Det nærmer seg årets siste konkurranse for min del: Lørenskog halvmaraton. De siste årene har dette vært avslutningen på løpesesongen, dvs for konkurransesesongen. Løpe gjør jeg jo hele året!
Men det er godt å senke skuldrene litt, ikke føle at jeg MÅ ut på langtur en kveld midt i uka hvis jeg heller vil krølle meg sammen på sofaen og se på tv. Samtidig er det godt å ha et mål der framme slik at det ikke blir for mange slike kvelder på sofaen. Noe stort problem pleier det ikke å være for mitt vedkommende...
Hverken vær, føre eller form har innbudt til de lange turene den siste tiden. Tirsdagsturene har blitt på henholdsvis 18, 13 og 10 km de siste tre ukene og lørdagslangturen har skrumpet inn til 10.
Sist lørdag ble det en liten oppvarmingstur i marka (hvor det forøvrig er utrolig møkkete og vått) før vi gikk med staver i slalombakken i Marikollen. Der tror jeg at jeg brukte noen muskler jeg umulig kan ha brukt på en stund: ble så utrolig støl i baken! Riktignok trente jeg styrke på fredag og tok utfall med manualer, men så støl er det lenge siden jeg har vært.
Løypa på lørdag er lagt om en del ser jeg. Istedenfor 2 runder à 10 km blir det nå 4 runder à 5. Så vidt jeg kan bedømme må det bety at den blir litt lettere, bakken opp til Lørenskoghytta (i motvind) og gjennom skogen til Løvenstad kan være ganske tung. Ikke at det er en fordel for meg, jeg liker best litt tekniske løyper i terreng. Men jeg har nå meldt meg på og synes det er litt artig å avslutte sesongen med et asfaltløp.
Lykke til! Jeg skulle gjerne vært med på Lørenskog halv - synd det kræsjer med Fredrikstad maraton.
SvarSlettEr det den vanlige femkilometerrunden som skal løpes fire ganger? I så fall blir det nok en ganske lettløpt halvmaraton ja, hvis det ikke blir for mye motvind :)
Ja, det er visst den vanlige femkilometeren. Vil helst slippe vind!
SlettUff ja, det er virkelig supervått i skogen nå. Er glad for at vi har hundegård, så Bamse kan være der og tørke opp litt etter turer før han kommer inn.
SvarSlettDu setter fingeren på noe essensielt ang. at triggerpunktbehandlingene ikke virker. De begynner å gå tomme for behandlinger å forsøke på smerteklinikken. Legen mener nå at det viktigste er det jeg gjør selv, med øvelser, avspenning og det å ha en god balanse mellom aktivitet og hvile. Hadde vært så mye enklere hvis smertene kunne behandles bort... Men jeg har jo visst en stund at jeg må innse at dette er kronisk og at jeg må flære meg å leve best mulig med det. Føler at jeg er kommet lenger i å finne ut av det enn for ett år siden, så det går i alle fall rett vei.