Fjelleventyret

Det norske Fjelleventyret gikk som vanlig av stabelen første helgen i juni. Vi var en gjeng runnere som dro oppover dette året også. Litt vemodig at Morten H. ikke lenger er blant oss. Han hadde alltid med suppe til oss, den samlet vi oss om etter Blemmeballet ut på natta. Tradisjonen tro måtte vi samles etter dansen i år også, men nå ble det spekemat. Det funket bra det og.
Som vanlig valgte jeg å løpe Fjellbukken. Både fordi jeg liker best å løpe i terrenget og fordi jeg anser at dette er den beste oppladingen til birken neste helg og Skogsmaraton helgen etter.
Siden jeg ikke var med i fjor, visste jeg ikke hvordan den nye løypa var. Ble fortalt at den var hard og mye verre enn den gamle. Stilte derfor til start med bange anelser. Og hva skal man ha på seg? Etter en regnskur på morgenen som de stakkars helmaratonløperne fikk etter 3.4 km ble det opphold og det var i grunnen perfekt løpevær. Valgte derfor kortermet Runners trøye og var kjempe glad for det! Det ble utrolig varmt undervegs og mange måtte dra av seg trøyene og jakkene. Og løypa var jammen hard nok den! Mange små, harde bakker og skikkelig gjørme og myr undervegs gjorde løpet tungt, men jeg liker det slik! De jeg knivet med undervegs ble hengende etter og dermed var det ganske langt fram til de beste. Så da jeg kom ned på vegen ble jeg litt forvirret, for hvor var mål? Ingen andre løpere i sikte og jeg tok en spurt og trodde jeg var i mål ved den første bø

ylen. Men der var det jo lite folk og jeg skjønte raskt at mål var enda lenger - MYE lenger ned. Puh, holdt hardt å spurte den siste biten, men jeg kom da i mål. På 58.14 og det hold til en 4. plass i klassen. Og tradisjonen tro vanket det premie. Det er fine premier på Beito, Hadeland krystall i forskjellige former. Denne gangen ble det en liten konfektskål og høytidelig premieutdeling.

Tor Arne vant klassen sin i halv maraton og fikk også selvsagt premie.

Solveig vant klassen sin i Fjellbukken og fikk også flott premie.
Ulempen med at mange får premie i hver klasse, er at utdelingen tar lang tid. Riktignok er den veldig høytidelig med bunadskledde barn som utdelere. Det beste hadde vært å ha utdelingen litt nærmere mål, da hadde flere deltatt. Slik det er nå er det bare de som skal få premie og eventuelt de nærmeste som er med og klapper. Men jeg skjønner det er vanskelig å få til, ikke lett å ha premieutdeling nede i gata. Det er imidlertid mange som ikke gidder å gå helt opp i hallen for å få med seg dette.
Burde jo fått noen til å ta bilde av meg også, med mitt nye løpeskjørt! Kjøpte meg et knallfint løpeskjørt i hallen. Blir det fint vær på torsdag skal det brukes på UKI karusellen.

Og her er et bilde jeg lånte av Frode Monsen på www.sportsmanden.no