mandag 27. mai 2013

Beito neste

Nok en flott helg på hytta er tilbakelagt. Denne gangen fikk jeg meg en langtur på grusveg. Greit å kjenne litt på det før Skogsmaraton som hovedsakelig går på grusveger. Løp innover mot Elgåsen og ned til Sjusjøen (for de som er litt kjent der). Var innom butikken og kjøpte Dagbladet (kjempe fint med drikkesekk, den rommer litt annet også) og spiste en brødskive før jeg startet turen mot Nordseter. Og der er det mye oppover som kjennes veldig godt når man løper og sykler. Turen ble på 23 km og det kjentes ganske greit ut. Jeg er som tidligere nevnt ikke bekymret for birkebeinerløpet, men å løpe nesten dobbelt så langt?....
Jeg hadde egentlig som mål å løpe bitte litte bedre enn i fjor, men tviler på at det går. Da får jeg heller satse på at tiden ikke blir dårligere enn i fjor! Jeg har trent jevnt og trutt helt siden i fjor, men som jeg har klaget på en stund nå, har det blitt for få skikkelig lange turer.
Jeg løp heldigvis på lørdag for søndag ble det utrolig varmt! Jeg er ikke så god til å takle varme når jeg løper, så en lett overskyet dag passer meg best. Nå kom solen utover ettermiddagen på lørdag og det er jo utrolig deilig å kjenne litt sol på kroppen, få litt farge og kjenne at sommeren er her.
Denne uken blir det ABIK karusell tirsdag, ellers opplading til Beito på lørdag hvor jeg skal løpe 10 km terreng.

tirsdag 21. mai 2013

For mye trening



Uka etter Råskinnet var jeg nok litt for ivrig. Det gikk jo så bra, formen var stigende og alt gikk lett! Men plutselig, søndag en uke etter Råskinnet ble jeg akutt sliten og trøtt! Søndagen sov jeg for det meste hele dagen og mandag stod jeg over treningen og sov isteden. Jeg burde jo snart ha lært at jeg må styre meg i slike gode perioder, spare litt på kreftene. Nå ble jeg redd for at jeg hadde ødelagt den gode formkurven. I mangel av skikkelige lange turer denne våren, kompenserte jeg med mange halvlange turer. Men heldigvis, på bedriftskarusellen forrige tirsdag gikk det ganske bra. Jeg forbedret til og med tiden fra i fjor, så da ligger jeg vel ikke så verst an likevel.
Nye sko har det også blitt! Et par Inov sko kjøpt på Wiggle.com. Ble litt skeptisk da jeg så sålene, de ga ikke inntrykk av å gi traktorfeste slik som Salomonskoene gjør. Men de bestod likevel prøven i den lange gul-løypa  selv om jeg synes jeg ble litt fortere våt i disse. Tror nok ikke jeg tar sjansen på å bruke dem i birkebeinerløpet om - hjelp,- bare knappe 3 uker! Der er det nok Salomon som gir meg mest trygghet. Jeg synes det er fint å ha flere sko å bytte på, også når jeg løper i terrenget.
17.mai ble det langtur, 2,5 mil i Østmarka for Boy og meg. Møtte til og meg 2 andre løpere, foruten en del turgåere
Dette bildet er tatt ved Setertjern ved Losby. Ikke så lett å ta bilde av seg selv og hunden på egenhånd!
Vi tok en rast her og spiste brødskiva vår. Men skrekk og gru, hvordan skal det gå å løpe en helmaraton den 15.juni? Kjente det veldig godt i både legger og lår etter denne turen. Vi dro til fjells på kvelden og der kunne vi gå på ski! Riktignok bare akkurat i den preparerte løypa og enkelte steder hadde bekkene trengt gjennom. Men i løpet av de dagene vi var der, forsvant denne muligheten. Heldigvis får jeg vel si, får nå er det på tide å få litt fart på sommeren! Disse dagene bød imidlertid på mye sol og varme. Det ble ingen løping, det var godt å restituere beina og varmen slo oss litt ut. Lørdag var vi imidlertid nede i Lillehammer og så sykkelrittet Glava tour. Der var det masse folk og god stemning. Søndag slikket vi sol hele dagen og ble ganske lyse rosa. Men så godt å kjenne varmen på kroppen! Da vi dro hjem i går hadde snøen minket betraktelig og jeg tenker den er helt borte når vi kommer tilbake.
Denne helgen har jeg tenkt å ta den siste skikkelige lange ture. Neste lørdag er det løping på Beito. Da er det ikke tid til flere langturer. Som sagt er jeg litt engstelig for at det har blitt litt for få skikkelige langturer. Jeg håper grunnlaget gjør at det likevel går greit. De lange skiturene i vinter må vel også hjelpe til på utholdenheten.

