Nordmarkstravern

Ja, så opprant dagen for Nordmarkstravern. Kan ikke si at jeg var like på hugget foran dette løpet som foran Skogsmaraton. Da følte jeg meg godt forberedt og formen var sant å si ganske bra. Etter det har det ikke blitt så mange langturer og de lengste har vært på 16 km. I tillegg har jeg vært sliten med lavt jernlager (og prøvene viste også litt lavt stoffskifte, noe jeg ikke liker å tenke på). OG det er dårlig luft og innestengt på jobben. Dette høres ut som et lite foredrag i selvforsvar full av unnskyldninger.... Vel, det er vel det det egentlig er!
I tillegg hadde jeg en dårlig dag. Tung i kroppen, litt småsår i halsen - ja, kroppen og jeg spilte rett og slett ikke på lag. Kjente under småløpingen før start at dette kom til å bli en tung dag. De første 10 km var utrolig tøffe, 7 av dem på grusveg og allerede da begynte beina og bli tunge. På stipartiene gikk det litt bedre, der får jeg ny motivasjon fordi jeg synes det er utrolig gøy å løpe der det er litt ulendt med røtter og steiner. Nå har ikke jeg løpt dette løpet før, men i år var det temmelig klinete og gjørmete mange steder. Det minte meg litt om Råskinnet innimellom og det er jo et løp jeg liker! Jeg var glad jeg hadde terrengskoene (Salomon), de gir godt feste i slikt terreng.
I Skogsmaraton var det ikke uvanlig at mange gikk i bakkene. Til å begynne med her var det INGEN som gikk! Og jeg tenkte selvsagt at jeg ikke ville være den første og måtte bare presse meg videre, pustet og peste. Først etter 6,5 km så jeg den første som gikk i en liten bakke. Litt gåing ble det videre også i de verste kneikene i terrenget. Kilometrene gikk egentlig ganske raskt unna, men beina ble som bly etter hvert. Den siste mila slet jeg virkelig og med blylodd til bein kostet det å komme seg framover. Men du verden så flott løypa er, mange flotte partier langs vann bl.a. I tillegg var været strålende, så hva mer kan man forlange - annet enn en litt bedre form...
Min styrke er blant annet at jeg klarer å fokusere selv om jeg sliter, jeg klarer å gå ned i kjelleren og hente opp uante krefter. Jeg pleier også i tilfeller hvor jeg er skikkelig sliten tenke at jeg må flyte på at jeg har en god grunnform og hente fram de skjulte reservene. Husker godt birkebeinerløpet i fjor,da hadde jeg vært forkjølet dagene før løpet og følte jeg måtte under kjelleretasjen for å hente krefter.
Så dukket endelig Sognsvann opp og da kan det ikke være så langt ned til Kringsjå... Men jammen føltes det som vi løp og løp i en evighet før vi endelig kunne høre speaker sin stemme. Der dukket jammen Marius opp, en kollega som jeg var sikker på var i mål for lenge siden. Vi løp sammen inn til mål, en herlig følelse å vite at jeg slipper å bli dynget ned av kommentarer hvor overlegent han slo meg! En tilskuer sa at "nå er det bare 100 meter igjen til mål". 100 meter stønnet jeg, det er jo en evighet! I tillegg var det en liten kneik på slutten. Denne tilskuerens avstandsbedømmelse var imidlertid temmelig slett, for det kan ikke ha vært mer enn knappe 50 meter fra der han satt.
Og endelig var jeg i MÅL!

Hvor er energien?

For tiden er jeg ganske slapp og tiltaksløs. Føler mer trang til å sitte i en stol og kose meg slik du ser på bildet her....
Trener for mye sier noen. Tja, kanskje noe i det? Men jeg synes ikke selv at jeg gjør det, føler jeg hele tiden har balansert det bra. Hittil i hvert fall.
Fikk påvist at jeg mangler jern tidligere i sommer, det kan kanskje være en medvirkende årsak.  Eller at det på jobben pusses opp og hele bygget er pakket inn i plast og vinduene er spikret igjen kan muligens også virke inn. Uansett gruer jeg meg litt til Nordmarkstraveren på lørdag, føler meg ikke like på "hugget" som jeg gjorde før Skogsmaraton i juni.
At jeg har mulighet til å ha hjemmekontor av og til er en stor hjelp, herlig å sitte hjemme i ro og fred og atpåtil se dagslys!
Nei, slutt å klage, dette er for småtteri å regne i den store sammenheng. Uansett stiller jeg på lørdag og kommer meg vel gjennom løypa uansett. Kanskje ikke den opplevelsen blir like bra som den i juni, men en nyttig erfaring sikkert. Og så er det birkebeinerløpet to uker etter det.
Stå på!

