onsdag 25. desember 2013

Juleturer

Det er alltid godt å komme seg ut på løpetur inni mellom all julematen. På julaften fikk Bjarne og jeg en tur i skogen. Heldigvis hadde vi tatt på oss piggskoene ellers hadde det vært helt umulig å løpe den runden vi hadde planlagt - der var det utrolig mye is! Dermed ble det en svært rolig tur, men det er helt ok i julen synes nå jeg. Regnet gjorde det også og der det ikke var isete, var det bløtt og gjørmete. Det er helt tydelig at bakken har fått nok fuktighet.
Men vi har da klær som holder regnet ute! Gore klærne jeg kjøpte på Løplabbet i sommer har virkelig fått prøvd seg i høst.
I dag hadde jeg også lyst på en tur, men nok en piggskotur på holka fristet ikke. Men en tur på delvis asfalt og delvis på stier var ikke verst det heller! Ikke regnet det og ikke var det kaldt. I dag møtte jeg faktisk flere løpere foruten alle som gikk på tur. Tydeligvis at det er flere som gjerne vil ha litt bevegelse før neste måltid med julemat!

lørdag 21. desember 2013

Trivelig førjulstur

Olav Engen annonserte fellestur på Facebook og denne gangen passet det endelig for meg å bli med. Litt nervøs på forhånd, dette var hovedsakelig ultraløpere - ville jeg klare å henge med på en såpass lang tur tro? Turen var annonsert til 3 timer med muligheter for avkorting undervegs. Det var greit å ha i bakhånda at man kunne hoppe av hvis det ble for slitsomt. Dessuten er jeg litt kjent i dette området med utgangspunkt fra Sørlihavna og videre innover i Losbymarka, så jeg kunne alltids finne fram dersom jeg måtte gi tapt. Men det var ikke noe problem! For det første var det veldig trivelige folk og praten gikk løst. For det andre ventet alltid de første når forspranget ble for stort. Og for det tredje gikk kilometerne så lett når det var trivelig selskap. Dessuten var farten akkurat passe for en langtur. For det meste gikk vi i bakkene - da holder man lenger fortalte Olav. Olav hadde mye lokalkunnskap han formidlet videre, artig å høre. Dette førte til noen små pauser undervegs hvor vi også fikk tatt bilder.
Og vips var drøye 3 timer over og nesten 26 km var tilbakelagt.
Takk for turen, alle sammen!

onsdag 18. desember 2013

Trening i julestria

Jeg styrer ikke så fælt til jul lenger som da jeg hadde små barn og stort hus. Men litt skal en jo gjøre for å få en følelse av at det snart er jul! Julegaver, mat, røde lys, julekort osv skal handles inn, julekort skal skrives og gaver skal byttes med familie og venner. Vi skal møtes og hygge oss med både den ene og den andre. Og vi må jo få trent! I hvert fall er det en nødvendighet for meg. Jeg har Runners trening mandag og torsdag og tirsdag har blitt den kvelden jeg tar langtur. Da er det bare onsdag igjen til andre ting og av og til strekker ikke denne ene kvelden til. Dermed kom jeg i tidsnød denne tirsdagen, vi måtte prioritere å gjøre andre ting. Men en liten løpetur rekker jeg vel først? Jo da,
løpeturen ble på 1 mil og jeg rakk å bake ut kakedeigen jeg satte dagen i forvegen og få stekt denne før vi var klare for neste gjøremål, visitt hos noen venner. Etter en slik dag er man ganske fornøyd med seg selv! Og det viser at man kan klare å få til litt trening innimellom all travelheten, litt er bedre enn ingenting!

tirsdag 17. desember 2013

Mørketid

Det er for tiden ganske mørkt både når man går på jobben og når man kommer hjem. Jeg for min del er litt ekstra trøtt på denne årstiden, overskuddet er ikke helt på topp. I tillegg er det julebord og andre sosiale sammenkomster, litt handling og litt baking. Selv om jeg med store barn og en liten leilighet ikke styrer så mye  til jul som jeg gjorde før, blir det jo alltids litt mer å henge fingrene i enn til vanlig. Løpeturene er da et kjærkomment avbrekk som gir frisk luft om enn ikke så mye dagslys på hverdagskvelder. Noen ganger blir turene kanskje litt kortere fordi man skal rekke noe etterpå, men jeg holder meg i gang! Og så må jeg se fremover. Etter jul skal langturene gradvis trappes opp igjen og forhåpentligvis erstattes langturene i helgene med lange skiturer. Og så sitter man gjerne der og drømmer litt, surfer litt på nettet og lurer på hvilke løp man skal delta i... Og ser på Facebook hvilke løp andre har meldt seg på. Jeg holder litt igjen på tastetrykkene, vil ikke gjøre noe som jeg angrer på siden. Men nå er jeg i hvert fall påmeldt Fredagsbirken på ski! Og ser fram til langtur med ultraløper Olav Engen og gjengen førstkommende lørdag.

onsdag 11. desember 2013

Løping i skogen med lykt

Noe av det jeg liker aller best er å løpe i skogen. Også om vinteren og gjerne med lykt. Skal jeg gjøre det, er jeg avhengig av at noen har tråkket veg før meg og at jeg er godt kjent der jeg løper. I går bød muligheten seg. Med den nye, lille Silva lykten var jeg spent på hvordan det skulle fungere. For noen år siden løp jeg mye i skogen om vinteren med en mye større Silva lykt. Denne nye er betraktelig mindre og lettere, men heller ikke fullt så kraftig. Det viste seg imidlertid at den duger i fullt monn til å løpe når det er snø, snøen i seg selv lyser jo opp. Det var overskyet og disig i går slik at det ikke var mye måneskinn å få hjelp av. Det er så fredelig og stille å løpe i skogen og litt trolsk. På vegen i mørket om vinteren løper jeg med musikk, men når jeg trer inn i skogen slås den av for å nyte freden og roen blant trærne. Nydelig! Beina var litt tunge og slitne etter en tung økt gatelangs med Runners kvelden før, men i skogen glemte jeg dette litt og fin dermed en fin økt. Ute på vegen igjen derimot, gikk det tyngre.
Inspirert av dette innlegget på Facebook i går:
http://harvest.as/artikkel/ta-lopingen-tilbake
kom jeg til å tenke på de løpeturene jeg hadde i skogen for noen år siden og bestemte meg for at denne gangen skulle det bli en nyte-økt i skogen, ikke løping gatelangs for å samle kilometer! Turen ble likevel på 18,6 km - og det var bare kos!

tirsdag 10. desember 2013

Løpekjole - ikke akkurat vinterantrekk!

Jeg har lenge sett på denne løpekjolen, men tenkt at den var litt for dyr til sitt bruk. Men når løpeskjort.no hadde kalenderrabatt på fredag, ja da måtte jeg bare hive meg over tastaturet og bestille!
Så spørs det om jeg tør å stille i den da, en må kanskje regne med litt oppmerksomhet og tar jeg sjansen på det? På den annen side begynner det å bli litt vanlig å løpe i skjørt så en kjole er kanskje ikke den helt store attraksjonen lenger. Men det ser så stilig ut! Spørs imidlertid om den kan bli innviet før til sommeren. Eller bør jeg kanskje ta en tur til Bislett for å få prøvd den i bruk en kveld?

lørdag 7. desember 2013

I skogen med piggsko

Selv om jeg var på julebord i går fikk jeg lyst på en løpetur i dag. Været var strålende fint, solen skinte og det er fint og frossent overalt. Det var imidlertid greit å ha på piggsko, isen var litt blank noen steder så uten hadde det blitt trøblete. Da blir løpingen så bundet og trippende.
Som forventet ble det en tung tur, kroppen var ganske død, men det gikk egentlig mye bedre enn jeg trodde. Runden på 13 km gikk greit med litt gåing i bakkene. Jeg synes det er så flott å være i skogen når det er så fint som nå, og det var det mange andre som syntes også. Vi møtte en god del folk, så enda flere spor og jammen en god del sykkelspor også. Kanskje er det fat bike som har kommet også i Østmarka.
En herlig tur ble det i hvert fall!

