Fjellhamarstafett og karusell-løp

Tirsdag var det første løp i ABIK karusellen: 2,3 km for kvinner  og 3,2 for menn. Jeg følte beina var tunge og pusten var enda tyngre, men jammen løp jeg bedre enn i fjor. Tiden ble 11.05 mot 11.33 i fjor og 11.39 året før. Ikke så aller verst. Men jeg har mange harde konkurrenter i klassen min som løper veldig bra. Uansett var det hyggelig å være med, treffer jo mange kjente og en del har jeg ikke sett siden i fjor. Vi skravler og hygger oss både før og etter løpet. Mye av praten på forhånd går på at de fleste ikke har trent nok, ikke hardt nok, har hatt vondt her og der osv. Når starten går fyker imidlertid de fleste av gårde i en fart man ikke skulle tro var mulig for en person med alle disse hindringene! Og stort sett er man fornøyd med egen innsats etterpå.
Onsdag var det Fjellhamarstafett og jeg var så heldig å få stille for klubben min. Og jammen vant vi klassen vår. Riktignok uten konkurranse, men det behøver vi da ikke snakke høyt om? Uansett fikk vi et flott fat som egner seg som vaffelfat på klubbkvelder og hvert vårt krus. De nye traseene ved Mailand skole gjør stafetten veldig bra, trafikkfrie veger å løpe på og veldig publikumsvennlig. Det er riktignok ikke så lett å holde styr på hvor langt det enkelte lag har kommet og hvem som løper hvilken etappe, men publikum kan se alle løperne to ganger uten å bevege seg over et stort område. Så her har stafetten gjort et stort løft og vi håper den vil fortsette å vokse.
Lørdag er det Sentrumsløpet og det blir verre! Enda verre er det at all denne konkurreringen går utover langturene. Jeg må spare krefter til konkurransene og dermed blir langturene forskjøvet. Og birkebeinerløpet nærmer seg...