onsdag 27. februar 2013
Langtur igjen
I går ble det langtur på meg. Da kom jeg på at jeg ikke hadde skrevet om den forrige langturen jeg hadde, dagen før jeg dro til fjells. Kanskje fordi jeg har fortrengt den siden det egentlig ikke var en veldig hyggelig opplevelse. Den kvelden var jeg litt uggen før jeg dro ut.For tiden føles det som om jeg brygger på en forkjølelse kroppen tvinger tilbake. Dette fører til at jeg ikke føler meg helt topp, men er ikke syk heller. Og da kan jeg jo ikke la være å trene! Dermed dro jeg ut med en plan om å passere 20 km. Kjente imidlertid ganske fort at kroppen ikke var helt fornøyd med dette opplegget. I tillegg tok jeg en litt annen veg enn jeg pleide og det viste seg at den var 3 km kortere enn den "vanlige" ruten min. Jeg orket imidlertid ikke å legge inn en ekstra sløyfe for å bøte på dette. Jeg hadde musikk på øret og det var i hvert fall veldig hyggelig. Ellers hadde jeg med meg blåbærsaft, men denne gangen var den ikke varmet opp. Det førte til at den frøs i flaska! Måtte ta av korken for å drikke, men iskald saft når kroppen er kald er ikke spesielt ok. Denne kvelden sank temperaturen ganske mye. I begynnelsen av løpeturen var jeg så varm på hendene at jeg måtte ta av meg vottene, da jeg kom hjem var jeg så kald på armene og den ene hånda at det gjorde helt vondt! Garmin viste så vidt over 18 km og jeg måtte jo si meg fornøyd med det under slike forhold. Jeg måtte stå lenge i dusjen i veldig varmt vann for å tine opp igjen og lå innpakket i pledd resten av kvelden.
I går la jeg imidlertid ut på en ny langtur. med et løfte til meg selv om å komme over 20 km. Denne gangen ble turen en mye mer positiv opplevelse. Musikken på øret var bra, blåbærsafta var varm og temperaturen sank ikke like drastisk som sist. Dessuten dro jeg tidlig fra jobb og kom meg ut mens det enda var lyst, ja til og med sol - hvert fall den første timen. To timer og et kvarter seinere var det imidlertid ganske mørkt, men det gjorde ikke noe så lenge jeg hadde fått en liten dose med lys og sol.
Sluttresultatet ble 21,4 km og jeg var kjempe fornøyd! Var ikke fullt så kald heller, heldigvis. Men ganske trøtt og sliten. Kanskje på tide å begynne med jern igjen? Det er imidlertid en veldig herlig følelse man får etter en langtur man er fornøyd med, kroppen fungerte og man fikk unnagjort de kilometerne man hadde planlagt.
Neste uke kan nok ikke langturen bli like lang. Da skal jeg ha skidag på jobben på torsdag (3 mil) og gå Ingalåmi på lørdag (også 3 mil). Langturen bør vel kanskje egentlig utgå.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Uff, den første turen hørtes ille ut, stakkars deg. Godt den neste ble bra!
SvarSlettDet er slitsomt å gå og hangle, da er det nesten bedre å bli ordentlig syk og bli ferdig med det. Håper kroppen føles bedre nå!
Den siste turen ble jo veldig bra og nå kjennes alt så meget bedre heldigvis
Slett