fredag 6. desember 2013

Løping i uvær

Jeg har alltid likt å være ute når det er skikkelig uvær. Helt fra jeg var barn og videre opp i tenårene syntes jeg det var deilig å løpe ute, bli skikkelig våt, plaske i søledammer og kjenne at man lever! Og i går fikk jeg virkelig føle på hvordan det er å løpe når det regner, snør og blåser skikkelig! Det var kun de barskeste som møtte opp på Runners trening i år. Noen liker best å løpe på mykt underlag og enda går det an å løpe rundt jordet (helst med hodelykt) og i lysløypa på Oksefjellet. Men jeg velger å være med min gruppe som løper runder i Lillestrøm på denne tiden. Da løper vi forskjellige runder av ymse lengder og høydeforskjeller og har alltid innlagte drag av ulik lengde. I går regnet det bra før vi startet og utviklet seg til å bli enda verre mens vi løp. Det rakk til og med å bli hvitt på bakken undervegs. Og som det blåste! Det pisket i ansiktet da vi hadde motvind. Utrolig godt de få stedene vi fikk vinden i ryggen. Men èn time holder vi alltid ut i uværet, spesielt når man har bra utstyr. Nå kom virkelig Gore dressen til sin rett, jakka var helt utrolig god å løpe i! Vindtett og faktisk holdt den vannet ute den timen vi var ute. Buksa var også bra, men det føltes som jeg ble litt fuktig foran på lårene. Er litt usikker på om jeg rett og slett bare ble kald siden jeg ikke hadde noe under. Dette må sjekkes nærmere.
Du verden så deilig det er å komme inn igjen etterpå! En varm dusj og deretter krype opp i sofaen under ullpleddet. Da kjenner man virkelig at livet er herlig!

onsdag 4. desember 2013

Løpetur i mørket

I går fikk jeg meg en bra langtur i mørket. Men du verden så flott det er å løpe for tiden: ikke er det kaldt, ikke er det glatt og heller ikke slapsete og tungt! Når det først er slik at det ikke er skiføre kan man ikke ha bedre forhold - supert for den som er glad i å løpe i hvert fall!
Jeg hadde bestilt en foam roller for trumf poengene mine .- etter å ha hørt mye skryt om slike, bl. a. fra Silja: http://siljaifarta.blogspot.no/ og fikk sms akkurat da jeg dro ut om at pakken ville bli kjørt ut i går kveld mellom 17 og 21 og at jeg skulle bli oppringt 30-60 min før avlevering. Jeg tenkte som så at da får jeg løpe runder i nærmiljøet slik at jeg rekker tilbake innen kort tid. Måtte imidlertid komme meg rundt en viss strekning så det gjaldt å holde tempoet oppe. Dermed ble farten ganske bra synes jeg og 2 mil gikk unna på to timer. På mine langturer pleier jeg å bruke litt lenger tid enn det. Stakkars Boy fikk ikke så mange tissepauser som han pleier og snusingen var inndratt. Kun helt nødvendige stopp!
Men ingen foam roller dukket opp og først kl 2050 ringte det på døren - uten en telefon på forhånd. Greit nok, massasjedingsen kom i hus og måtte straks prøves. Kjære vene, det gjør jo vondt! Vondt skal vondt fordrives heter det, så nå rulles det i veg på stuegulvet.

tirsdag 3. desember 2013

Mørketid

Ja, nå er det mørkt når vi drar på jobben og mørkt når vi kommer hjem. I hvert fall jeg blir litt trøttere enn vanlig og det kan være litt tungt å komme seg ut om kvelden for å trene. Hos oss er vi i heldigvis to som kan dra hverandre litt. Er den ene litt daff en dag er som regel den andre den som motiverer oss begge til å komme seg ut. Og vi angrer jo aldri på en treningsøkt!
Så er det disse julebordene og julelunsjene da. I helgen var vi på hotelltur fra lørdag til søndag. Da blir det mye god mat, godt drikke og stillesitting. Selv om alkoholinntaket ikke er så høyt, blir jeg skikkelig daff og trøtt etter en slik helg. Ingen trening verken lørdag eller søndag og tungt å komme i gang på mandag. Men samtidig er det viktig å holde treningen ved like. Og kanskje er det greit at det blir litt mindre trening og litt roligere disse ukene før jul. Så er vi klare for juleferie og mulighetene og lysten til å trene blir større. Og etter jul: nytt år og nye muligheter. De hårete målene kommer nærmere og vi må legge mer konstruktive planer for treningen.
Nå kan det høres ut som jeg har lagt inn årene helt, men det har jeg ikke altså. Jeg har fremdeles to styrkeøkter i uka, en litt lengre løpetur og Runners treningen èn gang i uka. Den andre Runners treningen er byttet ut med bakkedrag med staver i Marikollen under ledelse av Foss Sport. I går fikk vi ikke trent i slalombakken i Marikollen som vi pleier. Det var isbelagt der og vi måtte ty til asfaltbakken i Longsdalen. Det ble jammen en hard økt det også og en bra start på uka.
Og i dag blir det langtur! Men poenget mitt er at jeg føler det som skuldrene er litt lavere, konkurransesesongen er over og jeg har litt mindre ork og intensiteten blir derfor litt lavere. På den måten girer jeg litt ned. Dette føles helt greit!

søndag 24. november 2013

En ukes ferie på fjellet

Vi har akkurat kommet hjem fra en ukes ferie på hytte. Diskusjonen gikk en stund om vi skulle velge Syden eller hytta - vel, diskusjonen var ikke så veldig het akkurat. Vi var skjønt enige om at vi helst ville til fjells begge to. Og det har vi ikke angret på! Vi er jo så fryktelig glade i å være på hytta begge to og liker også veldig godt å gå på ski. Og når været og føret har vært så flott som denne uka, ja da kan vi ikke ha det bedre! Første helgen var det fryktelig mye folk og søndag ble det litt for mildt slik at løypene ble harde og isete. Mandag var det tåke, vind og like dårlig føret, men på kvelden kom det lille snølaget som skulle til og resten av uka har bare vært helt fantastisk bra! Solen har skint, vindstille og supre løyper. Ingen sak å være skiløper da! Vi har gått mellom 2,5-3 mil omtrent hver dag og kjent på de støle armene og beina. Er egentlig fornøyd med at jeg har vært såpass lite støl, treningen i høst ser ut til å ha gitt resultater.
I dag var det imidlertid litt vel mye vind igjen og det var derfor greit å vende nesa hjemover. Så spørs det når vi får snø under beina igjen. Her hjemme ser det ikke ut til at snøen kommer med det første og vi kommer nok ikke til fjells med det aller første. Julebordsesongen står for tur!

fredag 15. november 2013

Fin løpehøst

Ja, når det først ikke blir ordentlig vinter med skikkelig skiføre er det like greit at det er bart og ikke verken isete eller sørpete. Med andre ord supert løpeføre!
Jeg har en fast langtur i uka og den har falt seg på tirsdag i det siste. Det har vært helt greit å løpe 2 mil, det går i rolig og greit tempo og er unnagjort  på to timer. Musikk på øret, blåbærsaft i drikkeflaska og musikk på øret (og selvsagt refleksvest!) gjør at jeg synes det er fint å løpe selv om jeg er alene og det er mørkt. Men mørkt er det jo snart hele dagen! I går fant jeg på noe lurt: løp i lunsjen. Det ble en grei 5 km før jeg måtte dusje kjapt etterpå og ta med matpakka på seminar. Men du verden så deilig å få litt dagslys og atpåtil litt bevegelse før jeg skulle sitte rolig i flere timer.
Kan anbefales!

tirsdag 12. november 2013

Sesongens første skitur!


