Sikkert vårtegn: Løpetur i skogen!

Et sikkert vårtegn er at det er mulig å løpe i skogen. I går hadde jeg en fantastisk fin løpetur i Østmarka med utgangpunkt hjemmefra til Løvenstad-Marikollen-Setertjern-Djupdalen-Østby-Lørenskoghytta-Løvenstad og hjem. Jeg var ute i 3 timer, men kunne bare logge inn 21 km. Men jeg tok meg god tid, stoppet og tok bilder - måtte jo nyte dette i fulle drag! Ikke noe problem å løpe, ikke spesielt vått og klinete heller. Der det var is var denne porøs og lett å løpe på, ikke glatt. I Djupdalen lå det mye snø siden det går skiløype her og kanskje er litt skyggefullt. Men snøen var fast og hard og lett å løpe på. Bildet viser at det fremdeles er is på Ramstadsjøen, men den er ikke anbefalt å gå ut på!
Litt uvant å løpe i skogen igjen, en må jo se hvor en løper og løfte beina litt mer enn på asfalten. Men så utrolig herlig, rene lykkerusen!
Tidligere på dagen hadde jeg fått sjekket både det ene og det andre. Først var jeg hos kiropraktoren. Der fikk jeg konstatert at jeg hadde en låsning i ryggen, dette stråler ut i hofta og ned i beinet. Ikke rart det ikke ble borte med massasje. Atpåtil fikk jeg kjeft fordi jeg har gått så lenge med dette og at det er lenge siden jeg hadde vært der. Jaja, han mente i hvert fall at han snart skal få meg pigg igjen ganske raskt.
Så var jeg hos legen og tok diverse prøver. Fikk vite i dag at jeg i hvert fall ikke har verken lav blodprosent eller lavt jernnivå. Jeg som på det verste var nede i 5 er nå oppe i 33. Da er den bekymringen ute av verden. Kanskje jeg bare er vårslapp og trenger mer hvile. Så til helgen bærer det til fjells igjen for å gå på ski!