tirsdag 26. mai 2015

Langtur i Østmarka

Endelig en helg hjemme hvor jeg kunne løpe langtur i skogen! I tillegg viste den kalde våren seg fra en litt bedre side med mye bedre temperatur og fravær av regn.
De første to timene hadde jeg følge av Merete og Helene. Det var en rolig og hyggelig tur med skravling og inntak av næring på Setertjernhytta etter å ha vært oppom Bjønnåsen. Vi startet ved Marikollen og da vi nærmet oss startpunktet sa jeg farvel til mine løpevenninner og tok turen innover i skogen igjen. Denne gangen oppom Ramstadslottet. Deretter ble det en tur bortom Østby i Lørenskog før jeg ankom Løvenstad og løp gjennom skogen og hjem. Det ble 4 timer og det med en god følelse. Var ikke sliten før etter 3,5 time og det er jammen stor framgang! Riktignok i et rolig tempo, men Østmarka er kupert og tung å løpe i. I tillegg var det vått og glatt mange steder og når man løper med en ivrig hund må man vokte sine skritt ekstra nøye.
Men du verden så støl jeg var dagen etterpå med mørbanka lårmuskler! Litt rart, jeg har jo løpt noen langturer i det siste, men det at jeg ikke har løpt så langt i skogen på en stund slår tydeligvis ut. Jeg er av den typen som lett blir støl, slik er det bare.
Jeg var forresten en tur hos kiropraktoren i forrige uke. Jeg har lenge kjent at det er noe som ikke er helt som det skal der bak og han mente jeg hadde en låsning i bekkenet. Behandlingen er jo enkel hos kiropraktoren, et lite knekk og så er jeg mørbanka resten av dagen. Dagen etterpå var jeg imidlertid mye bedre og det kjennes veldig bra ut både undervegs og etter løpeturene nå. En liten justering til denne uken så tenker jeg problemet er løst!
Denne uken er det ABIK karusell på tirsdag og løp på Beito på lørdag. Jeg får ta det som oppladning til birkebeinerløpet den 13.6

mandag 18. mai 2015

Ny langtur

Så var vi på hytta igjen og jeg måtte følge planen som var ny langtur. Ca 25 km, toppen 30 tenkte jeg.
Men så var det slik at jeg skulle prøve en ny "runde". Og da vet man jo aldri hvordan det egentlig vil ende...
Først måtte jeg gå beina 2,5 km i fjellstøvler ned til parkeringen. Skifte over til løpesko der og sette av sted. Over til Sjusjøen er det 6 km, videre ned til Mesnalia 6,5 km. Så langt var det greit. Så var det vegen over til Birkebeineren skistadion - jeg var ikke sikker på hvor langt det var over der.  Nå vet jeg det. Den er 13 km. Da var jeg oppe i 25,5 km allerede. Og da gjensto 8 km oppover til Nordseter. Ikke morsomt når jeg egentlig ville gitt meg der. Ikke nyttet det år ringe for å be om å bli hentet heller, jeg hadde jo bilnøklene. Jeg kunne kanskje ta bussen? Går dårlig med busser på en Kr. Himmelfartsdag så det ut til. Haike? Nei, vet du hva. Opp skal jeg komme meg på egne bein! Det ble mye gåing, beina var tunge og kroppen ville ikke mer. Endelig, der var skiltet! Så var det opp til parkeringen, enda brattere! Skifte til tørr trøye og fjellstøvler og så bare 2,5 km igjen. Da ble det 40 km denne dagen og jeg kjente godt at jeg ikke var i helmaraton form!
Resten av dagen ble tilbragt på sofaen med godt lesestoff!

onsdag 13. mai 2015

Om å følge planen

Har man en plan, så har man en plan. Og forrige helgs plan var å få en langtur. Jeg har bestemt meg for en del mengdetrening i mai som opptrapping til Nordmarka Skogsmaraton, og da er det bare å sette i gang.
Vi dro til fjells og der var det en god del snø fremdeles og greit skiføre. Men man løper ikke på snøen i mai, så da var det bare å ta skiene fatt og gå ned til parkeringen for å løpe på vegen. Og det gikk helt fint det, været var bra og vegene var tørre og fine. Tikket inn 21,6 km på løpeturen over til Sjusjøen og opp til Storåsen med en avstikker inn på campingplassen. Det gikk litt tungt mellom Nordseter og Sjusjøen, man merker ikke hvor mye stigning det er der før man løper eller sykler!
Etterpå var det bare å spenne på seg skiene igjen og komme seg inn på hytta.
Veldig fornøyd med meg selv etterpå!
Men ellers synes jeg det går tungt for tiden og tidene mine er dårligere enn i fjor. På UKI karusellen i forrige uke gikk det utrolig tungt å løpe 6 km. På treningen mandag var intervallene ekstra slitsomme så jeg fullførte ikke hele programmet. I går var det ABIK karusell, 4 km ved Skedsmohallen. Og det var faktisk gøy! Endelig klarte jeg å presse meg ordentlig og føle at jeg hadde litt å gi. Tiden var riktignok 42 sekunder dårligere enn i fjor, men følelsen var mye bedre enn den har vært tidligere i år.
Så kanskje er det håp for denne sesongen også!