Sesongens første skitur ble selvsagt foretatt på Nordseter. En fantastisk skihelg på hytta. Lørdag (på det underste bildet) var det riktignok gråvær, men det var herlig å ha ski under beina igjen. Søndag var det strålende fint vær, -3, tørrere snø og bedre skiføre. Lørdag slet jeg litt med bakglatte ski, syntes skiferdighetene var glemt, balansen var null og "alle" fòr forbi meg. Søndag hadde jeg perfekte ski med godt feste og jeg husket noen av skiferdighetene fra i fjor gitt.
Ulempen med disse første skihelgene i november og desember er at det kryr av folk! Mange klubber legger treningssamlingene sine til Nordseter/Sjusjøområdet og disse tror visst at de har førsteretten i løypa.
Søndag var det som du kan se på det øverste bildet kun kjørt opp èn løype. Kanskje var det meningen at det skulle skøytes på den andre siden, ikke vet jeg. Men når alle som vil gå diagonalt må gå på samme side, sier det seg selv at det fort kan bli krig. Møter du da en av disse kara som er ville i blikket og synes at alle under pulje 7 i birken bør vike, da kan det fort bli litt utrivelig! Som et følge jeg møtte på bak Reinsfjell: de var kledd i blå skijakker med trykk fra en eller annen klubb. Guttungen først i løypa gikk ut av sporet et stykke før han møtte meg. Men hans far eller trener bak ham, sa "gå inn igjen du". Dermed stoppet vi med tuppene mot hverandre. Så sier denne arrogante fyren: du skjønner vi er minst 100 stykker vi. Ok, hva så - det kommer sikkert minst 100 etter meg også! "Enten dere er èn eller hundre må dere følge spillereglene" sier jeg.  Mon tro hvor mange diskusjoner denne fyren fikk på turen sin?
Men ellers var det en flott tur. Vi hadde heldigvis valgt "riktig" kjøreretning for turen og slapp å vike
Godt å kjenne at treningsgrunnlaget ikke er så verst siden jeg slapp å bli så støl som jeg ble før etter den første skituren på høsten.
Og neste uke har vi ferie - gjett hvor vi skal tilbringe den!

søndag 3. november 2013

Rolig langtur i Østmarka og grublerier

I går ble det en rolig langtur i Østmarka. Jeg kaller det langtur, men hvor lang er en langtur og hvor rolig skal det gå? Jeg ser det diskuteres på Silja sin blogg: http://siljaifarta.blogspot.no/        om langturer og langkjøring. Jeg kaller en lang løpetur for langtur og en  skikkelig langtur er over 2 timer og denne gangen ble den på nesten tre. Når vi i tillegg løper i Østmarka som jo er ganske kupert, sier det seg selv at lengden i kilometer ikke står helt i forhold til lengden i timer. Men fin trening er det uansett og vi ble hele 9 runnere som deltok. Den siste sløyfa over Bjønnåsen var det imidlertid bare jeg og Bjarne som tok. Etterpå angret vi på at vi ikke la på en sløyfe til siden begge syntes dette gikk så greit! Og da er vel formen ganske bra?   
Undervegs går skravla og så mangt og meget og noen diskuterer sågar trening og treningsmål. Det kan se ut til at det er et kjent fenomen at det særlig er menn som må ha et mål med treningen. Derfor melder de seg gjerne på arrangement som birken. Det hjelper dem til å komme seg ut av sofaen. Kvinner trener ofte for å holde seg i form og for å holde kiloene unna. Eller? Jeg er av dem som de seneste årene har funnet ut at det er ekstra inspirerende å ha et mål å strekke seg mot, og da skal det være noe som drar en litt utenfor komfortsonen. Kanskje litt ekstra inspirert av Erik Betrand Larssen og hans mentale trening,. Og det gjør da vel ingen ting? Jeg hører og ser imidlertid at noen lar seg provosere av dette. Kanskje pirrer det litt i deres egen samvittighet-de burde kanskje trene litt selv? Jaja, jeg pleier å si at jeg er voksen og bestemmer selv! Heldigvis. Og som jeg har ymtet frempå noen ganger nå så ser jeg meg om etter noen nye mål. Bjarne mener jeg ikke bør si dem høyt siden fallhøyden kan bli stor.
Problemet nå er at jeg lenge har klaget over at birken og Skogsmaraton kolliderer neste år. Jeg sendte mail til arrangørene av Skogsmaraton og spurte om de ikke kunne gjøre noe med det. Men jeg begynte å legge planer (helt hemmelig) og da falt valget på birken. Nå har imidlertid Skogsmaraton flyttet sitt arrangement til helgen etter, og da er det fullt mulig å få med seg begge. Da er spørsmålet, hvor langt kan man løpe helgen før Skogsmaraton og fremdeles ha ork til fullføre Skogsmaraton? Det skal jeg gruble på en stund framover og teste med langturer i helgene.             


onsdag 30. oktober 2013

Elghufs

På mandager har vi i høst vært med Foss Sport og trent med staver i Marikollen. Som oftest blir det 4 x 4 minutter, inni mellom økes dosen til 5 x 4 min og andre ganger skal vi helt til topps den siste gangen. Dette er noe sportsbutikken gjør helt vederlagsfritt og som oftest er det Anders Hallingstad som er trener. Han hoier og skriker og ber oss ta i! Og det gjør vi, så godt vi kan alle sammen med den kraften vi har. Treningskvelden har blitt veldig populær og en gang var vi over 70 personer. Det var en lang rekke med folk og staver som slynget seg oppover bakken. Det er mest menn på 40+ som er litt over middels interessert i trening. Men også noen kvinner i ulike form, men felles har vi det at vi liker å presse oss litt ekstra! Jeg har blitt veldig glad i denne treningskvelden og synes jeg får godt utbytte av den. Den gir et godt grunnlag for skisesongen - som forøvrig lar vente på seg! Imens får vi ligge i trening vi som ser fram til å ta skiene fatt

mandag 28. oktober 2013

Motivasjon!


Da vi våknet lørdag morgen var det hvitt på bakken. Tåka hang nedover fjellsiden, det var yr i luften: skikkelig høstvær m.a.o. Men det var mildt; kun +2 så da kunne vi regne med at snøen forsvant. Lysten til å begi seg ut var ikke særlig stor. Jeg hadde sovet lenge og var tung i kroppen og det var godt å sitte inne og lese om "Helvetesuka" av Erik Betrand Larsen. Hm, får man ikke motivasjon av å lese om motivasjon da? Men du verden så godt det er å sitte inn med fyr på peisen og kanskje aldri så lite godt i glasset? Men jeg vet jo at jeg ikke vil være særlig fornøyd med meg selv hvis jeg ikke kom meg ut. Må i hvert fall løpe 10 km for å fortjene badstue og en øl etterpå. Og når jeg først er i gang kan det jo hende at jeg orker å løpe den runden jeg så smått har begynt å tenke på....Så sier Bjarne at han skal bli med og løpe et stykke, så kan jo jeg løpe videre og ta en runde - og han foreslår akkurat den runden jeg så smått har begynt å tenke på.
Vel,vel så kom vi oss ut, klokka var 13 og regnet var gått over i bitte litte grann yr. Og utstyret var i orden: Gore dressen jeg kjøpte til halv pris på Løblabbet i sommer. Den ga virkelig valuta for pengene: noe så behagelig å løpe med på en slik gråværsdag! Ikke ble jeg våt heller.
Vi var i gang og beina kjentes i grunnen lette ut. Klart jeg måtte fortsette. Drikke var med og en liten kjeks samt penger, men ikke musikken. Det var i grunnen ganske ensomt ute i tåka, møtte ikke mange på min ferd rundt. Den første mila gikk forbausende bra, men så begynte jeg å bli sliten. Kneet jeg slo for 2 uker siden begynte å verke og det var tungt. Men kjedelig å snu nå, jeg er ikke glad i å løpe samme veg tilbake. Får fortsette litt, får heller ringe og be Bjarne hente meg hvis det blir for ille.
Etter 13 km var det tungt, men da var jeg kommet så langt at jeg like godt kunne fortsette, var vel "bare" ca 8 km tilbake til hytta..... Men mye oppover! Måtte gi meg selv lov til å gå en del i bakkene. Kjeksen ble spist opp og blåbærsafta var fremdeles varm og god. Jo da, dette skulle gå bra. Og jammen kom jeg meg opp på fjellet! Hvilken god-følelse! Og du verden så godt det var med badstue og en øl etterpå. Virkelig fortjent! Og turen ble på 22,5 km. Tankene gikk til de som løp Lørenskog halvmaraton i et litt raskere tempo. Men min tur var enda bedre i grunn, så jeg angret ikke.
Og hva forteller dette meg? Jo, det er bare å komme seg ut. Motivasjonen kommer undervegs!

