Råskinnet

 

 

Som vanlig har jeg de siste dagene før Råskinnet tenkt at "I år er det i hvert fall siste gang jeg stiller opp i dette løpet"! Hvorfor betale for å bli våt, møkkete og sinnsykt sliten? Svaret kan jeg gi med èn gang: Jo fordi det er GØY!
Taktikken var i år å være litt tøffere, ikke risikovurdere hele tiden slik jeg gjerne gjør. Ta sjansen på synke litt ekstra godt ned i gjørma. Ulempen er at man da bruker litt lang tid på å komme seg opp. Derfor er det hele tiden sjanser man må ta - bruke tid på å "trippe" for å komme utenom det verste, eller ta sjansen på å synke nedi. Synes selv at jeg var et hakk tøffere i år, tok sjansen på å ramle både i vannet og i gjørmevassingen og gjorde det også opptil flere ganger.
Det gikk egentlig bedre enn forventet, det vonde bekkenet kjente jeg ikke så veldig mye til og jeg klarte å presse meg i alle bakker, selv i den fæle haugen til slutt og slapp meg det jeg kunne i nedoverbakker.
Nå kan man ikke sammenligne tidene fra år til år, løypa er aldri prikk lik og forholdene varierer. I år var det ikke tæle og is i bakken, dermed synker man lenger ned. Til gjengjeld var det ikke fullt så kaldt i vannet, men bevare meg vel - kaldt nok! Likevel er jeg fornøyd med at tiden ble bedre enn i fjor fordi jeg føler at jeg løp teknisk bedre. Ble nr 3 i klassen og er godt fornøyd med både gjennomføringen og resultatet. Og jeg kommer tilbake neste år!
En annen sak er at bekkenet er vondere enn noen gang og det gjenstår noen kiropraktorbehandlinger før jeg er kvitt den elendigheten der.

ABIK karusell og løpetur i skogen

Tirsdag var tiden kommet til årets første karusell-løp. Det var ABIK karusellens første løp på Kjeller som stod på programmet. For damene er den 2,8 km lang, egentlig forholdsvis lettløpt med et par kneiker og en laaaang slette på slutten og dermed føles den ikke fullt så lettløpt likevel.  Ekstra spent var jeg på formen i år siden den har svingt veldig den siste tiden.
Jo da, kroppen føltes ikke så verst og startskuddet gikk. Som vanlig raser teten av gårde, har ingen sjans til å henge på der. Midtpartiet som jeg pleier å ligge i, holdt jeg følge med. Klarte å presse opp bakkene, pusten gikk tungt, men klarte likevel å gi på litt ekstra på sletta. Det er vel lov å glede seg når jeg løper forbi de som vanligvis pleier å slå meg selv om disse hadde en dårlig dag? En må da kunne ta til seg de gledene en kan!
Jeg har gått opp en klasse siden i fjor og dermed er noen av de hardeste konkurrentene ikke lenger i klassen min, men jeg har jo selvsagt fått noen nye. Følelsen etterpå var god, jeg hadde klart å presse meg det jeg kunne og hadde ikke mer å hente. Men ville det holde til en akseptabel tid? Den ble 12.48 og bare 2 sekunder dårligere enn i fjor. Må si meg fornøyd med det, tross alt var formen i fjor veldig god til meg å være ut fra mine forutsetninger. Og jammen vant jeg klassen min! Jeg kan jo tråkke meg selv litt ned med å si at de hardeste konkurrentene ikke deltok denne gangen, men uansett så var seieren min. Får leve litt på den....  neste gang kan resultatet bli helt annerledes. Likevel er følelsen av å ha kunnet presse meg det jeg kunne det aller viktigste synes jeg.
I går var jeg klar for en liten økt i Østmarka igjen. Det ble en liten, rolig tur og jeg endte opp ved Åmodtdammen. Det er veldig fint i skogen nå, det har tørket opp og det er mye lunere der når det blåser som verst ellers. God rekreasjon dette!
I morgen er jeg klar (eller er jeg virkelig det?) for Råskinnet. Det blir adskillig tøffere og jeg lurer hvert år på hvorfor i all verden jeg utsetter meg for dette! Svaret kommer etter løpet.