onsdag 8. mai 2013

Mye trening

Dagen etter Råskinnet hadde jeg egentlig tenkt å ta det med ro. Men noen av mine løpevenner hadde utsatt løpeturen fra lørdag til søndag - fordi det var så dårlig vær! Har du hørt-går det an da? Finnes vel ikke dårlig løpevær! Men uansett, det var veldig fristende og være med. Dessuten ble jeg nærmest dyttet ut av Bjarne. Selv skulle han sykle så enten er han veldig interessert i at jeg skal få mest mulig trening fram mot birkebeineren og skogsmaraton, eller han tenkte på at Boy også trengte trim. Jeg velger å tro grunnen var den første....
Det ble i hvert fall en fin tur: solen skinte, det var fint i skogen og selskapet var hyggelig. Selvsagt er det mye hyggeligere å løpe når solen skinner og det er bra temperatur. Men jeg er ingen solskinnsløper, så er turen bestemt, blir det løpetur uansett!
Vi løp den mye omtalte "skolemesteren". Det er en fryktelig bratt (og lang) bakke i Østmarka som det går forskjellige sagn om. Enten at skolemesteren i Rælingen gikk denne vegen fra Rælingen til Losby for å holde skole der, eller at han omkom akkurat her. Tungt er det i hvert fall å løpe her så vi kommer opp i ulik takt.Foruten at det var litt is enkelte steder, var det veldig fint å løpe i marka nå. Turen ble på 13,3 km
Mandag var det Runners trening og tirsdag var damene jammen klare for langtur igjen! Og jeg måtte selvsagt være med. Vi løp atter en gang opp skolemesteren, men en litt annen veg før og etter. Turen ble 1 km kortere enn sist og været var like bra. Denne gangen løp vi til og med i kortermet, en fantastisk følelse!
I dag skal jeg ikke løpe, - men i morgen er det UKI karusell! Og lørdag er jeg klar for ny langtur.
Lurer på om mange slike halvlange turer gjør samme nytten som de veldig lange jeg løp i fjor? Blir ikke fullt så sliten og kommer meg fortere. Tiden vil vise....

lørdag 4. mai 2013

Råskinnet


Jeg var ikke motivert foran dette løpet og lurte på hvorfor i all verden jeg hiver meg på slike forferdelige utfordringer? Da lørdag morgen opprant og det atpåtil regnet, bestemte jeg meg for at dette er siste året jeg gidder å bli med på et slikt løp! Coachen og jeg kom oss imidlertid innover. Det regnet og parkeringsplassen på Sognsvann var temmelig full. Køen for å hente startnr var lang, det regnet fremdeles, var surt og kaldt og inspirasjonen uteble.
Men så sluttet det å regne og jeg begynte på oppvarmingen. Snakket med Amalia, Adelheid og Jorunn og alle virket tent for oppgaven. Og i gang kom vi. I år slapp vi den forferdelige stanken vi hadde i fjor. Isflak i gjørma er egentlig greit, det gjør at vi ikke synker så sant vi treffer isflakene da. Av og til faller man mellom disse, men noen skrubbsår på leggene på man regne med. Likeså greiner og kvister som pisker en i ansiktet, aggressive menn som kommer bakfra og presser seg foran, de hopper på akkurat den flekken du er i ferd med  å treffe slik at en kollisjon er uunngåelig. Noen ber til og med om unnskyldning før de farer videre, mens andre bare peser videre. Jaja, slikt må man regne med i kampens hete. Gjørmehullene var ikke så dype i år så jeg kunne gi på litt mer enn i fjor. Men vannet var like kaldt som det pleier! Og da vi skulle over Sognsvann ca 2 km før mål, var jeg like nær å miste pusten som de foregående årene. Det gjelder å holde seg fast i tauet og karre seg over. Som jeg sa flere ganger undervegs: En snarveg kan fort bli en omveg. Dette viste seg flere ganger når noen forsøkte å passere utenom køen. Når en synker ned i gjørma til livet bruker en både tid og krefter på å komme seg opp igjen, istedenfor å følge køen og velge den greieste vegen.
Beina var ikke like tunge som de pleier, men bevares, jeg kjente det både på pusten og beina at det var tungt i år også. Men ellers er jeg greit fornøyd med løpet, det er ikke lett for meg å få bedre tid. Jeg tenkte undervegs at hadde jeg vært alene i løypa, hadde det gått fortere. Men det er som sagt ikke lett å komme forbi andre løpere i de vanskelige partiene.
De tre første i min klasse er heller ikke lette å slå: Kare Langerud, Ragnhild Bratberg og Sharon Broadwell. Min klubbvenninne Jorun havnet på 7. plass og jeg på 10.
Og det beste av alt: jeg har bestemt meg for at jeg kommer tilbake neste år! Dette er jo gøy! Og hvilken herlig følelse etterpå, når dusjen er overstått og varmen har kommet tilbake i tærne. Da smaker rødvinen ekstra godt på kvelden!

torsdag 2. mai 2013

Jentetur



1.mai var det tid for løpetur i skogen. Dvs det ble mest på grusveger, Lille Losbyrunden går på grusveger i Østmarka, men en strekning går i terrenget. Og du verden så herlig det var å løpe i skogen igjen! Det har blitt nok asfaltbanking i løpet av vinteren så nå er det godt å kjenne myk skogbunn under føttene.  Denne gangen løp jeg med sekk. Jeg trives godt med det, synes det er enklere å supe i seg en slurk ofte enn å bale med flaskene. Dessuten sitter sekken veldig godt, drikkebeltene har en tendens til å forskyve seg eller løsne i strammingen. Det var Helen, Liv og jeg som var på tur. Og så Boy da, han er med på jenteturene og synes det er helt ok så lenge Bjarne foretrekker å sykle uten ham.
Denne runden er på 14,6 km og det var passe denne gangen siden jeg skal løpe Råskinnet på lørdag. Men nå bør jeg snart komme meg opp i langturer på over 2 mil! Det er imidlertid ikke så lett når det er tett med konkurranser, jeg må klare å restituere mellom slagene. Neste uke er det bare UKI karusellen så da blir det nok mulighet for en skikkelig langtur!