Jeg har alltid likt å være ute når det er skikkelig uvær. Helt fra jeg var barn og videre opp i tenårene syntes jeg det var deilig å løpe ute, bli skikkelig våt, plaske i søledammer og kjenne at man lever! Og i går fikk jeg virkelig føle på hvordan det er å løpe når det regner, snør og blåser skikkelig! Det var kun de barskeste som møtte opp på Runners trening i år. Noen liker best å løpe på mykt underlag og enda går det an å løpe rundt jordet (helst med hodelykt) og i lysløypa på Oksefjellet. Men jeg velger å være med min gruppe som løper runder i Lillestrøm på denne tiden. Da løper vi forskjellige runder av ymse lengder og høydeforskjeller og har alltid innlagte drag av ulik lengde. I går regnet det bra før vi startet og utviklet seg til å bli enda verre mens vi løp. Det rakk til og med å bli hvitt på bakken undervegs. Og som det blåste! Det pisket i ansiktet da vi hadde motvind. Utrolig godt de få stedene vi fikk vinden i ryggen. Men èn time holder vi alltid ut i uværet, spesielt når man har bra utstyr. Nå kom virkelig Gore dressen til sin rett, jakka var helt utrolig god å løpe i! Vindtett og faktisk holdt den vannet ute den timen vi var ute. Buksa var også bra, men det føltes som jeg ble litt fuktig foran på lårene. Er litt usikker på om jeg rett og slett bare ble kald siden jeg ikke hadde noe under. Dette må sjekkes nærmere.
Du verden så deilig det er å komme inn igjen etterpå! En varm dusj og deretter krype opp i sofaen under ullpleddet. Da kjenner man virkelig at livet er herlig!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar