torsdag 12. august 2010

Akillesen er ikke helt bra




Bilde fra birkebeinerløypa, utsikt mot Sjusjøen


Det har gått bra med akillesen i hele sommer, men så har jeg jo også trent veldig forsiktig. Bare koseturer uten intervaller og press av noe slag! En del løping har det likevel blitt, og jeg har til og med løpt gjennom birkebeinerløypa.


Jeg var veldig spent første dag på trening etter ferien, hvordan ville det gå å trene intervaller? Bortsett fra at det var fryktelig tungt og slitsomt, gikk det egentlig ganske greit uten at akillesen skrek av smerte.


Denne akillesen er forøvrig en merkelig sak! Utrolig mange løpere sliter med smerter i den og mange har blitt operert. Dette forhindrer imidlertid ikke at de i fremtiden kan få vondt i den igjen, så det er ganske frustrerende egentlig. Min har da altså ikke gjort vondt i sommer, men den er svært hoven. Naprapaten sier jeg få rla smerte styre treningen, og dette har jeg levet etter i sommer.


Dermed tenkte jeg at jeg var klar for bedriftskarusellen på Sessvollmoen på tirsdag. Varmet opp i de vanlige skoene, men skiftet til konkurranseskoene mine rett før start. Du verden så tungt det var å presse seg! Varmt og slitsomt og tiden ble over 1 min dårligere enn sist jeg løp samme løp(for 2 år siden). Jeg ble likevel nr 2 i klassen min siden de to argeste konkurrentene ikke stilte. Men etterpå var dessverre akillesen igjen vond. Avkjøling med isbiter etterfulgt av innsmøring med windosekrem og massasje på kvelden.


I går var den ikke så verst og da ble det første klatreøkt etter sommeren. Litt nervepirrende å komme seg opp for å feste tauet igjen, men en klatrer seg varm etter hvert.


I dag er det igjen tid for Runners trening, så får vi se hvordan det går. På trening prøver jeg å ha vett på å stoppe hvis smerten melder seg, får håpe jeg klarer det i dag.


Ellers har jeg skikkelig problemer med hjemme pc`en min. Nå venter jeg bare på at Simen, sønnen min, skal komme hjem fra militæret og forhåpentligvis finne ut av dette. Verst er det å ikke komme inn på internett, det lykkes bare av og til. Frustrerende!


Det øverste bildet er tatt på løpetur i Rælingsåsen, Lillestrøm i det fjerne. Bildet til høyre er fra birkebeinerløypa med utsikt over Sjusjøen og det siste er meg på løpetur fra hytte, her med hundene på toppen av Lunkefjell. Der gikk birkebeinerløypa tidligere, men denne delen av løypa er nå tatt bort.

3 kommentarer:

  1. Utrolig kjedelig med treningsplager - det er så ødeleggende. Priser meg lykkelig for hver økt som går smertefritt. Har ingen vondter noe sted, men det er jo så vanlig at det nok bare er spørsmål om tid. Sikkert lurt å la smertene styre treningen. Smertene er nå en gang kroppens måte å si i fra på.

    SvarSlett
  2. Enig med Janicke: det er viktig å lytte til kroppen. Men så utrolig vanskelig også - det har jeg masse erfaring med... Man vil jo så gjerne! Du er vel sånn at du biter tenna litt sammen og tåler, tror jeg. Vær forsiktig med deg selv! :)

    SvarSlett
  3. Hm, ja jeg må nok innrømme at jeg biter tenna litt sammen og løper i veg. Spesielt på fellestrening. Men litt flinkere har jeg blitt. Det er bare så innmari vanskelig å kjenne at formen blir dårligere...

    SvarSlett