Nordmarkstravern

Så var dagen kommet for årets Nordmarkstraver.  Fjorårets har jeg ikke så gode minner fra. Tror jeg var gåen allerede etter 7 km og resten ble et slit som jeg ikke husker så mye av. Var helt i ørska da jeg kom i mål og husket ikke at jeg fikk merket ved målgang. Tiden ble 3.19.56 så målet i år var for det første å få en bedre opplevelse og for det andre å slå tiden fra i fjor med et par minutter.
Dagen opprant, solen skinte og kroppen kjentes bra ut. I fjor var den tung og dorsk fra jeg stod opp. Men holdt det med de få langturene jeg har hatt etter ferien? Kongsvinger halvmaraton lå fem uker bak meg og siden det har det blitt to-tre langturer, men en del karusell-løp med mindre distanser. Jaja, det fikk briste eller bære.
Bjarne kjørte Liv og meg til starten på Stryken i god tid før starten. Jeg liker å ha god tid til forberedelser, det er alltid noen å skravle med og noen rutiner må følges. Drikkebeltet jeg hadde tenkt å ha på meg klarte jeg likevel å glemme. Kom på det da jeg stod på startstreken, men da var det for sent. Like greit å klare seg uten, det var tross alt 6 drikke/matstasjoner undervegs og jeg hadde drukket en del av min superblanding av Ringer, Farris og blåbærsaft så kroppen kjentes fulladet.
Så gikk starten! Og for en tur det ble! De første 6-7 km går på grusveg og jeg kjente etter hvert at jeg lengtet ut i skogen. Grusveg blir litt kjedelig i lengden. Siden jeg syntes jeg åpnet litt for hardt i fjor, holdt jeg igjen i år. Men da vi endelig kom inn i skogen fikk beina fart på seg! Så herlig å løpe i skogen på disse flotte stiene. Maks forhold i år, tørt og fint. Noen gjørmehull, men med så lite nedbør er selv disse enkle å forsere. Etter 3 km på sti er det igjen et lite stykke på veg før vi går inn i skogen igjen. Og slik fortsetter det, vekselsvis på sti og veg fram til 17-18 km hvor det er et lengre parti med sti. Og her trives jeg best. Kom i snakk med flere hyggelige folk, selv menn hadde tid til å prate.
Noen steder går det litt sakte, enkelte går i bakkene i stipartiene. Når du ligger først i køen og begynner å nappe med deg blåbær er det vel kanskje en tanke å gå til side? Det gikk likevel stort sett greit å forsere disse og det gikk egentlig greit hele vegen. Herlig å kjenne at jeg kunne nyte turen, omgivelsene og det fine været. Men da vi kom til sluttpartiet på 5-6 som går på grusveg, var beina tunge og det var ikke så mye guts igjen. Likevel var jeg ikke så sliten som i fjor eller som jeg var i Skogsmaraton i juni og jeg klarte derfor til og med å gi på litt opp den lille bakken til mål. Herlig å få merket i hånda, hører den supre speakeren Heming Leira  sine kommentarer og være i MÅL! Og så atpåtil hatt en slik fin opplevelse, kjenne formen var bra - i det hele tatt en super dag! Og tiden ble 3.09.22 - hele ti minutter bedre enn i fjor!