søndag 20. oktober 2013

Nye sko og løpetur i Tæruddalen


Torsdag dro jeg innom Løplabbet på Strømmen for å kjøpe meg nye sko med tanke på vinterens langturer. Der handlet jeg med Ingvil Hjelmbrekke som jeg gikk på løpeteknikk-kurs hos. Hun anbefalte meg først og fremst et par Hoka sko - som jeg lenge har vært veldig skeptisk til. De ser jo så tunge og klumpete ut! Men jeg måtte jo selvsagt prøve dem, og de kjentes gode ut fra første stund! Etter løping på mølla var jeg overbevist: det var slike sko jeg skulle løpe i til vinteren. På kvelden fikk jeg prøvd dem på Runners trening og de overbeviste stort, de var bare helt herlige å løpe i! Gleder med til å bruke dem på lengre turer utover vinteren. Utrolig lette og gode å løpe i.
Men på lørdagens løpetur i skogen ble det de gamle Salomon cross speed3 som måtte fram. Det ble en flott tur i den "lange, gule" som vi kaller den. For øvrig litt for dårlig merket til at du finner fram uten å være veldig godt kjent. Det går for det meste på stier og er ikke spesielt lettløpt. Ragnar løp med staver mens vi andre klarte oss uten. Litt glatt i starten over småbruene. Det løste vi glatt ved å krabbe på alle fire over. Litt lattermilde over dette, men det var nok den beste løsningen. Ingen hadde lyst til å bli skadet eller våte.
Ellers grubler jeg litt på å sette meg noen skikkelige mål. Leser på andres blogger om de hårete målene folk setter seg - kan jeg være noe dårligere da? Tør ikke si dem høyt enda, de får modnes litt utover vinteren.
Lørdag kveld var det tid for Runners sin årsfest. Som vanlig møtte mange festglade mennesker i god form som er racere på dansegulvet! Vidars som spiller for oss er helt overgitt over hvordan vi holder ut.
Jeg var så heldig å få utmerkelsen "Årets Runner". Det satte jeg veldig stor pris på, det gir inspirasjon til å jobbe videre for klubben. Treningsglede og rekruttering er mine fanesaker!

mandag 14. oktober 2013

En fantastisk helg i Øyerfjellet




ODenne helgen har vi vært i Øyerfjellet sammen med gjengen vi gikk på Hardangervidda sammen med i sommer. I sommer hadde vi et fantastisk vær hele uka og gikk i shorts hver eneste dag. At vi skulle få like fint vær en helg i oktober er jo rett og slett bare et mirakel!
Dette området ligger ikke så langt fra der vi har hytte og det var moro å få gått i et litt annet område enn vi pleier. Inspirasjon til nye turer!
Jeg som vanligvis løper en del synes det er fantastisk å gå turer i fjellet også. En hyggelig gjeng hadde vi med oss også. Været var som sagt aldeles nydelig og helgen ble derfor helt super. Men tankene gikk jo stadig inn på løpemulighetene. Kan jeg legge langturen innover her? De jeg gikk sammen med her er alle sammen løpere, men det hørtes ikke ut som noen av dem hadde lyst til å løpe så langt som det ville bli å løpe her.
Nå har imidlertid tiden kommet til å legge nye planer og dermed må inspirasjon innhentes. Får gruble litt på hvordan jeg skal gripe dette an. Foreløpig får jeg nyte tanken på alle de fine turene og konkurransene jeg har hatt i sommer. Spesielt Nordmarkstraveren og Sjusjøløpet står igjen som flotte opplevelser i nydelig terreng.

torsdag 10. oktober 2013

Helt på trynet

Ja, jeg ramlet bokstavelig talt på trynet i går. Jeg har lest om Adelheid: http://futtnfart.blogspot.no/ sine knall og fall, og nå var det min tur.Kvelden før hadde jeg løpt i skogen over stubber, steiner og våte tømmerstokker uten å snuble. Og så klarer jeg ikke å GÅ over trikkeskinnene! Riktignok var de ekstra høye fordi de graver i gata, men det går vel an å løfte beina høyt nok likevel?! Det første jeg kjente var ilende smerter i kneet.  Jeg var på veg til trening i arbeidstiden og skulle trene armer. Da kjente jeg at hånda ikke var helt god! I dag har det vært den andre armen som har vært verst. På Runners treningen i kveld gjorde kneet vondt så jeg valgte å avslutte dragene halvvegs. Ingen vits å provosere smertene. Noe så tåpelig! Men får vel være glad for at det ikke gikk utover tennene eller at jeg brakk noe! For til helgen bærer det til fjells og da har jeg tenkt å ra en lang gåtur!

tirsdag 8. oktober 2013

Eremitageløpet 2013

Turen til Danmark og Eremitageløpet var også i år svært vellykket. Kjempe trivelige folk å reise sammen med, fint vær og ingen bølger, bra musikk om bord, ja, i det hele tatt et svært vellykket opplegg.
Valgte å løpe i kortermet og det tror jeg er første gang jeg gjør i dette løpet. Det er 7.gangen jeg er med. Målet var å slå tiden fra i fjor som var 1.05.05 Da måtte jeg jo komme ned på 1.04 tallet, for 1.03 var vel uoppnåelig? Dette er et utrolig stort løp med ca 19.000 påmeldte. Og når distansen er 13,3 km tynner det seg aldri ut heller. Jeg har imidlertid den fordelen at jeg starter i pulje 2, men dessverre er det alltid folk som sniker seg med tidlig som ikke greier å løpe så fort som de burde.
Løpeturen startet bra, jeg hadde lette bein og formen kjentes bra. Litt trøblete å finne rytmen med så mye folk rundt en, men det gikk seg til etter hvert. La meg til høyre og kom forbi ganske mange.
Selvsagt fryktelig mye folk på drikkestasjonene, men det gikk lettere unna her enn i Oslo Maraton. Men jeg sliter alltid med å få i meg drikke fra slike myke plastbegre, så det ble bare et par slurker og en fuktig svamp. Moro å se hjort langs løypa! Det stod en hel flokk helt inntil vegen vi løp. Antagelig ble de skremt fra å løpe over, heldigvis for oss!
De små kneikene som finnes er utrolig tunge. Jeg syntes jeg løp lett og ledig så det var litt rart å se på klokka at det ikke gikk fortere. Kanskje må jeg trene på å løpe fortere over lengre tid, ikke bare intervaller? Etter 8 km ble det tyngre, men fremdeles gikk det greit. Ved 13 km stod Bjarne og heiet og rett etterpå stod Arild, Toril, Kerstin og Åge. Akkurat da trengte jeg løftet som heiing gir! De siste 300 meterne er tunge med en liten stigning. Jeg så klokka gikk og skjønte at 1.03 var ute av bildet, men jeg MÅTTE klare 1.04! Og det ble jammen på hengene håret: 1.04.54! Men jeg ble andre beste runner og må se meg fornøyd med tiden. I hvert fall fornøyd med at jeg klarer å forbedre tiden for hvert år!

