Birkebeinerløpet

Så er årets birkebeinerløp over.
Som vanlig ble dette en sosial helg med overnatting i en leilighet på Sjusjøen. Vi starter alltid helgen med shopping i Håkonshall. Her er det mange godbiter, salg på mange gode produkter av kjente merker. Kjente treffer man også og det er jo hyggelig. Jeg klarte å styre kjøpeiveren og endte opp med en løpevest, en Bergan fleecejakke og to par sokker.
I motsetning til tidligere måtte vi nå kjøre til start. Vi har leilighet rett ved den gamle starten på Sjusjøen stadion og kan se starten fra vinduet. Men slik er det altså ikke lenger. Det gikk imidlertid greit å kjøre fra Sjusjøen og ned, i motsetning til de som kom sørfra fikk vi høre.
Og som vanlig lurer jeg alltid på hvorfor i all verden jeg utsetter meg for dette! Var ganske nervøs før start denne gangen, aner ikke hvorfor. Kanskje fordi løypa er ny og jeg ikke helt har oversikt over merketid og farten undervegs.
Men været var fint og antrekket var capri og kortermet t-skjorte. Et perfekt valg!
Helen og jeg hadde jo løpt gjennom løypa på forhånd, så helt ukjent var den ikke. Det er imidlertid noe annet å løpe sammen med andre mange.
Jeg synes det gikk ganske greit. Nå har jeg jo løpt både Skogsmaraton og Nordmarkstraveren, så lengden på dette løpet er nærmest kort i forhold. Men hardt nok likevel!
Jeg åpnet pent, visste at de 6-7 første km var harde med en del småbakker. Var redd for å bli stiv og sur i lårmuskulaturen som jeg hadde tendenser til i Nordmarkstraveren. Må forresten fortelle at jeg etter Travern ikke oppfattet at merket ble dyttet i hånda mi, det fant jeg først da jeg åpnet lommen i drikkebeltet jeg brukte rett før starten gikk på birken! Jeg hadde skrevet mail til arrangøren og spurt hva merkekravet var og fikk det tilsendt i posten. Var jeg virkelig så sliten? He,he, får ønske at jeg ikke blir så sliten denne gangen!
Hadde Helen i sikte foran meg et godt stykke, men så forsvant hun. Etter vel halvløpt fikk jeg beskjed om at hun bare lå to minutter foran meg og da fikk jeg litt inspirasjon til å øke farten slik at avstanden i hvert fall ikke skulle bli større.
Jeg synes det er litt vemodig at løpet ikke lenger har start på fjellet, det har jo blitt et rent skogsløp. Men jeg må innrømme at jeg synes løypa er bra og akkurat i min stil. Mye terreng og lite grusveg. Litt teknisk krevende med stier og gjørme, men ikke så mye at det er vanskelig å løpe.
Og kilometrene gikk jo så fort nedover! Jeg klarte å tenke positivt hele vegen, også når jeg begynte å bli litt sliten. Vanligvis er jeg fryktelig sliten etter ca 15 km, men jeg kjenner at jeg har blitt litt vant til lengre løp. Tankene gikk da til de andre to lange løpene jeg har deltatt i, ved 15 km gjorde det ikke noe at jeg var sliten, det var jo bare 6 km igjen! I Travern var jeg bare halvvegs da, og det er stor forskjell.
Da det ble lettløpt på slutten med grusveg klarte jeg til og med å øke farten litt.
Herlig å komme til mål, deilig følelse av å være ganske sliten, men ikke helt utmattet og likevel ha tatt ut det jeg hadde.
Tiden ble 1.58.41 og det ble plass nr 31 av 124 i klassen og holdt så vidt til premie. Det synes jeg er utrolig morsomt, neimen ikke verst å få premie i et så stort løp! Klarte merket med ca 9 min margin. Den lille pokalen ble brukt til akevittglass på "banketten" hos Jan Sverre etterpå. Hvor vi forøvrig fikk en fantastisk servering - som vanlig. Til og med premiering til vi damene som hadde løpt! Morsomt med en slik avslutning.
Jeg må vurdere om jeg ikke må løpe til neste år også, selv om Skogsmaraton er uken etter hvis løpet flyttes til juni!