onsdag 29. januar 2014

Løse hunder

Selv om jeg har hund selv, er jeg ikke glad i løse hunder. Til det er mistenksomheten til eierne for stor. Jeg opplever dessverre altfor ofte at eieren ikke har kontroll på hunden sin og selv om den er aldri så snill, vet man da ikke hva som skjer når to hannhunder møter hverandre. Jeg har alltid min i bånd og han kan lett føle det truende om det kommer en tøff hannhund rett mot ham.
I går var vi somvanlig på en tirsdag ute på langtur. Jeg kan bare gjenta det jeg skrev på fjesboka i går:

Hva er det med rottweilereiere? Pointeren min, Boy, og jeg var ute og løp i kveld. På veg over fra Stormyra mot Løvenstad møter vi et følge med tre løse rottweilere. Jeg stopper opp i god avstand for å gi dem en sjanse til å koble hundene. To av dem blir koblet, den tredje kommer mot oss. Jeg er i utgangspunktet redd for rottweilere og dette så ut til å være en hannhund, så jeg trekker Boy godt inn til meg og snur meg litt bort. Men denne hunden kommer rett mot oss og Boy føler det nok også truende og begynner å knurre. Dermed setter rottweileren i gang å bjeffe og bykser mot oss. Jeg får rett og slett panikk, drar Boy med meg og prøver å gjemme meg bak en av de andre og roper at de må ta tak i hunden. Noen av dem gjør et tafatt forsøk på å gripe tak i ham, men han bykser unna. En av dem, sikkert eieren, sier at han ikke biter. Ja vel, men en bjeffende truende, STOR hannhund er ikke særlig trivelig, så jeg fortsetter å rope at de må ta tak i ham og går i dekning bak de andre personene. Til slutt lyktes eieren i å få tak i hunden og jeg kommer meg unna. Jeg roper da at de bør ha hundene i bånd, hvor etter jenta sier at "Det er ikke båndtvang"! "Men du plikter å ha kontroll" svarer jeg. Da får jeg til svar at det var min skyld, jeg framprovoserte situasjonen! Ok, jeg forstår at hunden sikkert ikke hadde til hensikt å bite, da hadde han fått tak i en av oss med èn gang. Og jeg innrømmer at jeg var livredd og fikk panikk og ropte at de måtte få tatt tak i den. Rottweileren veide sikkert like mye som Boy og jeg til sammen, og tanken om angrep surret rundt i hodet mitt. Men at jeg skal gå ut av sitasjonen og føle meg skyldig, er det riktig da?

Jeg forstår godt at folk som i utgangspunktet er redde for hunder opplever slike situasjoner som enda verre enn jeg. Jeg er mest redd for at min lille, puslete pointer skal bli spist opp! Og i går var jeg skikkelig redd, denne tunge, store hannhunden virket veldig truende der han bykset etter oss og bjeffet.

Dette gjorde at gleden over løpeturen ble litt mindre, men jeg fullførte runden min! Uansett ble det jammen 17 km i går også. Det er kanskje egentlig på tide å øke på kilometerne, men det var veldig tungt å løpe i går, gangvegene var ikke brøytet alle steder og det var mange glippetak. Jeg tenker at jeg beholder grunnlaget og kommer nok ikke til å øke lengden på turene før mot slutten av februar. Langturene har jeg på ski i helgene.

4 kommentarer:

  1. Provoserende! Det er utelukkende hundeeierens ansvar å ha kontroll i en slik situasjon, hvordan du reagerer er helt uinteressant. Det må ha vært skremmende! Jeg lar min løpe løs, men med en gang vi møter andre kaller jeg ham inn med én gang. Jeg blir sjokkert når jeg ser hundeeiere som kommer fem minutter etter hunden sin, gjerne med musikk eller telefon på øret! Min hund blir veldig redd når vi møter store hunder, og da er det viktig at den andre eieren passer på. Her om dagen traff vi en løs schæfer, som begynte å løpe etter min hund. Eieren gikk langt etter og gjorde ikke mine til å kalle inn hunden sin. Til slutt skrek min hund i redsel. Den andre eieren sier "å, fikk han vondt, nå" (!) og gikk videre. Jeg skjønner ikke hva det er med folk!

    SvarSlett
  2. Dessverre finnes det altfor mange useriøse hundeiere. Kanskje velger de feil rase. Ja, jeg må innrømme at jeg ble vettskremt. Dette var store, kraftige hunder og den som var løs kunne fint ha revet min i filler. Hvis jeg møter disse igjen kommer jeg til å løpe en annen veg!

    SvarSlett
  3. Aah, dette er et vrient tema...
    Jeg er også hundeeier, og liker svært dårlig andres byksende hunder. Dessuten har jeg stor respekt for at noen mennesker er redd for eller ikke liker hunder. Derfor jobber vi hardt med å lære vår 14 mnd gamle hund å løpe fot når vi er ute og løper, og hun er fri. Har den vi passerer derimot hund og særlig dersom denne er løs, er jeg ikke så nøye. Da er også hunden adskillig mer 'døv'. Men jeg tror at to løse hunder fortere 'ordner opp', enn om den ene er i bånd. Nå har jeg en relativt stor og rask hund, som stort sett nøyer seg med å hilse kort, før hun kommer pilende etter meg.
    Når det gjelder raser, tror jeg ikke det finnes noen som er verre enn andre, det kommer an på eieren. Jeg mener det også er stor forskjell på om eieren faktsik prøver å kalle hunden inn, enn om vedkommende bare ignorer og lar hunden styre på. Det vitner om dårlig lederskap og uvitenhet/ ignoranse om hundens natur. Så blir det noe annet om hunden er leken/ valp og ute etter å tøyse, eller om den har 'skumle' hensikter. Der tror jeg hunder leser hverandre godt, og er mye mer var på signaler enn det vi er. Og sist, men ikke minst, er det forskjell på tisper og hannhunder. Visst kan tisper være utagerende og dominante de også, men det blir på en annen måte enn hannhunder...
    Og så er det en ting til mange hundeiere ikke tenker på, og det er at folk som møter og blir utsatt for løse hunder kan reagere på all verdens måter. Kanskje de kjører ut kneet hardt i magen på hunden, har pepperspray eller gudene vet hva. Uansett hvor stor og sterk hund jeg har, kan den bli skadet hvis JEG ikke passer på. Igjen, jeg er lederen av flokken...

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tenkte faktisk i denne panikklignende situasjonen på at jeg burde hatt pepperspray, men regner med at eieren og kanskje også hunden hadde blitt skikkelig forbannet da. Uansett burde eieren til denne hunden ha koblet den, jeg gjorde tydelig uttrykk for at jeg ikke ønsket nærkontakt med den på noen som helst måte

      Slett