fredag 4. oktober 2013

Eremitageløpet

Denne uka er jeg i farta igjen! Mandag gledet jeg meg til å sette i gang med treningen igjen. Etter 8 dager uten trening kriblet det i beina etter å løpe. Folk ler litt når jeg sier det, men alle løpere forstår hva jeg mener! Dermed ble bakkedragene med Runners moro å løpe. Tirsdag ble det styrketrening for bein, noe jeg ikke har gjort i hele konkurransesesongen. Onsdag ble det styrke for armer og core som trening i arbeidstiden og på kvelden en liten løpetur. Da må jeg innrømme at jeg var litt sliten, og økta ble derfor ikke så effektiv. Torsdag var det 1200 meters drag på Runners trening. Det var også tungt og jeg kjente at det ikke var så bra å utføre hele økta med tanke på løpingen i Danmark på søndag. Jeg avsluttet derfor litt før vi var ferdige.
Ellers har jeg tenkt mye på teknikk når jeg har løpt i det siste. Teknikk-kurset med Ingvil Hjelmbrekke har gitt meg mye å tenke og øve på. Dessuten har det gitt meg inspirasjon til å rydde litt i skoparken min, kaste noen gamle og tenke på nyinnkjøp! Det får komme etter hvert.
Nå står Eremitageløpet i Danmark for tur. En årlig begivenhet hvor ca 30 runnere reiser nedover for å løpe eller heie. Løpet er 13,3 km langt og det er ca 19.000 deltagere. Første året jeg var med måtte jeg stille langt bak i rekka og det var ikke så fryktelig moro. Da må en løpe mye i grøftekanten for å komme seg forbi andre løpere som løper saktere. Nå starter jeg imidlertid i 2. pulje og det gjør det adskillig lettere å løpe. Når løpet er såpass kort tynner det seg ikke ut i rekkene og for å få løpt i sitt eget tempo er det best å starte ganske tidlig.
Etterpå er det sild med tilbehør i Nyhavn før tilbaketuren starter. Da blir det en finere middag på båten. Og så rett på jobb på mandag....
Gleder meg!

søndag 29. september 2013

Nede for telling

Vel, det er ikke så alvorlig som det høres ut som. Kun en liten forkjølelse. Men du verden så slått ut jeg ble! Elendigheten startet dagen etter Oslo maraton, våknet med en vond hals. Den ville ikke gi seg, så onsdag ble jeg liggende. Sov og sov, det er den beste medisin. Dermed har det blitt en helg uten løping! Jeg hadde det trivelig likevel siden jeg var på hytta med søsteren min. Kunne selvsagt ha løpt likevel, men nå var formen så dårlig at det var like greit å ta det pent og bare gå en tur.
Men nå er jeg klar igjen, så i morgen blir det trening!

søndag 22. september 2013

Oslo maraton

Dette løpet ble jeg påmeldt i oktober og har ikke deltatt i siden 2005. Da hadde jeg en super tid, kan ikke forstå at jeg klarte å løpe på 1.42 den gangen. Har aldri vært i nærheten av en slik tiden siden. Denne gangen håpet jeg på å kunne få en tid mellom 1.50 og 1.45, helst i nærheten av 1.45. Men det har vært en lang sesong med mange konkurranser. Dessuten har jeg virkelig fått øynene opp for hvor godt jeg liker å løpe i skogen. Årets desidert beste opplevelse er Nordmarkstraveren så det å klampe på asfalten i over 2 mil stod ikke for meg som en stor opplevelse. Og tatt i betraktning forrige lørdags løp på Sjusjøen hvor jeg for det meste løp alene, virket Oslos gater voldsomt folkerike! Det var utrolig mye folk både i gatene og langs gatene.
Forberedelsene var gjort og jeg stod på startstreken. Mange folk å skravle med, både runnere og andre. Det er det triveligste med slike løp. Litt surr med puljene i starten. Starteren glemte hvilken pulje han hadde startet og ville ha meg tilbake etter at jeg hadde begynt å løpe. Jeg bråsnudde tvert, men da hadde han funnet ut at det var pulje 3 om skulle starte så da var det bare å snu igjen. Litt dum start, men jeg skulle ikke la det prege meg. Derimot var det fryktelig irriterende at det var altfor mange løpere og altfor trangt! Ved Skøyen smalnet løypa inn og vi løp i kø, altfor sakte etter min mening. Vi var flere som smøg oss mellom de andre løpere. En av gutta ropte etter oss: "Hallo, vi løper faktisk i kø her altså!" Hæ? Er det ikke lov å smyge seg fram når man løper? Det er vel ingen vanlig kassakø heller!  Om litt passerte jeg 1.45 ballongen som jeg fant ut at laget en propp. Men hallo, skulle jeg løpe forbi 1.45 gruppa? Jaja, jeg var bare ute etter å finne mitt eget tempo for å få en flyt. Og det fløt ganske greit av sted etter dette. Mye musikk og underholdning langs løypa og noen ropte faktisk "heia Anne!" Nå var det litt rart, var det virkelig meg de mente? Jeg heter jo ikke bare Anne. Men hyggelig var det. Noen runnere stod også langs løypa og ropte. Jeg observerte i hvert fall Marie-Anne, Modolv og Odd.  Løypa går i mange rare sløyfer slik at vi passerer både de som kommer etter oss og de som løper før oss. Dermed kan man se en del kjente, sende en liten hilsen og finne ut hvordan andre ligger an. Små bakkene mot slutten av løypa ble tunge og jeg fikk en liten nedtur. Møtte igjen på en 1.45 ballong og trodde det var den samme jeg løp fra tidligere. Men dette var visst en annen og jeg hadde ingen sjanse til å følge denne. Disse ballongløperne så ikke ut til å stoppe på drikkestasjonene og fikk dermed mer forsprang. Hvis jeg løper dette løpet neste år, skal jeg ha med drikkebelte. Altfor mye folk og kaos ved drikkestasjonene. Får ikke i meg så mye heller fra disse mye plastbegrene med høy puls. Litt væske trenger man selv etter å ha drukket Ringer, Farris og blåbærsaft i et par dager.
Nedover Karl Johan fikk jeg ny driv. En av de jeg snakket med undervegs oppfordret meg til å gi på litt ekstra mot mål. Artig!
Og tiden ble 1.46.49 og jeg er fornøyd. Litt mye rot med tidene, fikk oppgitt 3 forskjellige tider. I den siste mail jeg fikk stod det at beklageligvis fikk noe oppgitt bruttotiden siden og min tid var 1.47.50. Skulle nettotiden være høyere enn bruttotiden? Jeg velger å gå ut fra tiden på resultatlista som også stemmer med min egen.
Så bar det rett i vorspiel og i 65 års lag. Men først måtte jeg kjempe meg fram. Utrolig vanskelig å få krysset løpebanen.
Og stiller jeg til neste år tro? Tja, mest sannsynlig.....

fredag 20. september 2013

Oslo halvmaraton

Så er det på tide å lade opp til løp igjen med Ringer, blåbærsaft og Farris! Ikke min yndlingsdrikk, men det går greit. I går hentet jeg startnummeret mitt på expoen. Forventet i grunn lang kø, men jeg var der før de åpnet og det gikk i grunn greit. Ble til og med servert kaffe i køen mens vi ventet på at det skulle åpne!Møtte kjente både i og utenfor køen og det er alltid moro å slå av en prat med løpevenner. Jannicke "Lettbent" stod på stand for Springtime. Hyggelig å møte henne også. .
Så hva tenker jeg nå før dette løpet? Ærlig talt så har jeg hatt så fine opplevelser i både Nordmarkstravern og Sjusjøløpet at jeg for alvor innser at det er i terrenget jeg trives best, jeg er ingen asfaltløper! Og denne løypa virker veldig rotete, mange svinger og kronglete trasè. Men stemningen undervegs blir sikkert bra, masse folk og mye musikk! Og jeg må kunne klare å løpe litt raskere enn i terrenget, håper å komme i nærheten av 1.45....
I går var jeg på teknikk kurs, og vi snakker selvsagt om løpeteknikk! Det var i regi av Løplabbet på Strømmen og det var Ingvil Hjelmbrekke som holdt kurset. Hun studerer fysiologi og presenterte et veldig interessant foredrag. Etterpå var det ut og trene på det vi hadde lært. En passe gruppe på 8 personer gjorde at hun fikk rettledet hver enkelt. Så er det å gå hjem og trene! Kjenner i dag at jeg har brukt noen nye muskler i leggene. Hun snakker om forfotløping, ikke tåløping. Var spent på hva jeg skulle jobbe med. Frøydis og jeg ble kalt energiske ekorn! He,he, ikke det verste å bli kalt sikkert. Vi jobbet begge for mye med armene, vi skal være avslappet i kroppen når vi løper. Det får jeg tenke litt på i morgen, ellers tror jeg ikke det er dagen for å legge om løpestilen!
Ser sikkert mange kjente i morgen. Lykke til alle som skal løpe!

