Sjusjøløpet

Så var det lørdag igjen og på tide å konkurrere! Ja, det har jo nesten blitt en vane med en konkurranse på lørdag for tiden. Uken i mellom tok jeg det med ro, det ble bare et par løpeturer med noen få drag for å få litt fart i beina igjen. Og kroppen føltes ikke så verst på lørdag, men sprudlende har jeg ikke følt meg i hele sommer. Kroppen er litt død, vanskelig å få fart på den. Og jeg husket fra i fjor at dette løpet var tøft, mye stigning og stier med mange steiner . Men du verden for en flott trasè! Over tre topper med en fantastisk utsikt over Sjusjøen.
Vel i gang løper vi først 4 km ganske flatt langt Sjusjøvannet. Pulsen ble fort høy og jeg ble veldig andpusten. Så derfor ble det litt gåing i den bratteste stigningen, men det var jeg ikke alene om. Vi var lenge tre kvinner som holdt følge, min klubbvenninne Solveig og Marit som ble nr 3 i klassen min. Men etter andre matstasjon dro Solveig av sted på utrolig lette bein! Men jeg har sett at hun er i bra form for tiden. Etter en del nedoverbakke løp jeg forbi Marit og var lenge alene i løypa.
Etter det fantastisk fine partiet over fjellene kommer vi ned på en grusveg med til dels grove steiner hvor det er litt leit å løpe. Mine Salomonsko er imidlertid utrolig gode å løpe på også der, så det gikk greit.
Deretter er det litt sti og den siste drikkestasjonen før vi kommer ut på vegen. Dette er det kjedeligste partiet i løypa, men i år var den kortet ned til knappe 2 km før vi dro inn i terrenget igjen. Her var det imidlertid ganske tungt å løpe: dårlig sti i høyt gress hvor man ikke så de små ujevnhetene. Det gjaldt å fokusere på hvor merkingen er - siden jeg lenge løp alene var det ingen foran meg heller - og da er det vanskelig å følge med hvor man løper. Løypas våteste parti dette, men det er jo så tørt i år at det ikke er noe problem.
Endelig i mål, dessverre 1 minutt dårligere enn i fjor, men det holdt likevel til klasseseier! Det var tre spreke damer i klassen min 50-59 år og alle fikk premie. Min var en termos og tøyvask for treningstøy. Solveig kom i mål 3,5 minutt før meg og hun fikk også premie.
Denne løypa er fantastisk flott og jeg kommer tilbake neste år!

Kongsvinger maraton

 Foto nr 1: Rolf Bakken

På forhånd var beina tunge og kroppen lite medgjørlig. Da lørdag kom, var i hvert fall beina litt mindre tunge, men ville kroppen være mer medgjørlig? Dagen startet med regn og jeg hadde et håp om at det ikke skulle blir så varmt. Men innen starten kl 13 skinte solen og varmen ble mer og mer påtrengende...
Jeg plasserte bikkja på hytta til datteren min sin svigerfamilie ikke så langt unna og fant vegen til Sæter gård. Det var ikke så mange Runnere med denne gangen: Åge Jensen som skulle løpe helmaraton, Kari Jensen, Steinar Sidselrud og jeg som skulle løpe halv.
Orket ikke å varme opp så mye, passet på å få i meg nok drikke og deretter tømme tanken.
Så gikk starten og beina var i gang! Det gikk tungt til å begynne med og pulsen ble fort høy. Gjennomsnitt puls lå på 160 hele vegen, maks 173. Det forteller vel litt om at jeg jobbet hardt! Det var enda flere oppoverbakker enn det jeg husket, mens stiene var færre. Kanskje kom det av at det var lagt på jord mange steder og breiet ut til veg. På disse vegene lå det store steiner og det var derfor ikke helt enkelte å løpe der. Det krevde i hvert fall litt konsentrasjon. Mellom 5 og 10 km gikk det fryktelig tungt og dette er også den verste delen av løypa. Holdt å snuble gjorde jeg også, hentet meg inn igjen i siste liten heldigvis. Å ramle på disse store steinene så ikke særlig behagelig ut.
Etter 10 km gikk det litt lettere og da vi kom ut på vegen bortover mot vending ved ca 15 km, gikk det veldig greit. Greide å øke farten litt og beina var medgjørlige. 15-20 km gikk greit, men så kom vi ut på asfalten igjen og den siste biten er temmelig tung. For ikke å si når vi kommer inn på gressbanen, der er det utrolig tungt å løpe. Jeg løp med svampen hele vegen og fuktet den på hver matstasjon. Fingrene var helt tråe etter alt vannet! Og matstasjonene kommer tett i dette løpet: hele 9 på halvmaraton gjør at en får i seg væske ofte. Jeg som ikke klarer å få i meg så mye av gangen passet på å få i meg litt vann på hver stasjon. Målet mitt før et løp er alltid å ikke løpe dårligere enn sist jeg løp det samme løpet. Jeg skjønte allerede på forhånd at det ikke var oppnåelig denne gangen. Men jeg kom under 2 timer med et skrik: 1.59.35 og det er jeg godt fornøyd med på dette tunge løpet. Det var flere som slet i varmen selv om forholdene var optimale ellers: tørt og fint over alt.
Premieutdelingen kunne ikke foregå før alle i klassen hadde kommet inn og det gjorde at mange måtte vente lenge. Jeg ventet bare på Kari siden det bare var oss to i klassen. Dermed gjorde Runners rent bord i klassen 55-59 år!
En kald øl ventet på meg på hytta i Odalen og du verden så godt det smakte!