Opp og ned som i Skarverennet

Det ser ut til at formen min går like mye opp og ned som løypa gjør i Skarverennet.
Etter oppturen i Fjellhamarstafetten på onsdag bar det rett i kjelleren på treningen torsdag. Bakketrening var noe kroppen absolutt ikke ville være med på så jeg bare avsluttet med en rolig joggetur.
Skarverennet var en flott opplevelse i år: bare sol og fint vær, ikke et vindpust. Ganske hardt til å begynne med og utforkjøringene ble ganske tøffe for mange mens det på slutten ble fuktig og mer "slush" i løypa. Det gjør imidlertid at det er lettere å bremse nedover, noe jeg er veldig glad i!
De siste 7-8 km er for det meste nedover og der er det en stor fordel at det ikke går så fort. Et skirenn som dette har mange deltagere som ikke går veldig mye på ski ellers i året og at disse utforkjøringene går bra for de fleste, er egentlig et under! Hjelpekorpsene har plassert seg rett etter de hardeste utforkjøringene og det er vel en grunn til det.
Skirennet gikk greit, vi gikk tross alt på tur og konkurrerte ikke.
Blir spennende å kjenne på formen denne uka, trening i kveld, ABIK karusell i morgen og Råskinnet på lørdag. Mellom disse konkurransene skal jeg prøve å ta en liten langtur

En liten lysning

I går stilte Romerike Runners to lag i Fjellhamarstafetten: ett damelag og ett herrelag. Damene vant sin klasse! Riktignok var det bare ett lag med i klassen veteran, men det gjør vel ingen ting? Uansett fikk vi et fint fat som vi har to av fra før. Disse brukes til servering på klubbkveldene og er veldig artig å ha. I tillegg et krus til hver av deltagerne. På bildet er det kun fire igjen av laget, de to siste måtte spurte videre til andre gjøremål.
Men det viktigste for meg var at jeg endelig følte at jeg klarte å presse meg! Kroppen og jeg har ikke spilt på lag de siste to månedene føler jeg, endelig hadde vi litt samarbeid. Selvsagt var det utrolig slitsomt og tungt og jeg var helt kvalm da jeg kom i mål. En liten, hard kneik litt før mål gjorde at man fikk tatt ut de siste kreftene. Men jeg klarte å presse meg til å yte maks, og det har jeg ikke klart i det siste. Håper det lover bra for løpesesongen i år. Bare kiropraktoren min nå får orden på vondtene mine så gleder jeg meg til sesongstart!

Påskeferie - først snø og så vår!

Påskeferien har vært herlig. Først en drøy uke på hytta med snø, ski og sol - og litt vind innimellom. Hadde ikke så lyst til å reise hjem, men ferien tar jo slutt. Den siste dagen ble tilbrakt hjemme med en løpetur i skogen i vårvær og bare stier. Herlig det også! Når en resten av dagen kan sitte på verandaen i bikini kan en si det er skikkelig vår!
Løpeformen er definitivt ikke på plass. Den siste løpeturen før påske ble kort. Hodet ville, men kroppen fungerte rett og slett ikke. Den hadde slett ikke lyst til å løpe intervaller, særlig ikke i bakker. Da hjelper det ikke at ordtaket heter "Det sitter i hodet"! Og jeg tror at det er best å avslutte treningen da fremfor å tvinge seg gjennom en svært dårlig økt.
Nå har ikke jeg og kroppen spilt på lag den siste tiden, frustrerende nok. Og helsesjekken viser at jeg ikke mangler noen ting. Da vet jeg ikke hva det kan være. Enten kan jeg skylde på overgangsalderen eller så trenger rett og slett kroppen litt hvile etter en hard vinter. Men jeg har ikke tid til å hvile! Løpesesongen starter jo snart! Allerede i morgen har jeg lovet å løpe en etappe i Fjellhamarstafetten. Og i neste uke starter ABIK karusellen, påfølgende lørdag er det Råskinnet. Noen turer hos kiropraktoren vil helt sikkert ta knekken på låsningen i ryggen så da er det bare å bite tennene sammen og gyve på!