mandag 16. september 2013

Sjusjøløpet

Foto: Rolf Bakken (Kondis)


Det er jo glade vannvidd å melde seg på en halvmaraton uken etter et tremilsløp! Når jeg atpåtil ikke hadde spart meg uken i mellom: mandag stavgang i Marikollen med Foss Sport, onsdag styrke for overkroppen og torsdag to harde økter: 45 minutter rulleski og deretter bakkedrag med Runners.
Jeg fikk høre om Sjusjøløpet på treningen torsdag og tenkte jeg fikk sjekke hvilken helg det gikk. At det ble arrangert to dager etterpå, og akkurat den helgen vi skulle på hytta, måtte jo være skjebnen! Bare av den grunn måtte jeg melde meg på. Og løpet var fint det: Starten gikk fra Sjusjøen langrennsarena og tankene gikk til alle birkebeinerløpene som hadde startet i dette området. Både 10 km og halvmaraton fulgte traseen langs Sjusjøvannet. Ved enden av vannet skiltes våre veger. Og det er det eneste jeg har å klage på: her hadde jeg løpt feil hvis jeg ikke hadde løpt sammen med et par damer som hadde fått med seg at halvmaraton svingte mot venstre mens 10 km løperne fortsatte rundt vannet. Og herfra var det mye stigning. Men du verden for et fint terreng! Fin utsikt over flere topper bortover til vi kom ned på grusvegen før Gjesbuåsen ved ca 11 km. Så nesten 4 km på grusveg før det ble sti igjen. Her fulgte løypa skiløpa og det ar moro å se hvordan det var her uten snø. Ved ca 17-18 km kom vi ut på vegen ved Kuåsen og her ble det vegklamping ned til mål. Dette skulle visst endres neste år, da skulle siste delen gå i skiløypa hvor det nå var skogshogst.
Det var vel bare 9 damer som løp den lange løypa og de yngste forsvant fort. Dermed ble jeg liggende mye alene, så det ble som en fin treningstur. Merket jo fort at beina var litt tunge og kroppen litt sliten, men hadde det vært noen å løpe sammen med hadde jeg kaskje presset meg litt mer. De to damene som kom litt bak meg snakket jeg med i begynnelsen. Den ene hadde trent seg opp etter en stygg skiulykke i vinter, veldig imponerende. Trivelige damer som jeg etter hvert måtte løpe fra. Som du ser på bildet her kom jeg ganske alene inn til mål! Premieutdelingen var nok over for lengst og det var ikke så mange mennesker igjen i mål. Og tiden? Ikke imponerende 2.11 Rolf Bakken har tatt bildene og han kunne fortelle at blant de beste var nok tiden i denne løypa 10-15 minutter dårligere enn på en flat halvmaraton. Så justert for dette og at jeg var sliten, er tiden grei nok. En kjempe fin løype som jeg gjerne løper igjen neste år. Da skal jeg passe på å legge inn flere hviledager i forkant. Nå gjelder det å hvile seg fram til Oslo halvmaraton.

torsdag 12. september 2013

Ny helg - nytt løp!

Jammen ble tiden på Nordmarkstravern finjustert og da ble tiden 3.08.34 Det stemmer bedre med egen tidtaking: Det ble sagt at det var mattestart og jeg startet klokka da jeg passerte matta. At tiden ble litt dårligere enn egen tid syntes jeg var litt rart, så det var fint det ble justert. Uansett var det et fint løp som ga mersmak! I denne iveren meldte jeg meg i dag på et nytt løp: Sjusjøløpet. Et nytt løp de prøver ut i år, det kostet bare 100 kr som betales ved henting av startnr på Sjusjøen skistadion. Og når jeg først skulle løpe måtte jeg selvsagt løpe halvmaraton og ikke 10 km. Tar det som en treningstur!

søndag 8. september 2013

Nordmarkstravern




Så var dagen kommet for årets Nordmarkstraver.  Fjorårets har jeg ikke så gode minner fra. Tror jeg var gåen allerede etter 7 km og resten ble et slit som jeg ikke husker så mye av. Var helt i ørska da jeg kom i mål og husket ikke at jeg fikk merket ved målgang. Tiden ble 3.19.56 så målet i år var for det første å få en bedre opplevelse og for det andre å slå tiden fra i fjor med et par minutter.
Dagen opprant, solen skinte og kroppen kjentes bra ut. I fjor var den tung og dorsk fra jeg stod opp. Men holdt det med de få langturene jeg har hatt etter ferien? Kongsvinger halvmaraton lå fem uker bak meg og siden det har det blitt to-tre langturer, men en del karusell-løp med mindre distanser. Jaja, det fikk briste eller bære.
Bjarne kjørte Liv og meg til starten på Stryken i god tid før starten. Jeg liker å ha god tid til forberedelser, det er alltid noen å skravle med og noen rutiner må følges. Drikkebeltet jeg hadde tenkt å ha på meg klarte jeg likevel å glemme. Kom på det da jeg stod på startstreken, men da var det for sent. Like greit å klare seg uten, det var tross alt 6 drikke/matstasjoner undervegs og jeg hadde drukket en del av min superblanding av Ringer, Farris og blåbærsaft så kroppen kjentes fulladet.
Så gikk starten! Og for en tur det ble! De første 6-7 km går på grusveg og jeg kjente etter hvert at jeg lengtet ut i skogen. Grusveg blir litt kjedelig i lengden. Siden jeg syntes jeg åpnet litt for hardt i fjor, holdt jeg igjen i år. Men da vi endelig kom inn i skogen fikk beina fart på seg! Så herlig å løpe i skogen på disse flotte stiene. Maks forhold i år, tørt og fint. Noen gjørmehull, men med så lite nedbør er selv disse enkle å forsere. Etter 3 km på sti er det igjen et lite stykke på veg før vi går inn i skogen igjen. Og slik fortsetter det, vekselsvis på sti og veg fram til 17-18 km hvor det er et lengre parti med sti. Og her trives jeg best. Kom i snakk med flere hyggelige folk, selv menn hadde tid til å prate.
Noen steder går det litt sakte, enkelte går i bakkene i stipartiene. Når du ligger først i køen og begynner å nappe med deg blåbær er det vel kanskje en tanke å gå til side? Det gikk likevel stort sett greit å forsere disse og det gikk egentlig greit hele vegen. Herlig å kjenne at jeg kunne nyte turen, omgivelsene og det fine været. Men da vi kom til sluttpartiet på 5-6 som går på grusveg, var beina tunge og det var ikke så mye guts igjen. Likevel var jeg ikke så sliten som i fjor eller som jeg var i Skogsmaraton i juni og jeg klarte derfor til og med å gi på litt opp den lille bakken til mål. Herlig å få merket i hånda, hører den supre speakeren Heming Leira  sine kommentarer og være i MÅL! Og så atpåtil hatt en slik fin opplevelse, kjenne formen var bra - i det hele tatt en super dag! Og tiden ble 3.09.22 - hele ti minutter bedre enn i fjor!

