Oslo maraton

Dette løpet ble jeg påmeldt i oktober og har ikke deltatt i siden 2005. Da hadde jeg en super tid, kan ikke forstå at jeg klarte å løpe på 1.42 den gangen. Har aldri vært i nærheten av en slik tiden siden. Denne gangen håpet jeg på å kunne få en tid mellom 1.50 og 1.45, helst i nærheten av 1.45. Men det har vært en lang sesong med mange konkurranser. Dessuten har jeg virkelig fått øynene opp for hvor godt jeg liker å løpe i skogen. Årets desidert beste opplevelse er Nordmarkstraveren så det å klampe på asfalten i over 2 mil stod ikke for meg som en stor opplevelse. Og tatt i betraktning forrige lørdags løp på Sjusjøen hvor jeg for det meste løp alene, virket Oslos gater voldsomt folkerike! Det var utrolig mye folk både i gatene og langs gatene.
Forberedelsene var gjort og jeg stod på startstreken. Mange folk å skravle med, både runnere og andre. Det er det triveligste med slike løp. Litt surr med puljene i starten. Starteren glemte hvilken pulje han hadde startet og ville ha meg tilbake etter at jeg hadde begynt å løpe. Jeg bråsnudde tvert, men da hadde han funnet ut at det var pulje 3 om skulle starte så da var det bare å snu igjen. Litt dum start, men jeg skulle ikke la det prege meg. Derimot var det fryktelig irriterende at det var altfor mange løpere og altfor trangt! Ved Skøyen smalnet løypa inn og vi løp i kø, altfor sakte etter min mening. Vi var flere som smøg oss mellom de andre løpere. En av gutta ropte etter oss: "Hallo, vi løper faktisk i kø her altså!" Hæ? Er det ikke lov å smyge seg fram når man løper? Det er vel ingen vanlig kassakø heller!  Om litt passerte jeg 1.45 ballongen som jeg fant ut at laget en propp. Men hallo, skulle jeg løpe forbi 1.45 gruppa? Jaja, jeg var bare ute etter å finne mitt eget tempo for å få en flyt. Og det fløt ganske greit av sted etter dette. Mye musikk og underholdning langs løypa og noen ropte faktisk "heia Anne!" Nå var det litt rart, var det virkelig meg de mente? Jeg heter jo ikke bare Anne. Men hyggelig var det. Noen runnere stod også langs løypa og ropte. Jeg observerte i hvert fall Marie-Anne, Modolv og Odd.  Løypa går i mange rare sløyfer slik at vi passerer både de som kommer etter oss og de som løper før oss. Dermed kan man se en del kjente, sende en liten hilsen og finne ut hvordan andre ligger an. Små bakkene mot slutten av løypa ble tunge og jeg fikk en liten nedtur. Møtte igjen på en 1.45 ballong og trodde det var den samme jeg løp fra tidligere. Men dette var visst en annen og jeg hadde ingen sjanse til å følge denne. Disse ballongløperne så ikke ut til å stoppe på drikkestasjonene og fikk dermed mer forsprang. Hvis jeg løper dette løpet neste år, skal jeg ha med drikkebelte. Altfor mye folk og kaos ved drikkestasjonene. Får ikke i meg så mye heller fra disse mye plastbegrene med høy puls. Litt væske trenger man selv etter å ha drukket Ringer, Farris og blåbærsaft i et par dager.
Nedover Karl Johan fikk jeg ny driv. En av de jeg snakket med undervegs oppfordret meg til å gi på litt ekstra mot mål. Artig!
Og tiden ble 1.46.49 og jeg er fornøyd. Litt mye rot med tidene, fikk oppgitt 3 forskjellige tider. I den siste mail jeg fikk stod det at beklageligvis fikk noe oppgitt bruttotiden siden og min tid var 1.47.50. Skulle nettotiden være høyere enn bruttotiden? Jeg velger å gå ut fra tiden på resultatlista som også stemmer med min egen.
Så bar det rett i vorspiel og i 65 års lag. Men først måtte jeg kjempe meg fram. Utrolig vanskelig å få krysset løpebanen.
Og stiller jeg til neste år tro? Tja, mest sannsynlig.....