Langtur på Nordseter og litt surr

Jeg begynner visst å bli god til å rote litt når jeg løper.... Men jeg henter meg alltid inn igjen og kommer fram dit jeg skal! Og jeg vet alltid hvor jeg er - bare som et forsvar!
I helgen var vi på hytta og da må vi selvsagt ha en langtur på fjellet. Denne gangen var planen å løpe over Melsjøhøgda som vi har gjort noen ganger tidligere. På lørdag hadde det regnet på morgenen og det var tåke. Dermed gikk det som det gjorde: vi tok ikke av riktig fra vegen og havnet på feil sti. Dette oppdaget jeg (som vanlig tidlig), men siden stien var tydelig og bar i riktig retning lot vi det stå til. Så forsvant stien (atter en gang) og det bar ut i myra. Da vi så et vann rett foran oss tok vi en kjapp beslutning om å snu og løpe samme veg tilbake. Vi visste at toppen vi skulle over lå litt skrå til høyre for dette vannet, men det var umulig å se nøyaktig hvor siden tåka lå tett. Så vi la heller inn en ekstra sløyfe på slutten slik at turen ble på drøye 16 km. På kartet så vi etterpå at det hadde vært vanskelig å finne fram siden vi var kommet for langt mot venstre og det var for mye myr.
Når jeg så presterer å løpe feil på stafetten på klubbkvelden til Runners i kveld, da må jeg regne med at det blir slengt noen kommentarer. Jeg løp atpåtil første etappe og la et altfor dårlig grunnlag for de andre. Og atpåtil på hjemmebane, der jeg har løpt hundrevis av ganger før! Skulle ikke tro det var mulig. Heiagjengen som stod like før der vi skulle svinge av hadde hoiet og ropt, men jeg hørte slett ikke at de ropte direkte til meg: løp videre! Jaja, godt det vi ikke tar denne stafetten altfor høytidelig. Etterpå hadde vi det hyggelig med grilling og skravling. Premieutdelingen forbigår jeg i stillhet. Else hadde som vanlig skaffet fine premier.

Ny langtur i Østmarka

Skolemesteren af annestr på Garmin Connect - Detaljer

I helgen ble det løpetur på Sjusjøen, over Lunkefjell i den gamle løypa til birkebeinerløpet. Det vekket gode, men også litt vonde minner fra den gang vi løp over og mellom kjempe store steiner og super raske løpere kom i et forrykende tempo og skulle forbi. Gjengen fra Runners som var på tur denne gangen har skader omtrent alle sammen, så det var kun Solbjørg som var villig til å løpe lenger enn knappe 7 km. Det syntes jeg var altfor kort, var jo akkurat kommet i gang! Vi løp samme løypa tilbake og fikk drøye 13 km.
Tirsdag varslet vi om langtur i Østmarka. Det var ikke fryktelig mange som møtte opp, kanskje har turene blitt beryktet? Nei, vi har jo ikke løpt slike fellesturer tidligere i år, så det må bare være en tilfeldighet at ikke flere møtte opp. Jeg synes det er trivelig å få selskap på langturene og siden min kjære nå er ferdig med de store sykkelrittene, har han anledning til å være med å løpe.
Målet denne gangen var Skolemesteren, en kjempe bratt bakke et stykke innenfor Åmotdammen. Turen skulle ikke være så fryktelig lang, så vi droppet turen om Setertjern. Vi løp ned Skolemesteren denne gangen, men måtte selvfølgelig opp en bratt bakke på andre siden! Etter dette var det jeg som viste veg, og jeg var så uheldig at jeg tok feil i et kryss. Dette oppdaget jeg ganske tidlig, men istedenfor å snu, fulgte vi denne stien videre siden det var tydelige hestespor i den. Da regnet jeg med at den førte oss dit vi skulle, nemlig mot Østby gård som har hester. Men plutselig var stien helt borte, helt ufattelig at dype hestespor bare forsvinner i løse luften.... Dermed ble det både myrete og ukurant å løpe et stykke. Imidlertid mistet jeg aldri retningen og ganske riktig, vi havnet på rett sted til slutt likevel. Ikke vet jeg hva de andre tenkte, men ingen klaget og alle var super positive. Og til slutt var vi enige om at det hadde vært en flott tur!

Nye sko

Av og til må en gå til innkjøp av nye løpesko. Selv om enkelte (nevner ikke navn) synes jeg har litt vel mange sko på min halvdel av skapet, må jeg jo av og til fornye utvalget. Problemet er at jeg ikke klarer å kaste noen av de gamle... De kan jo brukes til korte, lette turer, eller når jeg maler (noe som jo ikke skjer så ofte) eller på hytta (der har jeg allerede et bra utvalg) så haugen vokser jo litt, jeg må innrømme det. Men i år har jeg nesten ikke kjøpt noen. Kun et par Salomon gore-tex terrengsko og Mizuno skoene til Skogsmaraton. Så da Foss sport hadde salg på løpesko for å feire Henrik Oftedal sin seier i Norseman, måtte jeg jo bare gå innom en liten tur....  Og kom selvsagt ikke tomhendt ut. Det er ikke alltid så lett å finne sko i str 36, men denne gangen var jeg heldig og fant disse lettvekterne, Adidas adizero aegis som jeg har hørt en del om.  Dermed MÅTTE jeg bare ha dem! Deretter måtte jeg ta en titt på de som ikke var på salg, og da var det terrengskoene som fattet min interesse. Icebug har kommet med en lett terrengsko og denne hadde de jammen i str 36 den også! Men jeg er skeptisk til stålpigger, det er hardt for beina hvis man må løpe på grusveg. Bestilte de derfor uten pigg, så det skal bli spennende!  Jeg er veldig fornøyd med Salomon skoene, men det er greit å ha et par å bytte på. Regner med det blir en del terrengløping utover høsten, selv om jeg begynner å bli litt lei av å løpe i møkk, vann og gjørme hele tiden! Det er slik det skal være vår og høst, men nå har det jammen vært slik i hele sommer. Og slik blir det vel fram til snøen kommer.
Jaja, en får nyte det fine løpeværet og de tross alt fremdeles lyse kveldene.

