Nordmarka Skogsmaraton

Det var med en viss engstelse og skepsis jeg stilte til start i Skogsmaraton i år. Jeg hadde en mistanke om at grunnlaget var bra nok til en halvmaraton, men til en helmaraton var det heller skrint. Jeg har færre lange langturer i år enn i fjor. Våknet tidlig lørdag morgen med tett nese og kalde bein. Jaja, det gikk seg til og det var trivelig å komme inn til Sognsvann i solskinn, masse folk og en del kjente.
2 andre aktive Runnere og en ikke-aktiv stilte til start. Marianne Følling var på plass og ved godt mot. Hun ønsket og forbedre tiden fra i fjor da hun ble nr 2 i klassen. Hvordan var formen til vinneren av klassen i fjor tro?
Garmin klokka ville ikke starte! Jeg er da helt avhengig av denne?? Nei, en kan ikke la seg styre av disse tekniske duppe-dittene så det var bare å ta på seg den vanlige klokka og håpe at km merkingen var god.
Og i Nordmarka Skogsmaraton er alt på plass: km merking for hver km, 8 matstasjoner med diverse utvalg, til og med loff med syltetøy på en av de siste. Og ikke minst mange hyggelige frivillige som står ved matstasjonene.

Her var  beina enda friske og jeg var ved godt mot. Den første halvmaraton gikk veldig bra, 25 km gikk greit, så var vi den berømte 3 mila. Da begynte det å bli å bli tungt og ved 34 km var det slutt! Beina var stive som stokker, kroppen var sliten og humøret dalte. Når atpåtil Frøydis kom trippende opp på siden av meg og løp forbi skjønte jeg at det skulle bli kjempe hardt å forbedre tiden fra i fjor som var 4.09.55

Og slik så jeg ut da. Ikke noe smil til fotografen! Bjarne gjorde en hederlig innsats som syklende couch, og også i år takket mange ham for oppmuntrende ord. Det står en del folk langs løypa her og der, men det er et fåtall som koster på seg et oppmuntrende ord. Aggressive syklister er det også noen av, burde ikke disse legge treningsturen sin til andre områder akkurat denne dagen? Heldigvis var de fleste greie og kjørte slalom mellom løperne.
Utrolig så mange bakker det var mot slutten, også i stipartiet. Jeg synes det er godt å komme på et annet underlag og får nye krefter da, glad i terreng som jeg er. Det hjelper litt på psyken og løpe forbi en del her, men det var da ikke så mange bakker her i fjor?
Det var etter dette det virkelig begynte å gå tungt, så de siste 7-8 km gikk på ren og skjær vilje. Og i mål kom jeg i år også på tiden 4.08.46 altså over ett minutt bedre enn i fjor. Ikke så verst det! Og taktikken til neste år er klar: mange flere lange langturer! Ja, for det er klart jeg stiller da, hvis det ikke kolliderer med birkebeinerløpet da. Kanskje kan jeg klare det på 4.05?

Frøydis og jeg , begge glade for å ha fullført, det er jo tross alt en bragd å løpe i over 42 km!

Marianne Følling, en strålende glad vinner av klassen 50-54 år, uforskammet kvikk til å ha løpt på tiden 3.44.49. Imponerende!
Programmet denne våren har vært hardt, men nå blir det rolig til etter ferien. Det blir ABIK karusellen den 25.6 med 5 km i Fetsund som sommeravslutning. Så får jeg lade opp til høstens konkurranser.

Vi må hente inspirasjon der vi kan, slik som i denne videoen. Det gjelder å yte sitt beste på trening, vi vil jo gjerne bli enda bedre, eller hva? I hvert fall ønsker jeg å øke yteevnen innen neste maraton og da må det helt klart forbedringer til: