mandag 7. september 2015

Nordmarkstraveren 2015

Nordmarkstraveren 2015 var en fantastisk opplevelse, ja mange syntes det var ganske latterlig egentlig. Så mye vann og spesielt gjørme er det ikke ofte en ser! Jeg elsker jo akkurat dette og kjente at her var det noe jeg savnet i birken!
Selv om jeg ikke er i særlig god form til lange løp i år, vurderte jeg aldri å stå over løpet. Det er liksom ikke meg å stå over løp, da skal jeg være skikkelig syk eller veldig skadet. Så det var bare å stille opp. Selv om jeg på forhånd ofte lurer på hvorfor jeg driver med dette, får jeg svaret undervegs. Spesielt i terrengløp, det er jo en fantastisk god følelse å slite seg gjennom møkk og gjørme, vann til langt opp på leggen, røtter og steiner og stadig skifting av underlaget. Gøy!
Jeg forventet ikke å få godfølelsen fra 2013, da formelig fløt jeg oppå alle ujevnhetene og hadde en fantastisk herlig tur gjennom Nordmarka. Den fikk jeg heller ikke, men prøvde så godt jeg kunne å nyte turen så lenge kreftene var der. Håpet de skulle holde til 25 km, men begynte å merke at kreftene ebbet ut allerede ved 20 km. Da hjelper det at løpet går i terrenget og ikke kun på grusveg. Synes grusveger suger mer krefter enn terrenget, selv når en er veldig sliten.
Jeg gjorde også noe man egentlig ikke skal gjøre i konkurranser: jeg stilte med splitter nye sko! Kjøpte nye Inov8 x- talon 212 på Løplabbet på Strømmen dagen før. Hadde tenkt å vente til senere, men Salomon skoene mine hadde fått en stor rift og var modne for utskifting. Da jeg fikk en sms fra Løplabbet fredag ettermiddag om at de hadde fått inn størrelsen min, måtte jeg bare innom og prøve. Siden det passet, måtte jeg jo bare kjøpe dem og siden de føltes veldig gode på foten, måtte jeg simpelten løpe med dem på lørdag. Og det kjentes veldig bra. Både bein og føtter får hard medfart i et slikt løp, spesielt siden de er forblir våte i over 3 timer.
Vel, kort fortalt: jeg kom meg gjennom, men til en langt dårligere tid enn sist gang - og det var som forventet. Kom 1 minutt for sent til merket og det var et skikkelig nederlag, det må jeg innrømme. Etterpå var det bare å få på tørt tøy og dra hjem til dusjen. Først etter at jeg kom hjem så jeg på resultatlista at jeg havnet på 3. plass i klassen min. Ikke så verst det, ikke minst med litt for dårlig treningsgrunnlag. Det er bare en ting å gjøre: flere langturer fram mot neste års sesong!