Taktikken var i år å være litt tøffere, ikke risikovurdere hele tiden slik jeg gjerne gjør. Ta sjansen på synke litt ekstra godt ned i gjørma. Ulempen er at man da bruker litt lang tid på å komme seg opp. Derfor er det hele tiden sjanser man må ta - bruke tid på å "trippe" for å komme utenom det verste, eller ta sjansen på å synke nedi. Synes selv at jeg var et hakk tøffere i år, tok sjansen på å ramle både i vannet og i gjørmevassingen og gjorde det også opptil flere ganger.
Det gikk egentlig bedre enn forventet, det vonde bekkenet kjente jeg ikke så veldig mye til og jeg klarte å presse meg i alle bakker, selv i den fæle haugen til slutt og slapp meg det jeg kunne i nedoverbakker.
Nå kan man ikke sammenligne tidene fra år til år, løypa er aldri prikk lik og forholdene varierer. I år var det ikke tæle og is i bakken, dermed synker man lenger ned. Til gjengjeld var det ikke fullt så kaldt i vannet, men bevare meg vel - kaldt nok! Likevel er jeg fornøyd med at tiden ble bedre enn i fjor fordi jeg føler at jeg løp teknisk bedre. Ble nr 3 i klassen og er godt fornøyd med både gjennomføringen og resultatet. Og jeg kommer tilbake neste år!
En annen sak er at bekkenet er vondere enn noen gang og det gjenstår noen kiropraktorbehandlinger før jeg er kvitt den elendigheten der.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar