Denne helgen var vi på hytta. Litt trist og rart uten Frøya. Tenkte mye på hvor glad og sprek hun var sist hun var med og det er jo en liten trøst. Jeg har hatt mange hunder og har derfor også mistet mange opp gjennom årene. Men noen er det verre å miste enn andre og noen gir minner man aldri glemmer. Frøya var en av dem og vi har mange gode minner etter henne.
Nå er det bare Boy igjen som er så heldig å få være med oss på tur!
Men det er merkelig hvor daff jeg blir av å være på hytta! Løpeturene er utrolig slitsomme. Lørdag hadde vi en fin løpetur mot Melsjøen, over Melsjøhøgda og veien fra Snultra tilbake. Jeg var så tung i beina og daff i kroppen så turen ble skikkelig tung. Enda tyngre ble den av å se at Bjarne var så utrolig lett til beins denne dagen. Tankene gikk til Lørenskog halvmaraton for 14 dager siden og hvor lett det løpet gikk!
Men denne turen er en kjempe fin tur vi også tok i sommer, men nå var det barfrost over alt og vi holdt oss tørre på beina. Solen skinte mens tåka lå nede i dalsøkkene. Rett før vi kom til Snultra kom plutselig tåka og den la seg på klærne og i håret slik at vi var helt hvitrimet og litt ugne da vi kom tilbake til hytta. Da er det godt å komme seg i badstua, ta en pils og kjenne hvor herlig livet egentlig er!
Bildet er tatt på søndag da vi gikk en tur rundt Nevelvann og solen skinte hele dagen!
En flott høsthelg, men neste gang håper vi at det er skiføre!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar