Sentrumsløpet!

Var kjempe spent på hvordan dette løpet skulle gå. I fjor gjorde jeg det egentlig ganske bra til å være meg, men nå for tiden er formen ganske laber. Har slitt med kvalme hele uka og har problemer med å få i meg nok mat. I tillegg til at jeg er ganske trøtt og uopplagt for tiden. Lørdagen opprant og formen var egentlig ikke så aller verst etter 10 timer i senga den natta. Brukte over en time på å få i meg et par brødskiver og kom meg innover til Oslo. Der var vi en gjeng fra Runners som varmet opp sammen. Jo da, kroppen funket ganske bra denne dagen, og med tanke på den dårlige formen den siste tiden gikk det ganske greit. Presset meg det jeg orket, men tiden ble nesten 4 minutter dårligere enn i fjor! Ikke spesielt morsomt, men jeg var likevel glad for å ha klart å gjennomføre noenlunde greit. Nå håper jeg at formen blir stigende framover. Nå har jeg dessuten begynt med jerntilskudd, kanskje kan det være løsningen. Har ikke vært hverken blodfattig eller hatt dårlig jerninnhold på nærmere 25 år, men det kan jo likevel skje igjen. Jeg er jo ikke særlig flink til å gå til legen, så jeg prøver dette før jeg sjekker nærmere!
Etter løpet ble det en dusj og deretter hvitvin på jobben min. Vi var 10 runnere som hygget oss sammen, veldig trivelig. Deretter ble det middag på Egon, sosialt og trivelig.
Formen er ikke så verst i dag, føler meg ikke utslitt. I morgen er det dugnad i borettslaget så da blir det ingen trening. På tirsdag er det første løpet i bedriftskarusellen. Heldigvis er det bare på ca 2,3 km så det skal jeg vel klare å gjennomføre uten altfor mye slit.
Tydeligvis var det litt i varmeste laget for enkelte løpere. I hvert fall var det noen som lå rett ut gatelangs og sykebilen var på veg. Men det mest irriterende var alle som absolutt skulle krysse vegen rett foran løpere. På oppløps siden på Karl Johan måtte jeg dytte til ei som stod klar til å løpe over. Utrolig ubetenksomt. Det var til og med to sykler med vogn etter som krysset vegen samtidig! Så respektløst ovenfor løperne!
Da målstreken var passert kjente jeg jo at kvalmen lå på lur. Den lettet ikke akkurat ved å se alle spykakene som var avlevert fra før!