torsdag 5. september 2013

Nordmarkstraveren

Bilde er tatt på ABIK karusellen på Sørum av Kondisreporteren


På lørdag er det klart for Nordmarkstraveren. Men er jeg klar? Det har blitt altfor få langturer etter sommerferien. Og jeg husker hvor tungt dette løpet var i fjor. Var mye mer sliten etter dette løpet enn etter Skogsmaraton. Jeg var nesten helt i ørska da jeg kom i mål, husket ikke en gang at jeg fikk stukket merket i hånda...    Og jeg hadde håpet at jeg i år skulle få en bedre opplevelse! Men formen generelt er nok bedre i år, så jeg får håpe det beste. At dagen er bra, været ser i alle fall ut til å bli veldig bra. Så det er bare å lade opp med Ringer, blåbærsaft og farris.                                                                     

Denne uken løp jeg ABIK karusellen på Råholt. Det var ikke en spesielt god dag, ankom litt for sent pga sen avgang og stor trafikk, fikk ikke på klokka, fikk ikke varmet opp godt nok og pusten gikk som på en pustebelg. Men slutt på klagingen, formen er bra den.  Nå har vi begge begynt å være med Foss Sport på trening i Marikollen slalombakke på mandager. Der trenes det intervall med staver, super effektiv trening som jeg liker veldig godt. Synes jeg får presset meg godt i de 4 minuttene intervallene varer og har godt utbytte av økta. Fin avveksling til ren løpetrening.  I kveld blir det en lett trening med Runners som opplading til lørdag!

søndag 1. september 2013

Jentetur

Denne helgen ble det jentetur med noen damer på jobben. Vi var i Revebukta nedenfor Sarpsborg. Mye mat, litt vin og litt turgåing. Et kjempe flott sted, kort veg ned til sjøen. Dårlig med løping. Kom meg imidlertid ut en tur litt sent på lørdag ettermiddag. Her var det et eldorado å løpe egentlig, flotte skogsstier og mange grusveier. Det er imidlertid ikke så lett når man ikke er kjent, så jeg måtte bare følge en blåmerket sti og håpe jeg fant fram. Ble kun en liten tur, måtte jo rekke middagen. Men det er kanskje flott med en litt rolig uke nå før Nordmarkstraveren. Uka var litt hard med en del trening, bl.a. med bakketrening med staver og UKI karusellen med 8 km løping på torsdag. Til uken er det ABIK karusell på Råholt, ellers gjelder opplading!

mandag 26. august 2013

Runners world!



Nå har nyeste Runners world ramlet ned i postkassen med reportasjen fra Romerike runners! Reportasjen ble fin den, bortsett fra at den hevder at Bjarne og jeg er et ektepar. Men pytt,pytt, ellers gir den et bra bilde av oss, akkurat slik vi er. Ellers er det mye fint lesestoff i bladet, så nå må jeg kaste meg over det!

søndag 25. august 2013

Rulleski og langturer

Rulleski på Rolf Olsen veg

og langtur i den lange, gule i Tærud.

Nå har jeg hatt årets første rulleskitur. Jeg liker å gå på Rolf Olsens veg, vegen jeg hater å løpe 1000 metere på om vinteren! Men til rulleski er den perfekt: lang, rett og oversiktlig. Jeg går på rulleski kun for å få staketrening, derfor unngår jeg bakker og utfordrende situasjoner. En 50 minutters økt holdt, underarmene var visne etterpå. Så var det bare å ta på seg en tørr t-skjorte og dra på Runners trening. Gikk greit det, men var ganske sliten på kvelden og Ole Lukkøye kom fort på besøk.
Lørdag hadde vi en fin løpetur i Tæruddalen. Vi løp den lange, gule som vi kaller den. Før innbilte vi
oss alltid at den var ca 17 km lang. Men etter at den første som hadde GPS klokke var med, ble den målt til "bare" 14. Hvilken nedtur! Siden vi bruker minst 2 timer på turen, var det rimelig å tro at den var lengre enn den var. Det er imidlertid en utfordrende løype med vekslende terreng, noen steder er det flott sti, andre steder er det mindre flott med røtter og steiner og også noen myrpartier. Men dette gjør løypa utfordrende og krevende og er kjempe fin trening. Og nå som været er så flott er det bare en nytelse!
Det nærmer seg Nordmarkstraveren og jeg håper på å få en bedre opplevelse der i år enn i fjor hvor jeg ble kjempe sliten!


torsdag 22. august 2013

Løpeteknikk

Jeg har lenge tenkt at det kunne være nyttig å justere litt på løpeteknikken. Det fant jeg ut etter å ha sett video av meg selv på en ABIK karusell... Før det tenkte jeg at min løpeteknikk slett ikke var så værst i forhold til mange andres... Men så feil kan man ta. En ser jo ikke seg selv i et speil når man løper slik man gjør i et treningsstudio. Så herved er skrittet tatt: jeg har meldt meg på kurs i løpeteknikk på Løplabbet på Strømmen 19. september: http://www.loplabbet.no/kurs Jeg ser at jeg gjør den klassiske feilen å falle sammen i hofta og at jeg ikke får hofta nok fram. Blir som å trene på skiteknikk dette. Skal bli spennende å se om det går an å lære gamle hunder å sitte! Ellers har det blitt både løpetrening, styrketrening og konkurranse denne uka. Tirsdag var det ABIK karusell på Sørum. Da vi kom dit fikk vi en liten overraskelse: jentene skulle løpe gutteløypa pga gravearbeider ute i løpya. Denne gangen gjorde det ikke helt den store forskjellen. Gutteløypa er vel bare ca 1,5 km lengre. I andre løp er forskjellen adskillig større. Nå er det flere av oss som lenge har syntes at det er tåpelig at vi løper forskjelige løyper, det er noe som henger igjen fra gammelt av. Og denne løypa falt i smak hos de fleste damene og vi håper vi kan løpe denne traseen også neste år. Det er litt vel mye grusveg til å begynne med. Da ble jeg fryktelig sliten og følte at "alle" løp fra meg. Men så kom vi inn i skogen og terrenget er litt mer utfordrende med røtter, steiner og høydeforskjeller. Helt perfekt for meg! Da fløt mine icebugsko lekende lett over alle ujevnheter, beina spratt opp og ned store steiner og jeg fikk virkelig godfølelsen. Vi runnersjentene kom på rekke og rad i mål, en flott gjeng. Jeg håper jo hele tiden at jeg skal bli en enda bedre løper og klare og komme opp nivå med mine argeste konkurrenter, og jeg lever fremdeles i håpet. Neste sesong kanskje?

søndag 18. august 2013

Lørdagsløpetur

Lørdag er dagen for de lange løpeturene i mine øyne. Og det er jo veldig hyggelig å ha selskap undervegs. Når en er så heldig at man har hyggelige løpevenner (men alle som løper er vel hyggelige?) er sjansen stor for å få selskap. Ikke alle liker å løpe i terrenget og Østmarka er definitivt ikke det mest lettløpte terrenget. Men i går var vi 6 runners medlemmer som var med på en 2 mils tur i særdeles kupert terreng. Jeg løpe hjemmefra og kunne notere 24 km. Det har blitt ganske vått i skogen den siste uka og det tar nok litt tid før bakken absorberer de store mengdene som har falt ned. Men vi fosset igjennom myr, gjørme og vann og alle var like blide! Turen gikk fra Sandbekken via Blystadlia, Marikollen, Setertjern, Østby, Lørenskoghytta og tilbake på parkeringen . Beina blir litt tunge etter hvert i slikt terreng, men du verden så deilig det er å løpe i skogen! Fint med drikkesekk med blåbærsaft også, det fungerer veldig bra.
En flott tur!

tirsdag 13. august 2013

Herlig løpetur

I dag hadde jeg en fantastisk løpetur i Østmarka. Ikke så lang, litt i overkant av 8 km på sti og grusveg. Men hvilken godfølelse! Etter de første 1,5 km som vesentlig går oppover begynte kroppen og bli varm og da var det bare å gi på! Jeg formelig fløt over stokk og stein! Måtte bare holde igjen litt fordi det var glatt mange steder pga regnværet de siste  dagene. Det er lenge siden jeg har hatt den godfølelsen på en treningstur så det var ekstra deilig. Det må jo bety at formen er bra?

