Birkebeinerløpet

Ja, så er (for min del) årets store begivenhet over! Må si jeg er fornøyd i år, selv om man alltid tenker at man skulle ha løpt fortere!
Turen startet med avgang fra Lillestrøm kl 14. Vi plukket opp 6 andre rundt omkring og vi var dermed 8 i minibussen hvorav 6 skulle løpe. En av de som ikke skulle løpe har en akilles som ikke lenger tillater løping og hun har derfor gått over til sykling. Men er likevel med på mange av turene våre og stiller som sjafør. Den andre som ikke skulle løpe er bare midlertidig satt ute av drift.
Kjøreturen tok litt for lang tid, det var mye trafikk og alt vegarbeidet sinker trafikken en del på fredag ettermiddag. Etter et stopp på Rudshøgda hvor det ble bunkret mat, øl og birkebeinerakevitt bar det direkte til Håkonshall. Spesielt damene verket etter å shoppe! Mye flott treningstøy må vite, og til utrolige priser. 1,5 time seinere var vi endelig på veg til leiligheten vi hadde leid på Sjusjøen, rett ved starten. Glimrende utgangspunkt!
Middagen bestod av laks i form med poteter og grønnsaker og et ørlite glass rødvin. Den ble ikke inntatt før kl 22. Etterpå var det bare å stupe i seng.
De to eldste startet allerede kl 9 og vi andre var så vidt oppe da de forsvant ut døra for å varme opp. Vi andre prøvde å få tida til å gå og det er rart hvordan den flyr egentlig. Vi startet 11.45 og 11.55.
Det var fint å kunne følge med på starten fra vinduet, så eliten spurte avsted. Rett før vi dro avgårde kom de første ultraløperne-og det i en utrolig fart egentlig. De tenker vel at pytt, nå er det bare 2 mil igjen....
Jeg startet sammen med samboeren og klubbvenninne Solveig. Solveig økte farten ganske tidlig, men dette syntes ikke jeg var særlig lurt. Jeg lå derfor litt bak henne og holdt øyekontakt.
Forbi hyttefeltet hvor våre andre klubbvenner holdt til ble jeg fortalt at jeg lå likt an med Marit, en klubbvenninne som startet tidlig. Det kan jeg ikke ha noe av tenkte jeg, jeg pleier da å slå henne. Og dermed økte tempoet aldri så lite. Ved første matstasjon passerte jeg Solveig og etter en stund var hun borte bak meg. Jeg hadde hele tiden i hodet at jeg måtte prøve å få samme tid som i fjor: 1.55 skulle jeg klare merket. Skjønte tidlig at dette skulle holde hardt, men så på antatte maks tid undervegs at jeg lå bra an.
Det var temmelig tungt å løpe i år, det var både møkkete og vått. Mange gjørmehull som fikk meg til å tenke på Råskinnet, men dog ikke riktig så mye vann! Men løypa ble temmelig opptråkka etter hvert og en måtte hele tiden se seg for. Røttene var glatte og beina måtte plasseres med omhu. Det mest irriterende er at det er ganske mange som nok har plassert seg selv i puljer de egentlig ikke hører hjemme i. Det ble derfor litt for mye køløping og det er ikke lett å komme forbi alle steder. Dette irriterte meg en god del og ødelegger for flyten.
Men du verden, det var tungt undervegs og jeg kunne nok ikke ha løpt så mye fortere. Hev etter pusten flere ganger, men beina holdt bra. På slutten hadde jeg til og med guts til å koste i veg nedover bakkene og der passerte jeg mange som løp veldig forsiktig. Der må jeg skryte av skoene mine også: asics attack sitter godt på de glatte partiene. Gressbakken ned på slutten var stort sett en gjørmesklie og mange løp forsiktig på kanten her mens jeg bare fosset nedover i midten. En utrolig herlig følelse!
Men da vi endelig kom ned mot Håkonshall føltes det som mål var langt unna. Vi løper jo noen ekstra runder føles det som i hvert fall, før vi endelig passerer streken. Hvilken herlig følelse!
Dessverre hadde jeg ikke bedt noen om å ta bilder av meg, utrolig dumt. Hadde vært artig å hatt bilde av de møkkete skoene, sokkene og beina!
Så var det bare å få i seg litt mat og ta en dusj. Hvilken herlig følelse! Ingen leggkramper i år, kanskje windose produktene har noe for seg?
I diplomkøen møtte jeg på noen av kompisene og ellers ei som tar samme tog som meg om morgenen. Vi har aldri snakket til hverandre før, men kommer nok til å veksle noen ord neste gang vi sees!
Da vi fikk samlet troppene ble det en del sammenligning av tider. Det viste seg at jeg hadde løpt best av oss jentene i leiligheten. Blir jo ikke mindre stolt av det! Solveig fikk litt trøbbel med kvalme og uvelhet og kom inn 5 min etter meg. Jeg har nok min force i slike lange løp, mye kan skje undervegs og jeg er ofte treg i starten, men kommer meg etter hvert. Så har man gode og dårlige perioder og det gjelder å tenke positivt. Denne gangen gjorde jeg det stort sett hele vegen.Klarte til og med å få i meg ørlite grann drikke på hver drikkestasjon. Men at noen kan spise banan mens de løper er over min fatteevne!
Kvelden ble også hyggelig med fest på hytta til en løpekompis. Spekemat (laks til meg) med alt tilbehør, øl og akevitt og rødvin, prat og dans til langt på natt. GÅrsdagen ble derfor litt tam, alle var temmelig slitne. Min samboer skadet latterlig nok foten på veg til festen på kvelden. Komisk at han klarte seg gjennom løpet uten skade, men en spasertur på gangvegen førte til skade. Ankelen er hoven og vond i dag, så det blir i hvert fall ikke løping på ham med det første.
Jeg står over treningen i dag, det blir middag med jobben isteden.

Sluttiden ble altså 1.58.40 og merketiden var 2.06.23. Herlig! I tillegg fikk jeg gullmerket for å ha klart merket for 5.gang. Kom på 33.plass i klassen av 125, ikke så aller verst.
Summa sumarum er løp jeg er fornøyd med, synes jeg taklet møkk, gjørme, glatte røtter og steiner på en bra måte. Da er det bare å trene videre som før!