Løpetur i mørket

Det er ikke bare-bare å legge ut på løpetur en hverdagskveld i januar. Riktignok er det ikke kaldt så en trenger ikke så mange og varme plagg. Ei heller er det snø så en er litt friere mht hvor en løper.
Men refleksvest må man jo ha. Og jeg trenger også drikkebelte hvis løpeturen blir mer enn en time. Så er det på med pulsklokka. Pulsbeltet er det derimot ingen vits i å ha på seg lenger, Garmin har kuttet ut pulsmålingen. Kanskje på tide med en ny klokke? Den jeg har ble innkjøpt i 2011 og er flittig brukt. Det er kanskje forventet levetid?
Når jeg skal løpe langt alene synes jeg det er koselig å høre på med musikk. Dermed må telefonen tres ned i armbeltet. Og siden jeg tenkte å ta en avstikker inn i skogen må jeg ha på hodelykta.
Puh, endelig klar til avgang. Skulle ha startet Endomondo også, men nå får det være nok. Bikkja maser om avgang og Bjarne tripper for å komme seg på spinning. I går hadde det vært fint å få kontrollmålt med Endomondo siden jeg klarte å stoppe klokka undervegs. Antar at jeg løp 2-3 km før jeg oppdaget det. Pytt pytt, det er egentlig ikke så fryktelig viktig.
Avstikkeren til skogs var mislykket, til det virket lykta altfor dårlig. Den var fin da det var snø i skogen, men i svarte skogen uten minste antydning til verken snø, månen eller stjernene var det rett og slett ikke forsvarlig. Snudde derfor etter drøye 1 km og måtte nøye meg med den vanlige tirsdagsrunden jeg løp i desember. Men neste tirsdag (som er dagen for langtur) skal jeg ta med Bjarne sin lykt som er mye råere og jeg antar den egner seg bedre til dette bruk.
Så hvem har sagt at man ikke trenger så mye utstyr til løping?
Turen ble på ca 18 km og jeg brukte litt over to timer. Fornøyd med turen, både bikkja og jeg var slitne etterpå. Mange andre løpere var også ute denne kvelden, kanskje er det et nyttårsforsett for mange, og det er jo hyggelig!