Eremitageløpet 2013

Turen til Danmark og Eremitageløpet var også i år svært vellykket. Kjempe trivelige folk å reise sammen med, fint vær og ingen bølger, bra musikk om bord, ja, i det hele tatt et svært vellykket opplegg.
Valgte å løpe i kortermet og det tror jeg er første gang jeg gjør i dette løpet. Det er 7.gangen jeg er med. Målet var å slå tiden fra i fjor som var 1.05.05 Da måtte jeg jo komme ned på 1.04 tallet, for 1.03 var vel uoppnåelig? Dette er et utrolig stort løp med ca 19.000 påmeldte. Og når distansen er 13,3 km tynner det seg aldri ut heller. Jeg har imidlertid den fordelen at jeg starter i pulje 2, men dessverre er det alltid folk som sniker seg med tidlig som ikke greier å løpe så fort som de burde.
Løpeturen startet bra, jeg hadde lette bein og formen kjentes bra. Litt trøblete å finne rytmen med så mye folk rundt en, men det gikk seg til etter hvert. La meg til høyre og kom forbi ganske mange.
Selvsagt fryktelig mye folk på drikkestasjonene, men det gikk lettere unna her enn i Oslo Maraton. Men jeg sliter alltid med å få i meg drikke fra slike myke plastbegre, så det ble bare et par slurker og en fuktig svamp. Moro å se hjort langs løypa! Det stod en hel flokk helt inntil vegen vi løp. Antagelig ble de skremt fra å løpe over, heldigvis for oss!
De små kneikene som finnes er utrolig tunge. Jeg syntes jeg løp lett og ledig så det var litt rart å se på klokka at det ikke gikk fortere. Kanskje må jeg trene på å løpe fortere over lengre tid, ikke bare intervaller? Etter 8 km ble det tyngre, men fremdeles gikk det greit. Ved 13 km stod Bjarne og heiet og rett etterpå stod Arild, Toril, Kerstin og Åge. Akkurat da trengte jeg løftet som heiing gir! De siste 300 meterne er tunge med en liten stigning. Jeg så klokka gikk og skjønte at 1.03 var ute av bildet, men jeg MÅTTE klare 1.04! Og det ble jammen på hengene håret: 1.04.54! Men jeg ble andre beste runner og må se meg fornøyd med tiden. I hvert fall fornøyd med at jeg klarer å forbedre tiden for hvert år!