onsdag 6. mai 2015

Inspirasjon

Av og til er det nødvendig med litt inspirasjon, også for meg som elsker å løpe! Hva er vel bedre da enn å gå på et foredrag. Når så de som står bak Bislett International Indoor Endurance Festival inviterer til seminar, må man jo bare takke ja! Attpåtil var det gratis og med servering av nydelig tomatsuppe frukt, mineralvann, kaffe og te.
Det var ultraløping som stod i fokus og Bjørn Suneson som har løpt USA på tvers 4 ganger og Rune Larsson som har vunnet Spartathlon 3 ganger var invitert.
Begge fortalte fra sine løpeturer, om erfaringer og opplevelser undervegs. De liker å løpe langt, være ute i flere uker  med babyjoggeren full av bagasje. Bjørn likte godt å løpe i USA fordi amerikanerne er åpne og nysgjerrige folk. Selv om de syntes det han gjorde var rart, stilte de opp med all den hjelpen de kunne. F.eks. var det en trailersjåfør som ga ham lunsjen sin.
Rune Larsson er en utadvendt og artig fyr. Det viktigste jeg satt igjen med etter hans foredrag var at løpeglede er utrolig viktig! Han droppet intervalltreningen i o-løper klubben sin da han var ung, men fortsatte med løping. Isteden ble det naturlige intervaller i naturen og i etterkant er han den eneste av den gjengen han trente med som ung som fremdeles løper.
Etter dette fikk jeg lyst til å ta på meg joggeskoene og løpe langt jeg også!

mandag 4. mai 2015

Råskinnet 2015

Det går slag i slag med konkurranser. Får nesten ikke trent i mellom, må jo samle overskudd.
Denne lørdagen var det Råskinnet som stod for tur. Jeg har deltatt en del ganger i dette løpet, men i år som i hvert fall de siste to årene, sa jeg før løpet at "neste år skal jeg IKKE melde meg på dette marerittet her". Jeg gruet meg til det kalde vannet, møkka og gjørma.
Men så var vi i gang og stemningen var bra. Og undervegs slo det meg at "dette er jo gøy"! Det er jo derfor jeg deltar, hvordan kunne jeg glemme det? Jeg stortrives i terrenget, selv om jeg merker at det i år ikke har blitt så mange turer i terrenget. Det er annerledes å balansere på steiner, røtter, gresstuer og bakse seg gjennom gjørme, helt annerledes enn å løpe på grusveger og asfalt. Jeg flyter på at jeg har mange års erfaring med å løpe i terrenget, men jeg hadde nok følt meg sikrere og hatt mer å gå på med litt mer terrengtrening i beina. Jeg hadde imidlertid veldig høy puls undervegs så jeg kunne nok uansett ikke ha løpt særlig fortere, selv med mer terrengtrening.
Vannet var ikke fullt så kaldt i år, og ingen isflak som i 2013. Men det er likevel så man gisper når man kommer ut i Sognsvann, spesielt mot slutten da vannet rekker meg til brystet. Ikke var det fullt så gjørmete heller. Eller, det er vel riktigere å si at gjørma ikke var fullt så klinete! Ellers var det som vanlig opp og ned unnarennet i hoppbakken. Der var det ikke klinete i år, men til gjengjelde var det tømmerstokker i bunnen av bakken som måtte forseres før oppstigningen kunne begynne. I tillegg var det mange små og store bratte bakker som det nesten er umulig å løpe i og som gjorde at pulsen ble høy. Jeg fatter ikke hvordan mange kan løpe så utrolig fort, det ser ut som de bare flyter oppå alle hindringene!
Så kom jeg endelig nærmere målområdet og den store haugen skal forseres opp og ned og så er det innspurten mot mål! Jammen var det litt krutt igjen i beina og jeg kunne gi på litt til ære for tilskuerne.
Og hvilken mestringsfølelse man får etterpå!
Siden Idrettshøyskolen er stengt var garderoben i Lyn sitt klubbhus litt lenger ned. Garderoben var temmelig liten og det var bare tre dusjer. Derfor fortet jeg meg inn der til en utrolig varm og god dusj.  Etterpå smakte det himmelsk med en brødskive og en vaffel!