Det store mesterskapet

Endelig var dagen kommet og vi skulle få det store mesterskapet overstått. Ove har gjort en hederlig innsats siden julebordet: han har gått ned mange kilo (13 ryktes det), kjøpt tredemølle hjemme og trent iherdig både ute og inne. Kostholdet er lagt om og livsstilen har endret seg ganske mye. Så selv om han sier at han hater å løpe, har han lagt seg i selen for å klare å slå den "gamle kjerringa" som han uttalte på julebordet. Starten på dette må sies å være at han ble kalt "vraket", - nettopp av "den gamle kjerringa". Noe vrak er han absolutt ikke lenger og nå var han klar til dyst. Kjerringa har trent jevnt og trutt hele livet og var tålelig bra forberedt hun også.
Distansen skulle være 5 km, selv om den eldre konkurrenten ville løpe 10 og den yngste 3. Et kompromiss altså. Tre andre deltakere stilte også opp: en ung juritek herremann (Håkon), en juritek kvinne (Oda) og Kim Roar. Pallplassene ble det tidlig klart at stod mellom de to opprinnelige konkurrentene og Oda. Oda gav meg skikkelig konkurranse og gikk hardt ut, men opp bakken til slottet i siste runde måtte hun gi tapt og det ble i hvert fall sølv på meg.
Jeg må innrømme at Ove har imponert noe enormt, han har reist seg fra sofaen og blitt et skikkelig bra løpetalent. Tiden hans ble 23.35 og min ble 24.06. Oda kom rett etter meg. Men er det ikke synd å la dette talentet gå til spille? Jeg synes absolutt et slik talent må videreutvikles og neste utfordring må jo være å løpe 10 km! Merkelig var det svært vanskelig å få noen med seg på et slikt løp under festen etterpå. Det var flere som prøvde så godt de kunne å piske opp stemningen, men Ove holdt stand!
Imidlertid tror jeg Oda tok utfordringen og er i gang med å skaffe deltakere, så den som lever får se hvem som tør å bli med. Hvilken sjanse til å komme i form! Kanskje Odd-Erik er neste mann ut - men selvsagt håper jeg at Ove igjen tar dette som en mann og hiver seg på karusellen!!