Etter at jeg ble bra av akillesbetennelsen våren 2007 har jeg holdt meg skadefri. Jeg er imidlertid svært bevisst på signalene fra den delen av kroppen og tar mine forhåndsregler. Slik som å ha flere par sko jeg bytter på og gjør leggøvelser daglig (hev og senk). I tillegg har jeg blitt god til å massere meg selv. Det er bare å bite tennene sammen og ta i alt jeg orker og massere leggen. I sommer løp jeg gjennom birkebeinerløypa en fin sommerdag og jeg kjente da en gryende tendens fra leggen og ned både undervegs og etterpå. Etter iherdig massasje noen dager var faktisk beinet bra igjen. Fikk løpt birkebeinerløpet noen uker senere og det gikk supert!

Og jeg holdt vel på i nesten et år med avkjøling etter trening. Brukte isbiter rett på akillesen. Så har man fått en svakhet må man hele tiden lytte etter signaler fra den kanten og gjøre det man kan for å forebygge.

Mye løping på asfalt er heller ikke bra og krever massasje. Nå om høsten er det ikke så lett å få løpt andre steder på kveldstid!

Til helgen blir det imidlertid skigåing på hytta. Herlig!