tirsdag 29. januar 2013

En løpers hverdag

En løpers hverdag er ikke alltid like enkel. Vi har jobber, familie, hus og hjem, noen har kanskje hage som skal pleies og snø som skal måkes. Det er ikke alltid like lett å prioritere løping! Ikke minst skal vi klare å restituere oss i mellom slagene og de fleste kan ikke gjøre som proffe idrettsutøvere: sove mellom slagene. Vi må bare gjøre så godt vi kan for å få hverdagen til å henge sammen, klare jobben vår, pleie familien og og alt det andre vi bare MÅ. Men vi får til det vi vil! Kanskje må vi forsake en del andre ting bl.a. det å ha en til en hver tid perfekt leilighet, kafebesøk med venner el.l. Til gjengjeld får vi så mye igjen! Og dette betyr bedre helse, mer overskudd, bedre form og nye venner som har de samme interessene som oss selv! Og dette er jo ikke et dårligere liv, tvert i mot. Derfor kommer vi oss ut på løpetur i all slags vær, tidlig og seint, innimellom alle de andre gjøremålene våre. Og så sier andre at vi er så flinke! Er vi kanskje det, og ikke bare egoistiske? Vi gjøre jo bare det vi liker aller best, nemlig å løpe.
Det var noen betraktninger fra meg som har prioritert løping i alle år, men ikke alltid like mye og like ofte. Likevel har jeg fått det til på et eller annet vis og holdt formen ved like gjennom alle år med små barn, studier, oppussing osv osv. Og jeg angrer ikke på det! Mange gode løpevenner har jeg også fått og det setter jeg pris på. Likevel vil jeg ikke bli helt fanatisk og fastlåst i en treningsrytme. Slik som i kveld, da skal jeg prioritere en god venninne og gjøre noe vi begge liker veldig godt: en tur på Litteraturhuset med litt mat og kanskje et glass vin først. Slike kvelder er også veldig trivelige og viktige å ta vare på. Så får heller langturen tas i morgen kveld! Og skulle jeg ikke få tatt den da heller, er det slett ikke jordas undergang. Da blir det antagelig skitur på lørdag og langtur på beina i neste uke.
Vi får det til, ikke sant?

4 kommentarer:

  1. Fint innlegg Anne-Brit!!

    Jepp, vi får det til ;-) Vi er flinke til å finne løsninger, og vi er flinke til å benytte oss av de mulighetene som byr seg. Det skal vi ha all ære for!

    Jeg tror vi må kjenne i oss selv og gjøre opp status på hvor viktig treninga er og finne løsninger ut fra det. Kjenne på hvordan vi vil ha det, hvor stor plass skal treninga ha i livet vårt for at vi skal være fornøyde osv.

    Trening er det første jeg prioriterer bort når det blir travelt og i mange år har denne prioriteringen føltes helt uproblematisk!! Det har vært et bevisst valg fra min side og jeg har ikke lidd under dette valget. Nå som jeg har fått tilbake noe av den gamle formen igjen, fått litt mer kontinuitet i treninga, er ferdig med det verste av småbarnslivet og karrieremaset, ja så ønsker jeg å ha fokus på kontinuitet. Jeg ønsker å holde en minumumsmengde pr uke. Jeg trenger ikke mer alenetid, tvert om, men jeg ønsker å holde hjulene i gang, jevnt og trutt. Med det krever at jeg endrer fokus fra å være den som alltid sier "det går fint jeg kan ta det" til å bli den som sier "nei, jeg kan ikke for jeg skal trene". Og den siste der sitter langt inne hos meg altså.... tro det eller ei! Og da er det godt å ha en partner som dytter meg litt i riktig retning ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Helt enig, Silja. Det er lov å prioritere seg selv, men alt går i perioder i livet. Og det er en kjempe fordel å ha en partner som støtter en i de valgene man tar!

      Slett
  2. Mulig at det kan kalles for "egoisme", men egentlig så er det jo kun for vårt eget beste, ikke sant? Trening er noe som faktisk MÅ til, for at vi skal holde oss "friske og raske" i en ellers så travel hverdag. Og da er det jo viktig å gjøre de riktige prioriteringene, for at vi skal kunne forbli friske? ;)

    SvarSlett