Løping i uvær

Jeg har alltid likt å være ute når det er skikkelig uvær. Helt fra jeg var barn og videre opp i tenårene syntes jeg det var deilig å løpe ute, bli skikkelig våt, plaske i søledammer og kjenne at man lever! Og i går fikk jeg virkelig føle på hvordan det er å løpe når det regner, snør og blåser skikkelig! Det var kun de barskeste som møtte opp på Runners trening i år. Noen liker best å løpe på mykt underlag og enda går det an å løpe rundt jordet (helst med hodelykt) og i lysløypa på Oksefjellet. Men jeg velger å være med min gruppe som løper runder i Lillestrøm på denne tiden. Da løper vi forskjellige runder av ymse lengder og høydeforskjeller og har alltid innlagte drag av ulik lengde. I går regnet det bra før vi startet og utviklet seg til å bli enda verre mens vi løp. Det rakk til og med å bli hvitt på bakken undervegs. Og som det blåste! Det pisket i ansiktet da vi hadde motvind. Utrolig godt de få stedene vi fikk vinden i ryggen. Men èn time holder vi alltid ut i uværet, spesielt når man har bra utstyr. Nå kom virkelig Gore dressen til sin rett, jakka var helt utrolig god å løpe i! Vindtett og faktisk holdt den vannet ute den timen vi var ute. Buksa var også bra, men det føltes som jeg ble litt fuktig foran på lårene. Er litt usikker på om jeg rett og slett bare ble kald siden jeg ikke hadde noe under. Dette må sjekkes nærmere.
Du verden så deilig det er å komme inn igjen etterpå! En varm dusj og deretter krype opp i sofaen under ullpleddet. Da kjenner man virkelig at livet er herlig!

Løpetur i mørket

I går fikk jeg meg en bra langtur i mørket. Men du verden så flott det er å løpe for tiden: ikke er det kaldt, ikke er det glatt og heller ikke slapsete og tungt! Når det først er slik at det ikke er skiføre kan man ikke ha bedre forhold - supert for den som er glad i å løpe i hvert fall!
Jeg hadde bestilt en foam roller for trumf poengene mine .- etter å ha hørt mye skryt om slike, bl. a. fra Silja: http://siljaifarta.blogspot.no/ og fikk sms akkurat da jeg dro ut om at pakken ville bli kjørt ut i går kveld mellom 17 og 21 og at jeg skulle bli oppringt 30-60 min før avlevering. Jeg tenkte som så at da får jeg løpe runder i nærmiljøet slik at jeg rekker tilbake innen kort tid. Måtte imidlertid komme meg rundt en viss strekning så det gjaldt å holde tempoet oppe. Dermed ble farten ganske bra synes jeg og 2 mil gikk unna på to timer. På mine langturer pleier jeg å bruke litt lenger tid enn det. Stakkars Boy fikk ikke så mange tissepauser som han pleier og snusingen var inndratt. Kun helt nødvendige stopp!
Men ingen foam roller dukket opp og først kl 2050 ringte det på døren - uten en telefon på forhånd. Greit nok, massasjedingsen kom i hus og måtte straks prøves. Kjære vene, det gjør jo vondt! Vondt skal vondt fordrives heter det, så nå rulles det i veg på stuegulvet.

Mørketid

Ja, nå er det mørkt når vi drar på jobben og mørkt når vi kommer hjem. I hvert fall jeg blir litt trøttere enn vanlig og det kan være litt tungt å komme seg ut om kvelden for å trene. Hos oss er vi i heldigvis to som kan dra hverandre litt. Er den ene litt daff en dag er som regel den andre den som motiverer oss begge til å komme seg ut. Og vi angrer jo aldri på en treningsøkt!
Så er det disse julebordene og julelunsjene da. I helgen var vi på hotelltur fra lørdag til søndag. Da blir det mye god mat, godt drikke og stillesitting. Selv om alkoholinntaket ikke er så høyt, blir jeg skikkelig daff og trøtt etter en slik helg. Ingen trening verken lørdag eller søndag og tungt å komme i gang på mandag. Men samtidig er det viktig å holde treningen ved like. Og kanskje er det greit at det blir litt mindre trening og litt roligere disse ukene før jul. Så er vi klare for juleferie og mulighetene og lysten til å trene blir større. Og etter jul: nytt år og nye muligheter. De hårete målene kommer nærmere og vi må legge mer konstruktive planer for treningen.
Nå kan det høres ut som jeg har lagt inn årene helt, men det har jeg ikke altså. Jeg har fremdeles to styrkeøkter i uka, en litt lengre løpetur og Runners treningen èn gang i uka. Den andre Runners treningen er byttet ut med bakkedrag med staver i Marikollen under ledelse av Foss Sport. I går fikk vi ikke trent i slalombakken i Marikollen som vi pleier. Det var isbelagt der og vi måtte ty til asfaltbakken i Longsdalen. Det ble jammen en hard økt det også og en bra start på uka.
Og i dag blir det langtur! Men poenget mitt er at jeg føler det som skuldrene er litt lavere, konkurransesesongen er over og jeg har litt mindre ork og intensiteten blir derfor litt lavere. På den måten girer jeg litt ned. Dette føles helt greit!

En ukes ferie på fjellet

Vi har akkurat kommet hjem fra en ukes ferie på hytte. Diskusjonen gikk en stund om vi skulle velge Syden eller hytta - vel, diskusjonen var ikke så veldig het akkurat. Vi var skjønt enige om at vi helst ville til fjells begge to. Og det har vi ikke angret på! Vi er jo så fryktelig glade i å være på hytta begge to og liker også veldig godt å gå på ski. Og når været og føret har vært så flott som denne uka, ja da kan vi ikke ha det bedre! Første helgen var det fryktelig mye folk og søndag ble det litt for mildt slik at løypene ble harde og isete. Mandag var det tåke, vind og like dårlig føret, men på kvelden kom det lille snølaget som skulle til og resten av uka har bare vært helt fantastisk bra! Solen har skint, vindstille og supre løyper. Ingen sak å være skiløper da! Vi har gått mellom 2,5-3 mil omtrent hver dag og kjent på de støle armene og beina. Er egentlig fornøyd med at jeg har vært såpass lite støl, treningen i høst ser ut til å ha gitt resultater.
I dag var det imidlertid litt vel mye vind igjen og det var derfor greit å vende nesa hjemover. Så spørs det når vi får snø under beina igjen. Her hjemme ser det ikke ut til at snøen kommer med det første og vi kommer nok ikke til fjells med det aller første. Julebordsesongen står for tur!

Fin løpehøst

Ja, når det først ikke blir ordentlig vinter med skikkelig skiføre er det like greit at det er bart og ikke verken isete eller sørpete. Med andre ord supert løpeføre!
Jeg har en fast langtur i uka og den har falt seg på tirsdag i det siste. Det har vært helt greit å løpe 2 mil, det går i rolig og greit tempo og er unnagjort  på to timer. Musikk på øret, blåbærsaft i drikkeflaska og musikk på øret (og selvsagt refleksvest!) gjør at jeg synes det er fint å løpe selv om jeg er alene og det er mørkt. Men mørkt er det jo snart hele dagen! I går fant jeg på noe lurt: løp i lunsjen. Det ble en grei 5 km før jeg måtte dusje kjapt etterpå og ta med matpakka på seminar. Men du verden så deilig å få litt dagslys og atpåtil litt bevegelse før jeg skulle sitte rolig i flere timer.
Kan anbefales!

Sesongens første skitur!

