Livet er fullt av kontraster. På fredag var jeg i begravelsen til et Romerike runners medlem. Det er alltid veldig trist når noen går bort for tidlig og rettferdighet finnes ikke. Det minner oss i hvert fall på at vi må nyte livet mens vi har det og leve i nuet.
For oss andre går livet videre og lørdag ble det langtur på meg. Og jeg fikk løpt i skogen! Riktignok ikke på barmark, men på en hardtråkket sti i snøen som noen har holdt åpen gjennom vinteren. Det var i hvert fall veldig deilig å slippe asfalten og jammen ble det 2 mil. Jeg blir som regel ganske tung i beina og sliten etter en slik langtur, og intet unntak nå. Kanskje det derfor var bra at jeg skulle på fest på kvelden for der ble det en del dansing og dermed fikk jeg myket opp de stive beina litt. I hvert fall var de ganske greie dagen etter.
Men jeg synes det er litt skremmende å tenke på at jeg om 2 md skal løpe dobbelt så langt......
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar