Inga-låmi

I helgen har jeg altså gått Inga låmi, et jenteskirenn på Lillehammer. Jeg har gått dette skirennet 9 ganger før, men det er 6 år siden sist. De jentene jeg gikk sammen med da ville ikke konkurrere mer på ski så det ble ikke flere turer med dem. Nå var den tre Runners jenter som skulle av gårde og som gjerne ville ha med meg. Jeg kan jo ikke si nei til en jentetur og dermed måtte jeg også melde meg på skirennet. Atpåtil skulle de andre gå 3 mila og da kunne jo ikke jeg være dårligere. Jeg mente at jeg ikke har ambisjoner når det gjelder skirenn, men da dagen nærmet seg kjente jeg at jeg selvsagt ville yte mitt beste. Dermed var det fint å ha nypreppede ski, noe Bjarne ordnet etter alle kunstens regler.
Helen og jeg dro tidlig på fredag og tilbrakte litt tid i Håkonshall. Der er det salgsmesse og selvsagt er det litt av hvert som frister...
Vi innstalerte oss på hytta til Helen på Skei  før de andre to kom litt senere på ettermiddagen og da koste vi oss med god mat og et bitte, lite glass rødvin før vi begynte å diskutere smøring. Det er jo det verste man kan gjøre dagen før, litt forskjellige meninger fører til at alle blir nervøse. Dermed måtte Bjarne ringes opp. Stakkars, han hørte bare fire damer som kaklet og spurte om råd så han visste til slutt ikke hvem han snakket med.
Men til slutt var vi nå enige og klarte å komme oss i seng.
Opp kl 6, spiste frokost og komme oss av gårde til Birkebeineren skistadion. Forunderlig lite folk, ikke kø på do en gang! Litt mindre mas enn ved birkebeinerarrangementene med andre ord, riktig så behagelig. Når sant skal sies var det plutselig kø foran doene 20 minutter seinere, men da var vi ferdige med slike praktiske gjøremål.
Nå hadde jeg i utgangspunktet som nevnt ingen ambisjoner når det gjelder skirenn. Men det hadde jo vært moro å ikke være så mye dårligere enn sist jeg gikk 3 mila i hvert fall? Den gangen gikk 3 mila fra Nordseter og ned og det var en forholdsvis lett løype. Min dårligste tid der var 2.31. Kunne jeg holde meg nær denne tiden?
Etter 12 km kjente jeg at jeg måtte ha mat! Hadde en kjeks i lomma, men den var ikke åpnet og jeg kunne jo ikke stoppe og tukle med dette. Men hvis det ikke kom noen matstasjon snart nå så var jeg nødt til det! Heldigvis var det mat og drikkestasjon etter 15 km (bare drikke på de to foregående). Fikk helt i meg litt sportsdrikke og spiste to kjeks og kjente hvordan energien spredte seg. Men for en kupert løype! Den første sløyfa hadde mange bakker og da gikk det selvsagt både opp og ned. Bratte nedkjøringer med svinger er ikke min sterke side så jeg tapte litt der.  I tillegg var armen fremdeles vond etter skidagen så stakingen gikk ikke så bra som den kunne ha gjort. Men da den første sløyfa var unnagjort og vi kunne gyve løs på den "vanlige" 15 km løypa gikk det mye greiere. Tiden ble drøye 2.38 og jeg er ganske fornøyd.
Jeg vet at jeg har litt å hente ved å være litt mer påpasselig med detaljene, bl.a. ved å være like nøye med å fylle opp lagrene som jeg er når jeg skal løpe. Dessuten bør jeg trene med på staking, spesielt med å gå en del på rulleski på høsten. Og det verste er at jeg syntes det var moro!
Det første bildet viser 4 fornøyde jenter etter endt renn. Alle var fornøyde med sin innsats og resultatet. Dermed bar turen til Skeistua og en øl før vi vendte tilbake til hytta. Jeg hadde hentet Ingastatuen for 10 gjennomførte løp og denne var faktisk veldig fin! Så fin at de andre også gjerne vil ha en slik, så nå er vi sikret å gå Ingalåmi de neste 9 årene!
Kvelden ble selvsagt veldig trivelig med god mat, rødvin og trivelig prat.
Søndagen ble helgen avsluttet med en flott skitur i meget kupert terreng, men solen skinte og det var deilig å være ute.
Velkommen til nytt arrangement neste år!