Sesongens første skitur ble selvsagt foretatt på Nordseter. En fantastisk skihelg på hytta. Lørdag (på det underste bildet) var det riktignok gråvær, men det var herlig å ha ski under beina igjen. Søndag var det strålende fint vær, -3, tørrere snø og bedre skiføre. Lørdag slet jeg litt med bakglatte ski, syntes skiferdighetene var glemt, balansen var null og "alle" fòr forbi meg. Søndag hadde jeg perfekte ski med godt feste og jeg husket noen av skiferdighetene fra i fjor gitt.
Ulempen med disse første skihelgene i november og desember er at det kryr av folk! Mange klubber legger treningssamlingene sine til Nordseter/Sjusjøområdet og disse tror visst at de har førsteretten i løypa.
Søndag var det som du kan se på det øverste bildet kun kjørt opp èn løype. Kanskje var det meningen at det skulle skøytes på den andre siden, ikke vet jeg. Men når alle som vil gå diagonalt må gå på samme side, sier det seg selv at det fort kan bli krig. Møter du da en av disse kara som er ville i blikket og synes at alle under pulje 7 i birken bør vike, da kan det fort bli litt utrivelig! Som et følge jeg møtte på bak Reinsfjell: de var kledd i blå skijakker med trykk fra en eller annen klubb. Guttungen først i løypa gikk ut av sporet et stykke før han møtte meg. Men hans far eller trener bak ham, sa "gå inn igjen du". Dermed stoppet vi med tuppene mot hverandre. Så sier denne arrogante fyren: du skjønner vi er minst 100 stykker vi. Ok, hva så - det kommer sikkert minst 100 etter meg også! "Enten dere er èn eller hundre må dere følge spillereglene" sier jeg.  Mon tro hvor mange diskusjoner denne fyren fikk på turen sin?
Men ellers var det en flott tur. Vi hadde heldigvis valgt "riktig" kjøreretning for turen og slapp å vike
Godt å kjenne at treningsgrunnlaget ikke er så verst siden jeg slapp å bli så støl som jeg ble før etter den første skituren på høsten.
Og neste uke har vi ferie - gjett hvor vi skal tilbringe den!

Rolig langtur i Østmarka og grublerier

I går ble det en rolig langtur i Østmarka. Jeg kaller det langtur, men hvor lang er en langtur og hvor rolig skal det gå? Jeg ser det diskuteres på Silja sin blogg: http://siljaifarta.blogspot.no/        om langturer og langkjøring. Jeg kaller en lang løpetur for langtur og en  skikkelig langtur er over 2 timer og denne gangen ble den på nesten tre. Når vi i tillegg løper i Østmarka som jo er ganske kupert, sier det seg selv at lengden i kilometer ikke står helt i forhold til lengden i timer. Men fin trening er det uansett og vi ble hele 9 runnere som deltok. Den siste sløyfa over Bjønnåsen var det imidlertid bare jeg og Bjarne som tok. Etterpå angret vi på at vi ikke la på en sløyfe til siden begge syntes dette gikk så greit! Og da er vel formen ganske bra?   
Undervegs går skravla og så mangt og meget og noen diskuterer sågar trening og treningsmål. Det kan se ut til at det er et kjent fenomen at det særlig er menn som må ha et mål med treningen. Derfor melder de seg gjerne på arrangement som birken. Det hjelper dem til å komme seg ut av sofaen. Kvinner trener ofte for å holde seg i form og for å holde kiloene unna. Eller? Jeg er av dem som de seneste årene har funnet ut at det er ekstra inspirerende å ha et mål å strekke seg mot, og da skal det være noe som drar en litt utenfor komfortsonen. Kanskje litt ekstra inspirert av Erik Betrand Larssen og hans mentale trening,. Og det gjør da vel ingen ting? Jeg hører og ser imidlertid at noen lar seg provosere av dette. Kanskje pirrer det litt i deres egen samvittighet-de burde kanskje trene litt selv? Jaja, jeg pleier å si at jeg er voksen og bestemmer selv! Heldigvis. Og som jeg har ymtet frempå noen ganger nå så ser jeg meg om etter noen nye mål. Bjarne mener jeg ikke bør si dem høyt siden fallhøyden kan bli stor.
Problemet nå er at jeg lenge har klaget over at birken og Skogsmaraton kolliderer neste år. Jeg sendte mail til arrangørene av Skogsmaraton og spurte om de ikke kunne gjøre noe med det. Men jeg begynte å legge planer (helt hemmelig) og da falt valget på birken. Nå har imidlertid Skogsmaraton flyttet sitt arrangement til helgen etter, og da er det fullt mulig å få med seg begge. Da er spørsmålet, hvor langt kan man løpe helgen før Skogsmaraton og fremdeles ha ork til fullføre Skogsmaraton? Det skal jeg gruble på en stund framover og teste med langturer i helgene.