mandag 23. juni 2014

Nordmarka Skogsmaraton


 
Lørdag var tiden kommet for det andre av årets høydepunkt: Nordmarka Skogsmaraton. Jeg har jo vært litt skeptisk til dette løpet i år siden jeg har for få lange langturer. Ble fryktelig sliten sist helg etter birkebeinerløpet og nå skulle jeg løpe dobbelt så langt!
Heldigvis var det ikke så varmt denne dagen. Litt kjølig før vi startet faktisk, og det ble en helt perfekt løpedag. 13-14 grader, lettskyet og et par regndrypp undervegs. Den første halvparten løp jeg delvis sammen med Mona, en klubbvenninne. Jeg så imidlertid tidlig at hun så sterk ut i bakkene og tenkte hun kom til å rykke. Og det gjorde hun litt før halvvegs og jeg hadde ingen sjanse til å henge på. Målet mitt før start var å klare tiden fra i fjor, i hvert fall ikke dårligere. Da løp jeg på 4.08.46 og ble nr 3 i klassen.
Jeg har kjøpt ny pulsklokke: Garmin 220, men fikk ikke startet den ved start. Det gikk drøye 10 km før jeg klarte å starte den. Ellers er jeg veldig fornøyd med denne klokken, litt nettere enn den forrige 305. Må bare lære meg å bruke den! Den første halvmaraton gikk ganske greit egentlig. Fikk ikke mellomtiden, men tror den ble ca 1.58. Fram til 3 mil begynte det å bli tyngre. Jeg klarte å få i meg en Rawbite mellom 12 og 20 km, men etter det var det stopp i inntaket. Etter at jeg ble litt uggen i magen etter inntak av litt sportsdrikke holdt jeg meg til vann resten av løpet og det gikk heldigvis bra. Ble ikke tom og magen holdt seg grei. Beina ble fryktelig tunge og stive etter hvert og rumpa føltes voldsom og stor! En merkelig følelse! Stipartiet løser litt opp i beina synes jeg, det blir litt monotont å bare løpe på grusveger. Men etter 35 km begynte det å røyne skikkelig på. Jeg har blitt litt flinkere til å tenke positivt og det kommer jammen godt med på slutten av lange løp! Tror imidlertid at jeg var enda mer sliten i fjor. Og jeg skjønte at jeg bare måtte gi på skulle jeg holde tiden fra i fjor! Og den ble 4.08.05 og det holdt jammen til første plass i klassen! Helt utrolig! Jeg er kjempe fornøyd! Fin premie også. Ble innviet som brødfat på søndag.
Tanken mot slutten var at "nå skal jeg ikke løpe en meter - på i hvert fall èn uke"!
Etter det er det bare å lade opp med flere langturer fram mot Fjellmaraton i Selen.

mandag 16. juni 2014

Birkebeinerløpet 2014


 
 
 
Som vanlig startet vi oppladingen i Håkonshall fredag ettermiddag. Mye fint løpetøy som frister. Noen ganger begrenser handlingen seg av utvalget. F.eks. hadde Craft singlet som fristet, men når minste str er L har de kanskje bommet litt på handlegruppen? Vi var tre jenter som dro oppover sammen og 2 av oss hadde singlet på handlelisten, så der mistet Craft et par kjøpere. Men heldigvis var det andre merker som hadde riktig str. Vi klarte å svi av noen kroner og gikk lykkelig ut med fargerikt løpetøy.
Fredag kveld var det skikkelig surt og kaldt på hytta og det blåste noe aldeles forferdelig. Vår couch Bjarne var oppe tidlig og fyrte i peisen på morgenkvisten. Og når det bare var 5 grader trengtes det!
Solveig startet kl 9 så hun dro tidlig av gårde. Helen og jeg kunne ta det litt med ro og nyte en god frokost. For min del etterfulgt av "superdrikken" min: Ringer, blåbærsaft og Farris. Drakk også en del av dette på fredag. Resultatet var blåbærflekker på alle klærne jeg hadde på meg. Heldigvis viste det seg at Vanish tok alle flekkene!
Til tross for den kalde starten på dagen var det ikke noe problem å bestemme løpeantrekket: shorts og singlet. Det var spådd sol og varme og det stemte. Litt for godt kanskje for det ble utrolig varmt.
Målet mitt var å løpe 1 minutt fortere enn i fjor, men det skjønte jeg etter hvert skulle holde hardt. Bakkene var tunge i starten, svetten rant og det er utrolig vanskelig å få i seg nok drikke. Jeg er ikke noe god på det når pulsen er høy. Ikke kan jeg hive innpå for fort heller, da ender det bare med hoste eller hikke. Sekunderingen undervegs fortalte at Solveig var i mål på mye dårligere tid enn i fjor. Og så hun som løp så godt på Beito! I ettertid fikk jeg høre at hun slet med mageproblemer og ikke hadde noen god dag. Ved samme sekundering lå jeg 50 sekunder etter Helen så det var bare å gi på! I fjor slo hun meg med 2 minutter, det måtte ikke bli noe mer i år! Men det er rart med det, jeg prøver alltid å regne litt mens jeg løper. Hvor fort må jeg løpe pr km for å oppnå den tiden eller den tiden, men det blir alltid bare krøll! Selv de enkleste regnestykker er helt umulig å få til. Da er det bedre å konsentrere seg om løpingen, være i steget her og nå. Og etter hvert gikk det unna, kilometerskiltene kom forholdsvis raskt. Runnersgjengen stod der det var ca 9 km igjen og jeg fikk litt vann av Frøydis. Det var akkurat det jeg trengte akkurat da, hele kroppen var tung, tunga var som sandpapir og det begynte å røyne på. Men da det gjenstod 3-4 km ble det ekstra tungt. Beina var som bly og det var dårlig med spenst.
For meg er det en fordel med teknisk vanskelige skogspartier, det er der jeg har min styrke. På disse lette stiene på gress og grus går det altfor fort unna. Siden jeg ikke er noen hurtig løper er det ingen fordel for meg.
Men endelig nærmet jeg meg mål. Utrolig hvor langt det er til mål når man endelig skimter det! Sving etter sving, inn på målområdet med nok et par svinger. Til tross for sviktende regnekunnskaper undervegs skjønte jeg på slutten at tiden fra i fjor ikke var oppnåelig. Istedenfor 1 minutt bedre, ble det 1 minutt dårligere tid i år. Men jeg hadde 9 minutter å gå på til merket, fikk pokal og 10 års deltagerfat. Og i tillegg ble jeg best av Runnersdamene i år. En må jo ta til seg det positive en kan! Det var nok ikke bare jeg som syntes det var tungt i varmen.
En liten akevitt i pokalen smakte veldig godt da vi var tilbake på hytta. Og neste år kan jeg kanskje klare merket for 10.gang!?

