Nå har også jeg opprettet egen blogg! Ble så inspirert av en tidligere kollega, Adelheid, sin blogg og nå er også jeg i gang! Tenkte å skrive litt om mine up and downs når det gjelder løping spesielt og trening generelt.
Jeg har løpt omtrent hele livet. Husker jeg begynte i 13 års alderen med småturer med faren min i skogen den gangen jeg bodde på Raufoss. Etter hvert som jeg ble i bedre form begynte jeg å løpe alene. Konkurrere var uaktuelt, men etter hvert som jeg ble eldre var jeg med på Jentejoggen og en gang i Grete Waitz løpet. To ganger løp jeg halvmaraton i Oslo maraton. Ellers var løpeturene en halv times tid. Om vinteren ble det noe styrketrening, men mest aerobic og skigåing.
Treningen ble en livsstil for meg og noe jeg likte å gjøre. En løpetur i skogen og gjerne med en hund, ble avkopling fra hverdagen. Jeg var aldri skadet eller lei, de avbruddene jeg har hatt har skyldtes tre svangerskap. Og da var det kjempe herlig å komme i gang igjen etterpå!
Etter hvert fikk jeg en treningsvenninne som jeg løp sammen med i 3 år. Da skjønte jeg at det faktisk gikk an å presse seg litt mer! Vi kjøpte oss hodelykter og løp i skogen etter at det ble mørkt. Dette ga fine opplevelser og stor treningsglede.
Vinteren 2003 meldte jeg meg på min første vinterkarusell. Med nr på brystet fant jeg ut at jeg hadde fått konkurranseinsinkt! Det var kjempe gøy og en spore til mer løpetrening! Etter hvert meldte jeg meg inn i Romerike Runners team og der ble det mer systematisk trening, intervaller og bakkeløp. Så ble det også sommerkarusell på meg og min beste periode var vinteren 2005 og sommeren 2006. Da var jeg med i Oslo maraton(halvmaraton), birkebeinerløpet, UKI karusell, RBIR karusell, Sentrumsløpet, Råskinnet og Birkebeinerløpet. Etter Birkebeinerløpet i 2006 fikk jeg imidlertid en kraftig akillesbetennelse som tok 7 md å hele. Jeg savnet løpingen utrolig mye i denne perioden! Da ble det mye spinning, rulleski og ski den vinteren. Fordelen var at jeg ble bedre til å gå på ski og for første gang slo jeg min venninne Grete på Inga Låmi! Etter at hun hadde slått meg i 8 år.... Men etter det ville ikke hun konkurrere mer, og nå er ingen av oss med der lenger.
Etter å ha holdt på hos fysioterapeut og naprapat ble jeg endelig i stand til å løpe igjen på våren 2007. Begynte forsiktig på tredemølle og var svært lykkelig da jeg deltok i mitt første løp den våren! For en frihetsfølelse det er å kunne løpe!