fredag 9. august 2013

3 konkurranser på 1 uke


Bildet er stjålet fra Kondis, fotograf Bjørn Hytjanstorp

Den siste uka har vært hard. Først Kongsvinger halvmaraton på lørdag. Mandag var det Runners trening. Da hadde vi besøk av en journalist fra Runners world. Det skal bli spennende å se artikkelen om løpegruppa min når neste nummer kommer ut! Det ble tatt mange bilder og vi ble interjuet. Tirsdag var det ABIK karusell på Sessvoll, 5 km løype i terrenget. Jeg startet friskt, men midtvegs ble jeg brått fryktelig sliten. Klarte likevel å presse meg maksimalt og ble nr 3 i klassen min og forbedret tiden fra i fjor med ca 20 sekunder og var godt fornøyd med det. Onsdag satt jeg i solen på terrassen etter jobb og gjorde ingen ting! Torsdag var det UKI karusell med 3 km terrengløype. Var ganske sliten før start, men 3 km kommer man gjennom. Også her klarte jeg å presse meg maksimalt og forbedret tiden fra i fjor med nesten et halvt minutt. Dette tyder vel på at formen er bra og at jeg får tynt ut de kreftene jeg har. I helgen skal vi på hytta og da blir det nok bara gåturer og ingen løpeturer. Trenger å hvile ut litt nå tror jeg. Men jeg har også fått 2 styrkeøkter denne uka, er i gang med beintreningen etter et opphold i den mest intense løpesesongen.

mandag 5. august 2013

Kongsvinger halvmaraton

Runners jentene Mari-Anne, Frøydis og jeg er klare for halvmaraton på Kongsvinger.
Dagen var varm og løypa var hard! Frøydis sa etterpå at hun hadde glemt hvor tøff den egentlig var, hun var den eneste av oss som hadde løpt den før. Vi tenkte den var mindre tøff en Skogsmaraton som har flere høydemetere. Men de første 10 km i denne løypa inneholdt jammen mange bakker! Jeg lot Frøydis løpe fra med fra start, tenkte det bare ville ødelegge for meg å prøve å henge på henne. Satset heller på å ha flere krefter mot slutten. Heldigvis hadde de svamper her, jeg har lært at det er veldig nyttig å holde på denne gjennom hele løpet. Fukter den på hver drikkestasjon og bruker den til å kjøle ned panne, nakke og håndledd. Det pleier ofte å være varmt på dette løpet visstnok, så arrangørene er flinke og har hele 9 drikkestasjoner. Så du rekker bare å løpe så vidt over 2 km før neste drikkestasjon dukker opp. Jeg drakk litt vann på hver drikkestasjon og fuktet svampen. Dessverre økte avstanden mer og mer til Frøydis. En bakke som dukket opp rundt 13 km kom overraskende på flere enn meg, var det ikke slutt på bakkene ved 10 km likevel?
Imidlertid hadde jeg disponert kreftene bra og de siste 10 km gikk raskere enn de 10 første og jeg hadde enda litt ekstra å gi mot slutten. Likevel ble avstanden 2,43 mellom Frøydis og meg. Skal du løpe helmaraton her må du løpe 2 runder. Tanken streifet meg flere ganger undervegs at jeg var glad jeg bare løp halv denne gangen. Sommeren har ikke inneholdt så mange lange langturer og med to ukers vanding i fjellet blir beina ganske tunge. En helmaraton hadde derfor blitt et utrolig slit. Tenkte også på de som løp over 8 mil i Kristins runde. Jeg bøyer meg i støvet for dem!
Da jeg kom i mål trodde jeg at jeg hadde klart målsettingen på 1.55, men jeg trykket antagelig for sent på klokka (eller de har ikke mattestart) for tiden ble 1.56.30 som var 2.43 etter Frøydis.Ingen super tid akkurat, men under de rådende forholdene er jeg godt fornøyd.
Jeg hadde så vidt kommet i mål før regnet satte inn. Det var bare å søke ly i vaffel-teltet og vente på Mari-Anne og Jan Sverre som kom i mål temmelig våte. Tor-Arne var i mål for lenge siden og rakk å dusje før premieutdelingen kom i gang. Vi andre fikk på oss tørre jakker og ventet spent på premieutdelingen. Vi Runners jentene er i samme klasse og på startlista stod 2 andre i vår klasse. Den ene hadde vi løpt forbi, den andre var ikke observert. Premieutdelingen hadde så vidt kommet i gang før det stoppet helt opp og ingen beskjed kom om hva som skjedde. Det hersket litt forvirring om hva som egentlig foregikk. Noen begynte å bli utålmodige og hentet premiene sine. Det viste seg at de som visste hvilken plassering de hadde, bare kunne få premie siden et lynnedslag i tidtakersystemet gjorde oversikten vanskelig. Vi begynte å bli kalde av å stå der, men måtte jo få klarhet i hvordan vi lå an! Med premiering av 3 i klassen var jo sjansen ganske stor for at minst èn av oss fikk premie! Da en dame kom bort og spurte hvilken klasse vi løp i, fikk vi avklart at Frøydis ble nr 1, jeg nr 2 og hun nr 3. Vi fant ikke andre i klassen vår, så vi foretok en egen premieutdeling. Mannen som delte ut premier var glad for å få en klem av tre damer, det hadde blitt lite av det fortalte han. Og bilde fikk vi tatt også.
Til tross for en litt uheldig avslutning, frister det å delta i dette løpet igjen.
Resultatene kom i går kveld og de samsvarte med det vi antok!

tirsdag 30. juli 2013

Nye mål





Så er ferien over for denne gang. Fire uker har gått fort. Samtidig føler jeg at jeg har hatt skikkelig ferie. Både fordi jeg har gjort litt forskjellig, vært på farten og hatt en ganske aktiv ferie og fordi været har vært veldig bra - sett i forhold til de siste 2-3 somrene! Jeg har fått litt farge på kroppen og til og med badet både her hjemme og til fjells. Herlig! De to første bildene er tatt i Rondane, de tre nederste på Hardangervidda. Bildene viser litt forskjell i været, i Rondane var det mye vind og vi måtte finne et sted å spise i le. På Hardangervidda måtte vi finne et luftig sted pga mygg!
Men så er det tilbake til hverdagen. I et anfall av lettsindighet- eller hva det nå enn var - rett før ferien meldte jeg meg på Kongsvinger maraton, halvmaratondistansen. I går på Runners trening virket det helt utopisk. Beina var som bly, muskulaturen i lårene verket og kroppen ville ikke følge meg. Heldigvis hjalp det å løpe litt rolig, surheten i lårene ble bedre. Denne uken satser jeg på å hvile meg i form! Blir lett styrke for overkropp i morgen og lett Runners trening på torsdag. Forhåpentligvis vil det føre til at halvmaraton vil kunne gjennomføres uten å måtte gå helt i kjelleren. Er spent på løypa der, det høres ut som den passer for meg. Litt sti og mye grusvei, litt mindre asfalt.
Flere løp utover høsten: Nordmarkstraveren er neste ut etter Kongsvinger

lørdag 20. juli 2013

Herlig med ferie!

Ferie er jammen herlig! Vi har vært en del på hytta og fått beiset både hytta og annekset. Ellers løpeturer, sykkelturer og gåturer. En liten avstikker til Trondheim på besøk hvor det også ble løping og tur i fjellet selv om jeg fikk en forkjølelse. Kjedelig å få det i ferien, men da gikk det i hvert fall ikke utover noen konkurranser!
Etter dette har jeg og min venninne Grete gått i Rondane med start på Hjerkinn og slutt på Høvringen. Dette bildet er tatt under nedstigningen fra Rondeslottet. Der fikk vi glimtvis utsikt da tåka lettet. En veldig fin topptur. Ellers var det flotte dager. Vi har gått mest i Jotunheimen tidligere så det var fint å prøve noe annet.
Nå står tur på Hardangervidda for tur!