tirsdag 10. juni 2014

Klar for birkebeinerløpet



I helgen kunne vi for første gang kjøre helt opp til hytta og atpåtil helt til døra! Helt utrolig når jeg tenker på at vi for bare 3 uker siden gikk på ski og det var over 1 meter snø! Men også fantastisk deilig, det er faktisk sommer!
Litt nedtur da vi våknet på lørdag og oppdaget at det regnet! Planen var å løpe gjennom birkebeinerløypa, men planen ble forskjøvet en dag . Isteden ble det lesing i boka "Eat and run". Veganeren som er ultraløper, Scott Jurek forteller om sin hverdag som løper og veganer. Veldig inspirerende og interessant bok.
Lørdagen opprant med strålende sol så da var det bare å iverksette planen. Det var en del andre som hadde den samme planen så det ut til, i hvert fall var det flere enn meg som løp denne dagen. Bortsett fra at sauegjerdene som jeg må klatre over og få bikkja til å krype under, var det fint å løpe. Beina var lette og løypa var forbausende tørr. Selvsagt klinete og vått i de verste myrpartiene, men mye mindre enn forventet. Godt merket var det også, bortsett fra på slutten. Jeg klarte å komme meg ned langt bortenfor Maihaugen og måtte løpe på vegen bort til Håkonshall der bilen stod. Etter en dusj i garderoben i Håkonshall kjentes beina bra og jeg gleder meg til det er alvor på lørdag!

tirsdag 3. juni 2014

Løping på Beitostølen


Jeg har hatt en fantastisk fin helg på Beitostølen!
Vi var en gjeng fra Romerike Runners som dro oppover i år også. Overnattingen skjer på Knuts hyttegrend.
På fredag ettermiddag går turen rett til hallen for å hente startnummer og sjekke tilbudene på løpeutstyr. Selvsagt er det alltid noe som frister. Ulempen (eller fordelen alt etter som man ser det) er at det er mye tøy enten i store str eller de helt små slik at det er vanskelig å finne noe som passer. Men selvsagt er det alltid noe som frister og denne gangen kom jeg ut med et nytt drikkebelte og en shorts. Av kjæresten fikk jeg en HH bag i bursdagsgave.
Etter å ha installert oss i hyttene går turen til Peppes for å spise pizza.
Lørdag er runnerne klare for ulike distanser. 3 skulle løpe helmaraton, mange skulle løpe halv, èn 7 km og 4 skulle løpe bukken. Andre igjen tok en gåtur gjennom bukkeløypa (Fjellbukken). Jeg for min del er selvsagt deltaker i terrengløypa. Litt spent på hvor vått og klinete det var i år siden snøen nettopp hadde gått, men det var ikke spørsmål om å finne en annen distanse.
Det er ingen lett løype, mange små kneiker som er tunge og i tillegg en del gjørmehull og myrer. Men denne dagen syntes jeg det gikk greit å løpe. Pusten ble tung i bakkene, men jeg løp hele vegen, stoppet kun for å drikke litt energidrikk på matstasjonen og hente en svamp fuktet med vann. Det gikk så møkka spruta, over bekker og myrer, tjo hei! Herlig! Og mål i sikte kom overraskende fort. Ga på ned slalombakken og prøvde å gi på ekstra i spurten mot mål. 56.18 holdt til en 2. plass i klassen og jeg er superfornøyd!
Etterpå er det Svingen pub med øl, musikk og høy stemning før premieutdelingen. Det er alltid fine premier på Beito og denne gangen var det akkurat det jeg ønsket meg! Vi jentene i runners gjorde det bra: 1. og 4. plass i kvinner 60-64 halvmaraton og 1. plass i kvinner 65-69 samme distanse.
Ellers var noen fornøyd og andre mindre fornøyd med distansen sin, men alle var i stemning på grillingen på ettermiddagen. Etterpå hadde vi en veldig fin kveld i Beitohallen med dans og musikk. Supert at dansen er tilbake i hallen etter et par magre år i en kjeller på hotellet. Vi fikk svingt oss til svingende rytmer og hadde stort dansegulv!
Tradisjonen tro avsluttet vi med nattmat: kjempe god suppe som Kari og Åge Jensen hadde med seg.
Etter dette tror jeg at jeg sovnet før jeg la hodet på puta.
En aktiv og trivelig helg, helt etter min smak!