Nok en fantastisk helg på fjellet!

Dette er jo for godt til å være sant: nok en fantastisk solrik helg på fjellet! Vi møtte disse flotte løypene da vi kom opp fredag kveld. De var helt nypreppa til Trollski maraton dagen etter. Til og med fire spor! Det er godt å komme opp mens det enda er lyst, trengte ikke hodelykt denne gangen.
Dagen etter var forholdene like fantastiske, solen skinte og kun en liten bris i lufta. Mange fornøyde skiløpere, og noen litt mindre fornøyde med dårlig feste opp mot Pellestova. Vi dro litt innover og så på de som slet. 95 km er jammen langt! Men de fleste så imponerende spreke ut.
Dagen etter var det like fint, om enn ikke enda litt bedre siden det var absolutt helt vindstille! Vi laget oss en "sofa" i snøen utenfor hytta etter skituren og koste oss i solen. Håper på mange slike dager i påsken!
Låsningen i hofta hadde godt av et besøk hos kiropraktoren, kjente den omtrent ikke i det hele tatt hele helgen. Etter Runners treningen i går kjenner jeg litt igjen, godt jeg skal på nytt besøk hos kiropraktoren i morgen. Har i hvert fall lært (enda en gang) at man ikke skal gå med slike smerter så lenge. Hvis det sitter i skjelettet må kiropraktoren til, naprapaten klarer det muskulære.
I går hadde vi forresten klubbkveld i Runners. Temaet var Kilimanjaro tur neste høst. Gjett om jeg er tent på det! Så det er bare å begynne å spare!

Sikkert vårtegn: Løpetur i skogen!

Et sikkert vårtegn er at det er mulig å løpe i skogen. I går hadde jeg en fantastisk fin løpetur i Østmarka med utgangpunkt hjemmefra til Løvenstad-Marikollen-Setertjern-Djupdalen-Østby-Lørenskoghytta-Løvenstad og hjem. Jeg var ute i 3 timer, men kunne bare logge inn 21 km. Men jeg tok meg god tid, stoppet og tok bilder - måtte jo nyte dette i fulle drag! Ikke noe problem å løpe, ikke spesielt vått og klinete heller. Der det var is var denne porøs og lett å løpe på, ikke glatt. I Djupdalen lå det mye snø siden det går skiløype her og kanskje er litt skyggefullt. Men snøen var fast og hard og lett å løpe på. Bildet viser at det fremdeles er is på Ramstadsjøen, men den er ikke anbefalt å gå ut på!
Litt uvant å løpe i skogen igjen, en må jo se hvor en løper og løfte beina litt mer enn på asfalten. Men så utrolig herlig, rene lykkerusen!
Tidligere på dagen hadde jeg fått sjekket både det ene og det andre. Først var jeg hos kiropraktoren. Der fikk jeg konstatert at jeg hadde en låsning i ryggen, dette stråler ut i hofta og ned i beinet. Ikke rart det ikke ble borte med massasje. Atpåtil fikk jeg kjeft fordi jeg har gått så lenge med dette og at det er lenge siden jeg hadde vært der. Jaja, han mente i hvert fall at han snart skal få meg pigg igjen ganske raskt.
Så var jeg hos legen og tok diverse prøver. Fikk vite i dag at jeg i hvert fall ikke har verken lav blodprosent eller lavt jernnivå. Jeg som på det verste var nede i 5 er nå oppe i 33. Da er den bekymringen ute av verden. Kanskje jeg bare er vårslapp og trenger mer hvile. Så til helgen bærer det til fjells igjen for å gå på ski!