Og hva gjorde jeg da jeg kom hjem på søndag? Jo, meldte meg på halvmaraton på Sjusjøløpet: http://sjusjoenlangrennsarena.no/nyheter/velkommen_til_sjusjolopet/

Nye løpesko

Rett før ferien kjøpte jeg meg nye løpesko. Altra har jeg aldri hatt før, utrolig lette og de kjentes gode på foten. Men antagelig burde jeg hatt et halvt nr større enn det jeg kjøpte, for allerede under første løpetur kjente jeg at de tok meg oppå tærne. Jeg har liten fot, men den er høy over vrista og bred så jeg synes ikke det er så enkelt å få gode sko.
Vel, nå har jeg bare løpt tre turer med dem enda så jeg får vel gi dem litt mer tid før dommen faller!
Tanken var at jeg skulle bruke dem på korte, litt hurtigere turer og intervaller.
For tiden er det ikke mulig å få opp farten, beina og kroppen er så tunge som bly. Jeg husker at det var tungt etter ferien i fjor også, men hvor lenge kan jeg skylde på tunge bein etter fjellturene?
I morgen skal jeg være klar for Kongsvinger halvmaraton, men er jeg det tro?
Det får vi svar på i morgen!

Dagene etter maraton og ferietid

Så er fire herlige ferieuker over. I uken etter Nordmarka Skogsmaraton ble det ingen trening. De første dagene hadde jeg verken lyst eller ork, så ble jeg forkjølet. Uken etter gjennomførte jeg tre økter på til sammen 3 mil. Den andre ferieuka fikk jeg en langtur på 18 km, en på 6 og en på 16. Ferien synes jeg er en perfekt tid å trene på. Når en bare legger til rette for det innimellom sosialt samvær og diverse vedlikehold på hytta.
Etter dette fulgte to uker med fotturer i fjellet. Først en uke i Jotunheimen. Var hjemom i to dager og rakk en løpetur på 8 km før avreise til Skarvheimen og fantastisk fine dager der.
Men for en herlig sommer vi har hatt! Nesten i varmeste laget til å trene, men jeg synes det går helt greit med rolige langturer i skogen. Spesielt når man kan avslutte med et bad i en innsjø, det er tegn på en optimal sommer!
Denne uka må jeg prøve å få fart i beina etter fjellturene fram mot Kongsvinger (halv)maraton på lørdag. Uken etter er det Sjusjøløpet og da er det bare 3 uker igjen til Fjellmaraton i Selen.

