Motivasjon!

Da vi våknet lørdag morgen var det hvitt på bakken. Tåka hang nedover fjellsiden, det var yr i luften: skikkelig høstvær m.a.o. Men det var mildt; kun +2 så da kunne vi regne med at snøen forsvant. Lysten til å begi seg ut var ikke særlig stor. Jeg hadde sovet lenge og var tung i kroppen og det var godt å sitte inne og lese om "Helvetesuka" av Erik Betrand Larsen. Hm, får man ikke motivasjon av å lese om motivasjon da? Men du verden så godt det er å sitte inn med fyr på peisen og kanskje aldri så lite godt i glasset? Men jeg vet jo at jeg ikke vil være særlig fornøyd med meg selv hvis jeg ikke kom meg ut. Må i hvert fall løpe 10 km for å fortjene badstue og en øl etterpå. Og når jeg først er i gang kan det jo hende at jeg orker å løpe den runden jeg så smått har begynt å tenke på....Så sier Bjarne at han skal bli med og løpe et stykke, så kan jo jeg løpe videre og ta en runde - og han foreslår akkurat den runden jeg så smått har begynt å tenke på.
Vel,vel så kom vi oss ut, klokka var 13 og regnet var gått over i bitte litte grann yr. Og utstyret var i orden: Gore dressen jeg kjøpte til halv pris på Løblabbet i sommer. Den ga virkelig valuta for pengene: noe så behagelig å løpe med på en slik gråværsdag! Ikke ble jeg våt heller.
Vi var i gang og beina kjentes i grunnen lette ut. Klart jeg måtte fortsette. Drikke var med og en liten kjeks samt penger, men ikke musikken. Det var i grunnen ganske ensomt ute i tåka, møtte ikke mange på min ferd rundt. Den første mila gikk forbausende bra, men så begynte jeg å bli sliten. Kneet jeg slo for 2 uker siden begynte å verke og det var tungt. Men kjedelig å snu nå, jeg er ikke glad i å løpe samme veg tilbake. Får fortsette litt, får heller ringe og be Bjarne hente meg hvis det blir for ille.
Etter 13 km var det tungt, men da var jeg kommet så langt at jeg like godt kunne fortsette, var vel "bare" ca 8 km tilbake til hytta..... Men mye oppover! Måtte gi meg selv lov til å gå en del i bakkene. Kjeksen ble spist opp og blåbærsafta var fremdeles varm og god. Jo da, dette skulle gå bra. Og jammen kom jeg meg opp på fjellet! Hvilken god-følelse! Og du verden så godt det var med badstue og en øl etterpå. Virkelig fortjent! Og turen ble på 22,5 km. Tankene gikk til de som løp Lørenskog halvmaraton i et litt raskere tempo. Men min tur var enda bedre i grunn, så jeg angret ikke.
Og hva forteller dette meg? Jo, det er bare å komme seg ut. Motivasjonen kommer undervegs!