Tilbake til hverdagen

Ja, så er det slutt på ferien for denne gang. Påskeferien har som vanlig blitt tilbragt på hytta på Nordseter. Planen var mange og lange skiturer samt å prøve seg på noen løpeturer om morgenen og dertil en del yogaøkter. Og hvordan gikk det? Det startet bra, 1-2 yogaøkter om dagen og en lang og fin skitur pr dag. Løpeturen om morgenen fristet ikke helt, litt gruff i kroppen og litt løst i løypa. Den 4. dagen smalt det: forkjølelsen var et faktum. Deretter var det av og på annen hverdag omtrent. Været var så fint, men med en liten trekk i lufta var det perfekt å være på tur, men litt kjølig å sitte i hytteveggen. Dermed var ikke valget så vanskelig: ut på tur! Muligens var ikke kroppen helt enig i disse turen, kanskje ville den heller ha ro? I hvert fall ga den meg en fryktelig hoste som igjen gjør at jeg er støl i brystbeina enda. Siste dagen tuslet jeg av gårde, måtte stoppe og hoste med jevne mellomrom, men det var da så deilig å være på tur! Til slutt sier Bjarne at nå tar vi korteste veg tilbake, dette er bare tull. Og jeg tuslet lydig etter (heldigvis, var vel egentlig glad for at noen tok avgjørelsen for meg) og falt sammen på sofaen da vi kom tilbake. Men jeg var da ikke sliten?
Når du nesten ikke klarer å snakke fordi du hele tiden blir avbrutt av hostekuler sier det seg muligens selv at kroppen trenger ro? Kanskje er jeg treg til å ta signalene...  
Jeg pleier "alltid" å løpe langtur 2. påskedagen og det var selvsagt planen i år også. En lang, fin tur i skogen på bortimot 3 mil. Fornuften sa meg at det antagelig ikke var så lurt, kanskje jeg burde gi kroppen noen dager til restitusjon for å bli helt bra? Merkelig nok klarte jeg å holde meg i ro, tv var til god hjelp. Mange fine programmer jeg hadde tatt opp i påsken fikk jeg i hvert fall sett.
Ok, så skal jeg avstå fra trening i dag også. Men hvordan går det med opptrappingen mot maraton og andre løp framover da? Jeg har fått en del langturer på beina siden jul, men ikke så mange og lange som jeg burde, synes jeg. Langturene har mest foregått på ski og det vet jeg ikke er godt nok i min opptrapping til maraton. Men det er enda 10 uker igjen til Nordmarka skogsmaraton (hjelp, ikke flere!).  Nå får jeg først gi kroppen en sjanse til å hente seg inn igjen, så får jeg legge en ny plan.