Glade, men nervøse damer før start på henholdsvis halv- og helmaraton.
Så er denne sesongens største mål overstått! Og det ble fryktelig tungt og slitsomt!
Vi startet i Lindvallen ved Experium. Det var 42 damer og 153 menn som fullførte den hele distansen. De første 5 km gikk langs vegen/på vegen opp til Høfjellshotellet. Der var den første drikkestasjonen og deretter skilte 21 og 42 km løypa lag. Vi som løp lang løype tok en sløyfe opp over Østfjellsstugan. Der var det en asfaltert turveg de første 2-3 km, deretter ble det grusveg. På toppen var det ny drikkestasjon og så gikk det nedover mot Høgfjellshotellet på sti.
Etter å ha passert Høgfjellshotellet igjen gikk det litt opp og ned mot Hemfjellsstugan og videre til Hemfjellstangen. Løypa gikk her på klopper og stier. På stiene var det mye stein og ganske ulendt. Enkelte partier hadde lange strekker med klopper. Etter å ha løpt lenge på dette ble beina temmelig tunge og stive og det var krevende å komme over på de steinete partiene. Her var det mange partier med flotte omgivelser og fin utsikt.
På Hemfjellstangen gikk det en del på grusveg rundt i hyttebebyggelsen. Så gikk det oppover på grusveg et par km. Selv om det er lettere å løpe på veg enn på steinete sti, er det krevende likevel. Å se grusvegen slynge seg oppover er ganske tungt. Så her måtte jeg gå en del. Det var jeg ikke alene om! Vi hadde nå kommet til 30 km og kroppen begynner å bli sliten. Jeg var egentlig sliten etter 22 km og tenkte da syndige tanker om at det hadde holdt å løpe halvmaraton....
Og ved 30 km var det egentlig slutt på kreftene. Beina var som tømmerstokker, dønn stive. Men man kaster da ikke inn håndkleet for det! Det er da det er hyggelig å snakke med andre og oppmuntre hverandre. Jeg løp lenge sammen med en svensk kar som var kjempe hyggelig. Han hadde løpt på 5.12 i fjor og håpet på en litt bedre tid i år. Jeg tenkte før start at jeg skulle bli kjempe glad om jeg kom under 4.30. Det skjønte jeg etter 20 km at var uoppnåelig. Da gjaldt det bare å komme seg i mål!
Litt hyggeligere ble det når vi var ferdige med grusvegen og kom inn på sti igjen. Selv om det egentlig var umulig å løfte beina over alle disse steinene! Men du verden så flott det var her.
Og endelig kom vi til drikkestasjonen ved Snøgubben igjen. Her stod min kjære som hadde ventet og frosset i tre timer! Snakk om tålmodig mann! Etter dette gikk det nedover et par km og han løp sammen med meg til mål. Her kunne jeg faktisk gi på litt, orket ikke å holde igjen, men passet på å ikke snuble. Flere hadde problemer her og måtte gå, da var det ekstra deilig å kunne gasse på litt. Men så var vi nede og det var enda drøye km til mål. Min kjære heiet og pushet og prøvde å fortelle morsomheter.
Og endelig var jeg i mål! Egentlig helt gåen, men de påstod at jeg ikke så spesielt sliten ut!
Løperne fikk gratis adgang til svømmehallen med badstue og dampbad. Utrolig herlig!
Så bar det tilbake til Gammelgården hvor vi overnattet til en liten hvil før det var bankett i Experium med god mat og underholdning. Kl 22 var jeg fornøyd og lengtet etter sengen!
Summa sumarum er jeg veldig fornøyd med hele arrangementet. Eneste minuset var at det ikke er klasseinndeling, alle damer i samme løype tilhører samme klasse. Uten at dette la noen demper på totalopplevelsen!
Og neste år? Er jeg sikkert tilbake for å forbedre tiden som ble 5.04! Nesten en time lenger enn Nordmarka Skogsmaraton - det sier jo litt om hvor tung denne løypa er. Jeg må trene mer på lengre turer, det er helt sikkert.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar