jeg jo bare være med! Jo da, det ble en fin løpetur gjennom Slottsparken samt noen stigningsløp, kneløft mm på Universitetsplassen. Rachel var ei kjempe trivelig jente, småpratet litt med alle og det ble derfor en hyggelig tur også. Så tilbake til butikken hvor vi fikk utdelt hver vår banan og YT restitusjonsdrikk. Deretter var vi klare for en titt på kolleksjonen. Jeg hadde sett på alt dette for et par dager siden da jeg kjøpte meg sko, men nå prøvde jeg både skjørt og tights. Falt pladask for løpeskjørtet! Jeg har lenge ønsket meg et skjørt og nå endelig kom anledningen. Det var råstilig med den mønstrede knetightsen under så det kan godt hende at jeg unner meg det også senere. Dette skjørtet hadde ikke bukse under som jeg har sett at enkelte andre har.Det er kanskje en ulempe? En er vel avhengig av å ha noe under, enten capri eller shorts. Men lekkert var det og jeg gleder meg til å løpe med det. Det var mykt og behagelig i tillegg til at det kan brukes på begge sider.
Jakken satt veldig godt på Rachel, men på meg ble den posete. T-skjorten satt heller ikke pent på meg og singleten hadde for trange armåpninger. Jeg har nok litt kraftigere armer enn Rachel,de har antagelig blitt litt større av all styrketreningen i vinter tror jeg. Burde kanskje ha prøvd en str større, får gjøre det neste gang jeg er innom. Men skjørt og tightsen falt altså i smak.
Vi fikk ikke vite hvem som vant, det skulle vi få mail om i etterkant. Men sjansen er i hvert fall større med bare 7 løpere enn med 30!
Jeg fikk også innviet Mizuno skoene mine og de var virkelig behagelige å løpe i. Håper de blir bra også i Nordmarka neste lørdag.

Det ble visst tatt bilde etter at jeg hadde gått, se på Rachel sin blogg:
http://rachelnordtomme.blogg.no/

tirsdag 5. juni 2012

Nye sko

Denne uken hadde jeg avtalt at jeg skulle ta en tur til Løplabbet i Sandvika og kjøpe sko av Geir Frykholm. Dessverre fikk han lungebetennelse, stakkars, -  utrolig uflaks foran hans store løp Western State. Men jeg vil tro hans gode treningsgrunnlag gjennom flere år ikke vil ødelegge fullstendig. Du kan lese mer om dette på hans blogg: http://www.ultrafrykholm.com/
Nå måtte imidlertid jeg ha nye sko til Nordmarka skogsmaraton og de måtte jeg nesten kjøpe nå skulle jeg få noen prøveturer med dem. Dermed falt valget på Løplabbet i Grensen. Jeg var på jakt etter et par lette konkurransesko og det behøvde ikke å være terrengsåler. Min selger kom først med noen tunge,  klumpete med terrengsåle. Han hadde selv ikke løpt dette løpet og visste ikke hvilket underlag det var. Så vidt jeg vet er det mest grusveg og en behøver vel ikke å bruke terrengsåler. De konkurranseskoene jeg har (Saucony) synes jeg imidlertid har litt for tynne såler til å løpe så langt på grus.
Utvalget var temmelig begrenset når man er så heldig (eller uheldig?) å ha små føtter. I str 36 var det temmelig utsolgt, disse hadde de imidlertid i 36,5
Når jeg leser om skoen her etterpå: http://www.loplabbet.no/sko/mizuno-wave-elixir-7-dame.html  så ser jeg at det er en lett treningssko for de som overpronerer!
Det var jo ikke akkurat det jeg skulle ha, jeg skulle ha en lett konkurransesko og jeg overpronerer ikke. Men skoen var lett og den satt utrolig godt på foten, nesten som å få på tøfler. Kan ikke se at jeg har andre alternativer i skostallen hjemme, så det blir nok disse jeg løper med neste lørdag. I morgen skal jeg teste dem sammen med Rachel Nordtønne! Har meldt meg på reklameløpet for klesserien for damer, Ayami fra Asics, gjennom Løplabbet.
Ellers lader jeg opp for tiden. Det gjør jeg gjennom å trene mindre og hvile mer. Er litt usikker på akkurat dette, men jeg kjente sist torsdag at beina var tunge som bly og fikk beskjed av min kjære at jeg ikke så særlig frisk og lett ut i frasparket. Da ble avgjørelsen tatt der og da: mer hvile! Dermed ble det bare en treningstur på mandag: løping i arbeidstiden med gutta, 10 km denne gangen. På kvelden hvilte jeg og tirsdag morgen ble det en styrkeøkt. Hvordan lader andre opp til maraton tro? Ser forresten at det går mot ny deltakerrekord med nesten 700 påmeldte. Jeg gru-gleder meg!