Løping i skogen med lykt

Noe av det jeg liker aller best er å løpe i skogen. Også om vinteren og gjerne med lykt. Skal jeg gjøre det, er jeg avhengig av at noen har tråkket veg før meg og at jeg er godt kjent der jeg løper. I går bød muligheten seg. Med den nye, lille Silva lykten var jeg spent på hvordan det skulle fungere. For noen år siden løp jeg mye i skogen om vinteren med en mye større Silva lykt. Denne nye er betraktelig mindre og lettere, men heller ikke fullt så kraftig. Det viste seg imidlertid at den duger i fullt monn til å løpe når det er snø, snøen i seg selv lyser jo opp. Det var overskyet og disig i går slik at det ikke var mye måneskinn å få hjelp av. Det er så fredelig og stille å løpe i skogen og litt trolsk. På vegen i mørket om vinteren løper jeg med musikk, men når jeg trer inn i skogen slås den av for å nyte freden og roen blant trærne. Nydelig! Beina var litt tunge og slitne etter en tung økt gatelangs med Runners kvelden før, men i skogen glemte jeg dette litt og fin dermed en fin økt. Ute på vegen igjen derimot, gikk det tyngre.
Inspirert av dette innlegget på Facebook i går:
http://harvest.as/artikkel/ta-lopingen-tilbake
kom jeg til å tenke på de løpeturene jeg hadde i skogen for noen år siden og bestemte meg for at denne gangen skulle det bli en nyte-økt i skogen, ikke løping gatelangs for å samle kilometer! Turen ble likevel på 18,6 km - og det var bare kos!