Nordmarka Skogsmaraton

 

Lørdag var tiden kommet for det andre av årets høydepunkt: Nordmarka Skogsmaraton. Jeg har jo vært litt skeptisk til dette løpet i år siden jeg har for få lange langturer. Ble fryktelig sliten sist helg etter birkebeinerløpet og nå skulle jeg løpe dobbelt så langt!
Heldigvis var det ikke så varmt denne dagen. Litt kjølig før vi startet faktisk, og det ble en helt perfekt løpedag. 13-14 grader, lettskyet og et par regndrypp undervegs. Den første halvparten løp jeg delvis sammen med Mona, en klubbvenninne. Jeg så imidlertid tidlig at hun så sterk ut i bakkene og tenkte hun kom til å rykke. Og det gjorde hun litt før halvvegs og jeg hadde ingen sjanse til å henge på. Målet mitt før start var å klare tiden fra i fjor, i hvert fall ikke dårligere. Da løp jeg på 4.08.46 og ble nr 3 i klassen.
Jeg har kjøpt ny pulsklokke: Garmin 220, men fikk ikke startet den ved start. Det gikk drøye 10 km før jeg klarte å starte den. Ellers er jeg veldig fornøyd med denne klokken, litt nettere enn den forrige 305. Må bare lære meg å bruke den! Den første halvmaraton gikk ganske greit egentlig. Fikk ikke mellomtiden, men tror den ble ca 1.58. Fram til 3 mil begynte det å bli tyngre. Jeg klarte å få i meg en Rawbite mellom 12 og 20 km, men etter det var det stopp i inntaket. Etter at jeg ble litt uggen i magen etter inntak av litt sportsdrikke holdt jeg meg til vann resten av løpet og det gikk heldigvis bra. Ble ikke tom og magen holdt seg grei. Beina ble fryktelig tunge og stive etter hvert og rumpa føltes voldsom og stor! En merkelig følelse! Stipartiet løser litt opp i beina synes jeg, det blir litt monotont å bare løpe på grusveger. Men etter 35 km begynte det å røyne skikkelig på. Jeg har blitt litt flinkere til å tenke positivt og det kommer jammen godt med på slutten av lange løp! Tror imidlertid at jeg var enda mer sliten i fjor. Og jeg skjønte at jeg bare måtte gi på skulle jeg holde tiden fra i fjor! Og den ble 4.08.05 og det holdt jammen til første plass i klassen! Helt utrolig! Jeg er kjempe fornøyd! Fin premie også. Ble innviet som brødfat på søndag.
Tanken mot slutten var at "nå skal jeg ikke løpe en meter - på i hvert fall èn uke"!
Etter det er det bare å lade opp med flere langturer fram mot Fjellmaraton i Selen.

Birkebeinerløpet 2014

 

 

 

Som vanlig startet vi oppladingen i Håkonshall fredag ettermiddag. Mye fint løpetøy som frister. Noen ganger begrenser handlingen seg av utvalget. F.eks. hadde Craft singlet som fristet, men når minste str er L har de kanskje bommet litt på handlegruppen? Vi var tre jenter som dro oppover sammen og 2 av oss hadde singlet på handlelisten, så der mistet Craft et par kjøpere. Men heldigvis var det andre merker som hadde riktig str. Vi klarte å svi av noen kroner og gikk lykkelig ut med fargerikt løpetøy.

Fredag kveld var det skikkelig surt og kaldt på hytta og det blåste noe aldeles forferdelig. Vår couch Bjarne var oppe tidlig og fyrte i peisen på morgenkvisten. Og når det bare var 5 grader trengtes det!
Solveig startet kl 9 så hun dro tidlig av gårde. Helen og jeg kunne ta det litt med ro og nyte en god frokost. For min del etterfulgt av "superdrikken" min: Ringer, blåbærsaft og Farris. Drakk også en del av dette på fredag. Resultatet var blåbærflekker på alle klærne jeg hadde på meg. Heldigvis viste det seg at Vanish tok alle flekkene!

Til tross for den kalde starten på dagen var det ikke noe problem å bestemme løpeantrekket: shorts og singlet. Det var spådd sol og varme og det stemte. Litt for godt kanskje for det ble utrolig varmt.

Målet mitt var å løpe 1 minutt fortere enn i fjor, men det skjønte jeg etter hvert skulle holde hardt. Bakkene var tunge i starten, svetten rant og det er utrolig vanskelig å få i seg nok drikke. Jeg er ikke noe god på det når pulsen er høy. Ikke kan jeg hive innpå for fort heller, da ender det bare med hoste eller hikke. Sekunderingen undervegs fortalte at Solveig var i mål på mye dårligere tid enn i fjor. Og så hun som løp så godt på Beito! I ettertid fikk jeg høre at hun slet med mageproblemer og ikke hadde noen god dag. Ved samme sekundering lå jeg 50 sekunder etter Helen så det var bare å gi på! I fjor slo hun meg med 2 minutter, det måtte ikke bli noe mer i år! Men det er rart med det, jeg prøver alltid å regne litt mens jeg løper. Hvor fort må jeg løpe pr km for å oppnå den tiden eller den tiden, men det blir alltid bare krøll! Selv de enkleste regnestykker er helt umulig å få til. Da er det bedre å konsentrere seg om løpingen, være i steget her og nå. Og etter hvert gikk det unna, kilometerskiltene kom forholdsvis raskt. Runnersgjengen stod der det var ca 9 km igjen og jeg fikk litt vann av Frøydis. Det var akkurat det jeg trengte akkurat da, hele kroppen var tung, tunga var som sandpapir og det begynte å røyne på. Men da det gjenstod 3-4 km ble det ekstra tungt. Beina var som bly og det var dårlig med spenst.

For meg er det en fordel med teknisk vanskelige skogspartier, det er der jeg har min styrke. På disse lette stiene på gress og grus går det altfor fort unna. Siden jeg ikke er noen hurtig løper er det ingen fordel for meg.

Men endelig nærmet jeg meg mål. Utrolig hvor langt det er til mål når man endelig skimter det! Sving etter sving, inn på målområdet med nok et par svinger. Til tross for sviktende regnekunnskaper undervegs skjønte jeg på slutten at tiden fra i fjor ikke var oppnåelig. Istedenfor 1 minutt bedre, ble det 1 minutt dårligere tid i år. Men jeg hadde 9 minutter å gå på til merket, fikk pokal og 10 års deltagerfat. Og i tillegg ble jeg best av Runnersdamene i år. En må jo ta til seg det positive en kan! Det var nok ikke bare jeg som syntes det var tungt i varmen.

En liten akevitt i pokalen smakte veldig godt da vi var tilbake på hytta. Og neste år kan jeg kanskje klare merket for 10.gang!?

Klar for birkebeinerløpet

I helgen kunne vi for første gang kjøre helt opp til hytta og atpåtil helt til døra! Helt utrolig når jeg tenker på at vi for bare 3 uker siden gikk på ski og det var over 1 meter snø! Men også fantastisk deilig, det er faktisk sommer!
Litt nedtur da vi våknet på lørdag og oppdaget at det regnet! Planen var å løpe gjennom birkebeinerløypa, men planen ble forskjøvet en dag . Isteden ble det lesing i boka "Eat and run". Veganeren som er ultraløper, Scott Jurek forteller om sin hverdag som løper og veganer. Veldig inspirerende og interessant bok.
Lørdagen opprant med strålende sol så da var det bare å iverksette planen. Det var en del andre som hadde den samme planen så det ut til, i hvert fall var det flere enn meg som løp denne dagen. Bortsett fra at sauegjerdene som jeg må klatre over og få bikkja til å krype under, var det fint å løpe. Beina var lette og løypa var forbausende tørr. Selvsagt klinete og vått i de verste myrpartiene, men mye mindre enn forventet. Godt merket var det også, bortsett fra på slutten. Jeg klarte å komme meg ned langt bortenfor Maihaugen og måtte løpe på vegen bort til Håkonshall der bilen stod. Etter en dusj i garderoben i Håkonshall kjentes beina bra og jeg gleder meg til det er alvor på lørdag!