Sykkelkjole og fine løpeturer i Østmarka

I sommer var vi som vanlig noen runder på shopping i Lillehammer. Turen går selvsagt innom birkshopen. Og der stod det et stativ annonsert med "sykkelkjole"! Dette tiltrakk seg selvsagt min oppmerksomhet og kjolen måtte prøves. Den satt som et skudd, var akkurat slik jeg liker at en kjole skal være og ikke var den dyr heller. Da bare MÅTTE jeg kjøpe den. Det har blitt litt moro ut av dette etterpå. Først løpeskjørt og så sykkelkjole. Hva blir det neste? Bare fantasien setter en stopper....
Saken er jo at den vel ikke egner seg til å sykle med, uten padding er den også. Men en super kjole til allsidig bruk er den i hvert fall! Et bilde måtte jo tas, så her står jeg oppstilt!
I går hadde jeg en fin tur i Østmarka. Stiene har tørket opp ør lite grann siden søndag og med mine Salomon gore-tex ble jeg ikke våt denne gangen. På søndag kunne jeg vri sokkene mine. Det var passe løpetemperatur og 12 km gikk forholdsvis greit unna. Kjente at jeg hadde trent styrke på formiddagen, men jeg må jo bare se til å komme i gang igjen etter ferien. Jeg er imidlertid glad jeg ikke er påmeldt Kongsvinger maraton til helgen. Nå legges treningen opp til Nordmarkstraveren 1. september. Jeg har hørt at dette er et ganske hardt løp, så det er bare å lade opp!

Ferien er over

Ja, så er sommerferien over for denne gangen. Det har ikke blitt noen innlegg i løpet av disse fire ukene, men det betyr ikke at jeg har ligget på latsiden! De første to ukene ble tilbragt på hytta. Der fikk vi beiset kjøkkenet og ellers ble det både løpe- og gåturer. Faktisk en sykkeltur også, min første denne sesongen! Det øverste bildet er tatt på en løpetur over Melsjøhøgda, en runde på 17 km. Dette var i den første ferieuka hvor været var ganske bra. I hvert fall regnet det ikke hele dagen, bygene ble gjort unna på morgenen. Helen og jeg fikk løpt gjennom birkebeinerløypa også. Her har Rolf Bakken beskrevet løypa veldig bra: http://bakkerolfen.blogspot.no/ Han møtte jeg forøvrig på Kiwi`n på Sjusjøen en dag i ferien. Artig å møte de man leser bloggene til.
Helen og jeg var heldige med været denne dagen og fikk en fin gjennomløping. Jeg må innrømme at løypa var bra, jeg har vært veldig skeptisk og fryktet mye grusveg. Men noen fjell-løype er det jo ikke, dette er en skogsløype. Utfordrende er den likevel, de første kilometrene byr på en god del bakker så her kan det være fort gjort å  ta ut for mye. Ellers var det litt smalt enkelte steder og vanskelig å passere andre løpere.
Den 3. ferieuka ble tilbragt på Dovre. Der gikk Grete og jeg fra hytte til hytte. Bilde nr 2 er tatt på Snøhetta. Den dagen startet med sol og fint vær, men da vi var nesten på toppen begynte det å snø! Så toppen lever virkelig opp til navnet sitt. Men utsikten fikk vi heldigvis og den var flott. Så veldig pent er det imidlertid ikke der oppe, 50 år som skyteområde for Forsvaret har satt sine spor. De fleste andre sporene har blitt slettet, bl.a. vegene, men på toppen står det igjen en bygning som ikke er spesielt pen.
Den siste uka var vi fire stykker som gikk i Stølsheimen. Bortsett fra èn dag med skikkelig regnvær og vading over 4 store elver, var turen veldig bra. Stølsheimen er et flott terreng å gå i med store flater og forholdsvis lettgått. I år er det imidlertid særdeles mye vann i elver og bekker! Snøen har ligget lenge og var enda ikke forsvunnet alle steder. Isen hadde heller ikke gått fullstendig av alle vannene. Da sier det seg selv at det blir temmelig kjølig å vade i disse! Gamasjer er tingen, det fant Bjarne ut også. Disse supre oppfinnelsene gjør at man slipper å ta av seg i alle store elver. 
Nå er det tilbake på jobb og igjen løping i hjemlige trakter. Første turen foretok jeg søndag i Østmarka. Og der var det vått! Mye vann som ikke absorberes i bakken ligger og flyter og det blir glatt både på steiner og røtter. Tror løpeturen i morgen legges til grusveger!