Kongsvinger halvmaraton

Runners jentene Mari-Anne, Frøydis og jeg er klare for halvmaraton på Kongsvinger.
Dagen var varm og løypa var hard! Frøydis sa etterpå at hun hadde glemt hvor tøff den egentlig var, hun var den eneste av oss som hadde løpt den før. Vi tenkte den var mindre tøff en Skogsmaraton som har flere høydemetere. Men de første 10 km i denne løypa inneholdt jammen mange bakker! Jeg lot Frøydis løpe fra med fra start, tenkte det bare ville ødelegge for meg å prøve å henge på henne. Satset heller på å ha flere krefter mot slutten. Heldigvis hadde de svamper her, jeg har lært at det er veldig nyttig å holde på denne gjennom hele løpet. Fukter den på hver drikkestasjon og bruker den til å kjøle ned panne, nakke og håndledd. Det pleier ofte å være varmt på dette løpet visstnok, så arrangørene er flinke og har hele 9 drikkestasjoner. Så du rekker bare å løpe så vidt over 2 km før neste drikkestasjon dukker opp. Jeg drakk litt vann på hver drikkestasjon og fuktet svampen. Dessverre økte avstanden mer og mer til Frøydis. En bakke som dukket opp rundt 13 km kom overraskende på flere enn meg, var det ikke slutt på bakkene ved 10 km likevel?
Imidlertid hadde jeg disponert kreftene bra og de siste 10 km gikk raskere enn de 10 første og jeg hadde enda litt ekstra å gi mot slutten. Likevel ble avstanden 2,43 mellom Frøydis og meg. Skal du løpe helmaraton her må du løpe 2 runder. Tanken streifet meg flere ganger undervegs at jeg var glad jeg bare løp halv denne gangen. Sommeren har ikke inneholdt så mange lange langturer og med to ukers vanding i fjellet blir beina ganske tunge. En helmaraton hadde derfor blitt et utrolig slit. Tenkte også på de som løp over 8 mil i Kristins runde. Jeg bøyer meg i støvet for dem!
Da jeg kom i mål trodde jeg at jeg hadde klart målsettingen på 1.55, men jeg trykket antagelig for sent på klokka (eller de har ikke mattestart) for tiden ble 1.56.30 som var 2.43 etter Frøydis.Ingen super tid akkurat, men under de rådende forholdene er jeg godt fornøyd.
Jeg hadde så vidt kommet i mål før regnet satte inn. Det var bare å søke ly i vaffel-teltet og vente på Mari-Anne og Jan Sverre som kom i mål temmelig våte. Tor-Arne var i mål for lenge siden og rakk å dusje før premieutdelingen kom i gang. Vi andre fikk på oss tørre jakker og ventet spent på premieutdelingen. Vi Runners jentene er i samme klasse og på startlista stod 2 andre i vår klasse. Den ene hadde vi løpt forbi, den andre var ikke observert. Premieutdelingen hadde så vidt kommet i gang før det stoppet helt opp og ingen beskjed kom om hva som skjedde. Det hersket litt forvirring om hva som egentlig foregikk. Noen begynte å bli utålmodige og hentet premiene sine. Det viste seg at de som visste hvilken plassering de hadde, bare kunne få premie siden et lynnedslag i tidtakersystemet gjorde oversikten vanskelig. Vi begynte å bli kalde av å stå der, men måtte jo få klarhet i hvordan vi lå an! Med premiering av 3 i klassen var jo sjansen ganske stor for at minst èn av oss fikk premie! Da en dame kom bort og spurte hvilken klasse vi løp i, fikk vi avklart at Frøydis ble nr 1, jeg nr 2 og hun nr 3. Vi fant ikke andre i klassen vår, så vi foretok en egen premieutdeling. Mannen som delte ut premier var glad for å få en klem av tre damer, det hadde blitt lite av det fortalte han. Og bilde fikk vi tatt også.
Til tross for en litt uheldig avslutning, frister det å delta i dette løpet igjen.
Resultatene kom i går kveld og de samsvarte med det vi antok!