Nordmarka Skogsmaraton

Så er også årets helmaraton historie. Og hva skal jeg si? Formen i år er ikke som i fjor og året før, så det opprinnelige ønsket om å slå tiden fra i fjor - 4.08.05 - måtte skrinlegges. Et realistisk mål var 4.15 kom jeg fram til.
Dagen startet med solskinn og varme, helt utrolig tatt i betraktning det dårlige været denne våren og forsommeren. Nå er imidlertid jeg ikke så glad i å løpe i varme så det var egentlig ikke noen stor fordel at vi fikk en smak av sommer denne dagen.
Det var mange jenter som oppholdt seg i garderoben før start, rett og slett fordi det var for varmt ute i solen. Dermed ble det mye hyggelig prat og utveksling av løpserfaringer og det er jo alltid hyggelig!
Så gikk starten og vi var i gang. Med skygge og solbriller og ellers lettkledd i skjørt og singlet kjentes det ikke så aller verst ut. At solen forsvant bak en sky etter en stund var imidlertid slett ingen ulempe.
Første mila gikk på 1.01 og jeg var godt fornøyd med det. Vi snakker tross alt om Nordmarka Skogsmaraton og der er det mange bakker! Neste mila gikk på 57.00 og jeg var fremdeles ved godt mot. Et forsøk på hoderegning gjorde at jeg fant ut at 4.12 kunne være et realistisk mål. Når den tredje mila gikk på 1.00 var dette fremdeles et realistisk mål. Men så skjedde det noe. Riktignok var pulsen hele tiden foruroligende høy, andpusten ble jeg og tungt var det, men det gikk da etter forholdene greit nok. Den berømte veggen møtte jeg da slett ikke - eller? - det ble bare så utrolig tungt! Og etter 35 km var det egentlig slutt på kreftene. Bakkene var utrolig mange og slitsomme. Jeg gledet meg lenge til stipartiet for å få en avveksling i den monotone grusvegløpingen, men da jeg kom dit var jeg så stiv at jeg ikke klarte å sprette avgårde slik jeg ønsket. Den fjerde mila gikk derfor på 1.10 og jeg ga egentlig opp. Det var bare å komme seg til mål! De siste kilometerne ble det mye gåing i bakkene, ja egentlig var jeg glad det kom en bakke så jeg hadde unnskyldning til å gå! Prøvde så godt jeg kunne å holde motet oppe selv om jeg egentlig hadde lyst til å legge med ned og grine!
Men til mål kom jeg og det ble en 3. plass i klassen på 4.24.53
Jeg må jo bare si at jeg ikke er spesielt stolt over den tiden, men jeg må bare gå i meg selv og innse at grunnlaget for et slikt løp er for dårlig.
Det er mye diskusjoner om hvilke treningsopplegg som fungerer, men jeg kjente at mitt eget opplegg i 2012 og 2013 fungerte bra. Enkelt og greit: to treninger med Romerike runners som innebærer forskjellige former for intervalltrening eller bakketrening og to løpeturer for meg selv, en kortere og en litt lengre tur med økning i antall kilometer fra jul og utover våren. Dette fungerer for meg og da er det vel bra nok! Hvorfor har jeg så ikke fulgt dette denne sesongen? Tja, jeg har vært mer sliten og det har vært vanskelig å motivere seg for lengre løpeturer på kveldstid når det er mørkt. I helgene har det blitt mye skigåing. Fin trening det også, men tydeligvis ikke nok for meg. Styrketreningen har jeg imidlertid vært flink til å gjennomføre i hele vinter, en time med klassetime og en time alenetrening i uken. Utover dette trenger jeg tid til andre ting i livet samt hvile og restitusjon! Dette siste tar som kjent lenger tid jo eldre en blir og da er det ikke så rart kabalen ikke alltid går opp!
Men neste års Skogsmaraton, .... den skal gå fortere!