Birkebeinerløpet 2014

 

 

 

Som vanlig startet vi oppladingen i Håkonshall fredag ettermiddag. Mye fint løpetøy som frister. Noen ganger begrenser handlingen seg av utvalget. F.eks. hadde Craft singlet som fristet, men når minste str er L har de kanskje bommet litt på handlegruppen? Vi var tre jenter som dro oppover sammen og 2 av oss hadde singlet på handlelisten, så der mistet Craft et par kjøpere. Men heldigvis var det andre merker som hadde riktig str. Vi klarte å svi av noen kroner og gikk lykkelig ut med fargerikt løpetøy.

Fredag kveld var det skikkelig surt og kaldt på hytta og det blåste noe aldeles forferdelig. Vår couch Bjarne var oppe tidlig og fyrte i peisen på morgenkvisten. Og når det bare var 5 grader trengtes det!
Solveig startet kl 9 så hun dro tidlig av gårde. Helen og jeg kunne ta det litt med ro og nyte en god frokost. For min del etterfulgt av "superdrikken" min: Ringer, blåbærsaft og Farris. Drakk også en del av dette på fredag. Resultatet var blåbærflekker på alle klærne jeg hadde på meg. Heldigvis viste det seg at Vanish tok alle flekkene!

Til tross for den kalde starten på dagen var det ikke noe problem å bestemme løpeantrekket: shorts og singlet. Det var spådd sol og varme og det stemte. Litt for godt kanskje for det ble utrolig varmt.

Målet mitt var å løpe 1 minutt fortere enn i fjor, men det skjønte jeg etter hvert skulle holde hardt. Bakkene var tunge i starten, svetten rant og det er utrolig vanskelig å få i seg nok drikke. Jeg er ikke noe god på det når pulsen er høy. Ikke kan jeg hive innpå for fort heller, da ender det bare med hoste eller hikke. Sekunderingen undervegs fortalte at Solveig var i mål på mye dårligere tid enn i fjor. Og så hun som løp så godt på Beito! I ettertid fikk jeg høre at hun slet med mageproblemer og ikke hadde noen god dag. Ved samme sekundering lå jeg 50 sekunder etter Helen så det var bare å gi på! I fjor slo hun meg med 2 minutter, det måtte ikke bli noe mer i år! Men det er rart med det, jeg prøver alltid å regne litt mens jeg løper. Hvor fort må jeg løpe pr km for å oppnå den tiden eller den tiden, men det blir alltid bare krøll! Selv de enkleste regnestykker er helt umulig å få til. Da er det bedre å konsentrere seg om løpingen, være i steget her og nå. Og etter hvert gikk det unna, kilometerskiltene kom forholdsvis raskt. Runnersgjengen stod der det var ca 9 km igjen og jeg fikk litt vann av Frøydis. Det var akkurat det jeg trengte akkurat da, hele kroppen var tung, tunga var som sandpapir og det begynte å røyne på. Men da det gjenstod 3-4 km ble det ekstra tungt. Beina var som bly og det var dårlig med spenst.

For meg er det en fordel med teknisk vanskelige skogspartier, det er der jeg har min styrke. På disse lette stiene på gress og grus går det altfor fort unna. Siden jeg ikke er noen hurtig løper er det ingen fordel for meg.

Men endelig nærmet jeg meg mål. Utrolig hvor langt det er til mål når man endelig skimter det! Sving etter sving, inn på målområdet med nok et par svinger. Til tross for sviktende regnekunnskaper undervegs skjønte jeg på slutten at tiden fra i fjor ikke var oppnåelig. Istedenfor 1 minutt bedre, ble det 1 minutt dårligere tid i år. Men jeg hadde 9 minutter å gå på til merket, fikk pokal og 10 års deltagerfat. Og i tillegg ble jeg best av Runnersdamene i år. En må jo ta til seg det positive en kan! Det var nok ikke bare jeg som syntes det var tungt i varmen.

En liten akevitt i pokalen smakte veldig godt da vi var tilbake på hytta. Og neste år kan jeg kanskje klare merket for 10.gang!?