Det beste med løping er at du kan gjøre det når som helst og hvor som helst, og dette gir en utrolig herlig frihetsfølelse. Hvis man som jeg er mest glad i å løpe i skogen, gir det i tillegg både frisk luft og flotte naturopplevelser.
Løping har i alle år gitt meg et pusterom i hverdagen hvor jeg får anledning til å være for meg selv og det blir en form for meditasjon.

Nå som ungene er store har løping blitt en mer sosial affære for min del. I og med at jeg trener med Romerike Runners team blir det mange sosiale løpeøkter. På denne måten er det mye lettere å presse seg. Jeg er i hvert fall mye snillere mot meg selv når jeg løper alene! Bakkedrag får ikke samme betydning uten noen å henge på eller forsøke å passere!
Så mandag og torsdag kl 18 er hellig, da møtes vi ved Skedsmohallen og trener hele året rundt. Så lenge vi kan trener vi i og rundt hallen, over Oksefjellet og ut på jordet. Når mørket, snø og is hindrer oss i det, må vi ut i Lillestrøm og omegns gater. Det er utrolig hvor mye skravling og sosialt samvær letter en hard treningsøkt.
I helgene blir det ofte langturer hvor flere deltar. Et yndet treningsterreng er "gul-løypa" fra Tæruddalen. Den tar ca 2 timer i vått og lett-kupert terreng. Helt supert!
Jeg har også funnet meg et løpeterreng i nærheten av der jeg bor, oppe i Rælingsåsen. Der er det SVÆRT kupert, bratte opp- og nedoverbakker. Fin trening det også!