Oslo Maraton

Det må jo være et varsel fra AS kroppen at den synes det er nok med konkurranser i år når jeg før hvert løp føler at forkjølelsen er på gang? Slik også denne gang. Fredag var jeg skikkelig groggy og da jeg våknet på lørdag morgen var kroppen absolutt ikke samarbeidsvillig. Men jeg kaster da ikke inn håndkleet av den grunn! Nei, det er bare å komme seg innover. Et stort pluss er å jobbe i sentrum slik at jobben er basen før og etter. Ikke noe problem med bagasjeinnlevering eller dokø. Et par-tre av mine klubbvenner benyttet seg også av tilbudet. Klokken 13.20 beveget vi oss mot start som for min del gikk 13.45. Da møtte vi et par klubbvenner som lurte på hvor de skulle levere inn bagasjen. Nei, ikke visste vi og de vi spurte veivet med armene mot spikersuppa. Vi måtte bare gå videre for å rekke å finne oss en plass. Heldigvis hadde Liv vært tidlig ute og vært på rekognosering slik at hun visste hvor de ulike puljene startet. For med så mye folk var det neimen ikke lett å finne fram. Mye folk og god stemning! Frøydis og jeg så etter 1.45 ballongen, men den skulle visst befinne seg langt bakover. Vi hadde fått start i pulje 2, så da valgte vi å bli stående der. Tiden min i fjor var 1.46, men jeg visste at det var uoppnåelig i år. Håpet på 1.48, men var forberedt på at det også skulle holde hardt.
Vi hørte ikke noe startskudd, men plutselig begynte massen å røre på seg så vi skjønte at racet var i gang! Satte på klokka ved matta og dermed var vi i gang. Det var helt supert løpevær, visstnok 16 grader, lett overskyet og ingen vind. Jeg tenkte først på å løpe i kjole, men det ble litt for kjølig tenkte jeg så valget falt på shorts og runners t-skjorta. Det ble varmt nok etter hvert, solen stakk fram og i bevegelse blir det ikke kaldt. Tja hva skal jeg si om hvordan det gikk? De første 10 km gikk raskere enn de neste 10, men på de siste 3 hadde jeg høyest kilometerfart! Det gikk tungt mellom 14 og 16-17, men etter det løsnet det litt og jeg fikk mer fart på beina.
Mange som heia undervegs selv om nordmenn vanligvis ikke er så veldig flinke til det. Mange ropte "heia Anne" og det tok litt tid før jeg skjønte at det var meg! Blir jo alltid kalt Anne-Brit. Løypa er litt kronglete, mange svinger og litt smalt enkelte steder og ikke minst mye folk! Uvant for meg som har løpt flere terrengløp hvor det er ganske glissent undervegs. Men det er jo artig at det er så mye liv langs løypa. Jeg har lest etterpå at folk har etterlyst noe å spise langs løypa. På en halvmaraton trenger ikke jeg å spise, men jeg skjønner at de som skal løpe helmaraton absolutt trenger det. Sammenlignet med løpet i Selen og Nordmarka Skogsmaraton var det temmelig magert her. Jeg så ikke annet enn vann og energidrikk. Et sted delte de ut Maxim barer, men muligens måtte man ha betalt for dette på forhånd. Skulle jeg ha løpt hel her ville jeg sikre meg med egne barer.
Jeg hadde en fin tur selv om formen ikke var på topp og målet om en (for meg) bra tid svant hen. Tiden ble 1.50.28 og jeg bør jo være fornøyd med det ut i fra formen. Og Oslo maraton er jo en happening løpere bare må ha med seg!
Men nå er det slutt på konkurranser for i år, nå skal jeg lade opp til neste år! Har allerede begynt å planlegge - og jeg skjønner at jeg må velge meg ut noen færre løp jeg skal gjøre det bra i. Det er mer tilfredsstillende enn å halse gjennom mange løp og gjøre det sånn passe bra. Og jeg skal ha flere lange langturer  - opp i mot 3 mil! Jeg gleder meg allerede!
Og forkjølelsen? - Den kom ikke, alle symptomer borte vekk dagen etter løpet!