Jeg for min del løp som vanlig Fjellbukken, et 10 km langt terrengløp. Denne gangen kom det ekstra godt med at jeg er vant til å løpe mye i terrenget og har gode terrengsko! (selvsagt Salomon Speed cross 3 som vanlig) for det var tydelig at snøen nettopp hadde gått: vått og klinete mange steder. Det var flere som skled og falt undervegs.
Det er mye oppover til å begynne med og jeg synes jeg blir fryktelig andpusten for tiden. Beina blir tunge selvsagt, men verst er det at jeg peser som en hval! Tankene går imidlertid fortere enn beina og en rekker å tenke på mye under et slikt løp. En av dem var at jeg trenger mer bakketrening! Kanskje bør jeg gjøre noe med dette i sommer.... Det positive var at beina ikke ble så tunge og stive som de ofte pleier å bli.
Så flater det litt ut og da klarte jeg faktisk å gi på litt. Over de gjørmete partiene der mange tripper og prøver å unngå det verste kunne jeg bare fosse gjennom så møkka sprutet! Likeledes på stiene som var blitt litt klinete og glatte - der løp mange ved siden av på gresset, mens jeg bare løp det jeg kunne på stien. Herlig! Nesten som i Råskinnet jo!
Så litt på grusveg for deretter å svinge brått av og litt oppover igjen mot toppen av slalåmbakken. Deretter bar det nedover og der hadde jeg fryktet at det var veldig glatt, men det var faktisk bedre enn imange av de andre partiene undervegs. Da var det bare å gi på det jeg kunne. Så deilig å kjenne at det fremdeles var krefter igjen og ikke var beina stive nå heller.
Deretter ut på asfalten og nedover til mål. Men her var det mange biler og jeg løp slalåm mellom dem, og hvor i all verden gikk løypa? Mål var ikke akkurat der det pleide i år og jeg ble litt forvirret. Ropte rundt meg: hvor er løypa? Og fikk hjelp av en som pekte nedover vegen. Men der var det foreldre og barn som var på veg til mål og jeg måtte igjen løpe slalåm og brøyte meg veg. Hadde enda krefter til å gi på litt, herlig følelse! I mål på 58.34 og det holdt til 1.plass i klassen!
Tidligere var det 10 års klasser, men fra i år var det 5-års klasser. Hadde det vært som tidligere hadde tiden holdt til 3. plass, ikke dårlig det heller. Uansett var det premie å få, og det er jo alltid moro! Og på Beito er det fine premier.
Premieutdelingen var egentlig flyttet utendørs, etter å ha vært mange år i hallen hvor startnummerutdelingen foregår og hvor det er dans om kvelden. Og det hadde vært flott hadde været vært bra og stemningen på topp på Svingen pub! Men pga det dårlige været var utdelingen i kjelleren på Beito hotell. Ikke noe dårlig erstatning det, her var det trangt og intimt, man kunne få kjøpt øl og stemningen var høy. I tillegg var speakeren kvikk og humoristisk og gjorde sitt til at stemningen ble bra. Mange kjente var det her også, hyggelig å slå av en prat med andre løpere.
Runnerne forsynte seg bra av premiebordet og gøy er jo det! Jeg kommer igjen neste år!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar