Fredagsbirken

Ja, så gikk jeg fredagsbirken i år også. Utrolig at jeg utsetter meg for denne selvvalgte piningen! Jeg som er dårlig teknisk til å gå på ski og pysete i utforkjøringer. Men så er det slik at jeg synes det er moro med utfordringer og herlig å ha gjennomført strabasiøse fysiske utfordringer. Mestringsfølelsen er stor og det er en veldig herlig følelse.
Derfor gikk turen til Rena i år også. Bjarne var couch og sjåfør og vi ankom i god tid slik at han fikk smørt skiene og jeg alle de andre nødvendige ærendene. Smøringstipsene ble fulgt, men jeg kjente med èn gang jeg kom i gang at dette ble glatt! Og det var jeg ikke alene om, vi var mange som svettet og slet med bakglatte ski. Etter 3 km la jeg på litt VR60, men var redd det skulle kladde og la på altfor lite. Vi var mange som trodde det kom til å bli kaldere over fjellet, men der tok vi feil, det ble heller mildere. Dermed valgte jeg å stå i smørekø ved 9 km for å få lagt på VR70. Og det var som å komme til himmelen! Endelig var det mulig å gå litt mer ordentlig på ski. I denne køen var det mange som var slitne og oppgitt over bakglatte ski og dårlige løyper. Muligens var løypene kjørt midt på natta, for nå var de snødd igjen. Etter 19 km kom løypemaskinene, og folk jublet! Men det varte bare 6-7 km, så stoppet de og vi fortsatte i dårlige løyper.
På Midtfjellet møtte jeg noen kjente og fikk lagt på mer VR70 som gjorde at jeg igjen kunne gå litt bedre. På Sjusjøen fikk jeg kjenne på at jeg var sliten og aldri har jeg vært så glad for nedoverbakker! Ikke gikk det spesielt fort heller, fuktig som snøen var. Føttene var søkkvåte og kalde og det var deilig å endelig høre speakeren i mål.
Etter altfor lang tid var jeg endelig i mål, våt, kald og sliten. Utrolig deilig å komme i dusjen og få tint føttene. Tøyet var vått både av svette og av den våte nedbøren og det var godt å få på seg tørt tøy.
En liten shoppingtur i hallen måtte jeg selvsagt ta, mange fristelser der.
Så gikk turen til fjells på hytta. Deilig å ta på seg våte skistøvler og traske oppover med ski som nå kladdet. Jaja, når man har gått 54 km på ski under tunge forhold klarer en jo usle 2,5 km i flotte løyper!
Og tenkte jeg "aldri mer"? Nei da, tankene spant rundt hva jeg skal gjøre for at turen skal bli bedre og lettere å gjennomføre. Dvs. mer trening på rulleski, styrketrening for overkropp, flere skiturer og mer trening på å kjøre nedoverbakker. Så får vi se om tiden og orken strekker til det neste året.....

Fremdeles både løping og ski

Det er egentlig ganske slitsomt å prøve og holde nivået oppe både på løping og skigåing, men det gir jo mange fine treningsturer! Jeg blir aldri noen stor skiløper, men forbedringspotensialet er der absolutt.
Torsdag i forrige uke var det skidag på UiO. Men hva gjør fakultetet mitt? Jo, de legger er seminar til samme dagen! Da måtte det jo bare bli slik at noen av oss gikk på ski dit seminaret skulle holdes, ikke sant? 4 stk startet fra Skansebakken i Sørkedalen kl 7.15 torsdag morgen. Og jammen stod det flere biler der allerede! Noen var tydeligvis ute på en morgentur. Og disse personene møtte vi etter hvert. Til og med en med hodelykt! Det var jo lyst da vi møtte ham, men han hadde sikkert vært ute en god stund og glemte å skru av lykten. Fantastisk innsats i hvert fall.
Turen gikk fint innover, skiføret var topp (hadde smurt med universalklister), solen skinte og det blåste ikke nevneverdig. Tempoet var bra og kroppen føltes fin. En liten lynrask stopp ved Løvlia hvor vi spiste en brødskive. Men hva skjedde etterpå? Jeg stivnet en smule, men litt bortover og oppover gikk greit. Så begynte elendigheta: mange og ganske krasse, svingete nedoverbakker! Der må jo jeg bare bremse, tør ikke for mitt bare liv å suse rett ned som de andre gjorde. I tillegg var sporet kjørt opp på feil side, og det kunne jo hende vi møtte noen. Uansett må jeg ploge i slike bakker og da går det unektelig litt saktere. Så de andre måtte bare vente. Med all den plogingen forsvant det meste av klisteret og det ble dårlig feste. I tillegg løsnet snøringen i støvlene så det å gå fiskebein ble også tungt. Dermed ble den siste mila litt slitsom, men endelig var vi på Kleivstua. Derfra gikk vi på beina ned til Sundvollen og rakk så vidt en dusj før lunsj og seminar. En flott start på dagen!
Dagen etter var jeg ganske støl i baken, sikkert etter all plogingen, og litt tung i beina. Men langtur stod på programmet og det var bare å komme seg ut. Våren er i anmarsj og det var en fin dag med sol, varmegrader, men litt vind. Gangveger uten is og snø er jo bare herlig! Og med Adidas boost på beina måtte jo bare turen bli vellykket. Så veldig fort gikk det ikke, men det ble 26 km og jeg var godt fornøyd etterpå!

Innevær

Denne helgens vær var stor kontrast til forrige helg hvor jeg fikk tre flotte solskinnsdager og to langturer. Lørdag blåste det ganske friskt. Greit nok med vinden i ryggen, men ikke ok å få den rett i mot. Vi la turen over til Sjusjøen og kjøpte aviser slik at resten av dagen var reddet. Den planlagte langturen ble avlyst. Motivasjonen var ikke lett å holde oppe når vinden pisker i ansiktet og ble heller ikke forsterket av at Bjarne absolutt ikke vil være med å gå langtur i slikt vær. Dermed ble det aviser og boken til Øyvind Hammer som jeg kjøpte etter foredraget sist lørdag. Øverst sees skavlen som lå utenfor hyttedøra. Burde tatt bilde på søndag også for da var den enda høyere og dekket hele forsiden! Vi dro mot parkeringen litt over tolv og merkelig nok kjørte løypemaskinen innover da. Nesten ingen vits, løypene ville helt sikkert blåse igjen med èn gang.
Etter så lite trening i helgen føler jeg meg full av overskudd og starter uka med bakkedrag i kveld med Romerike Runners. Har planlagt langtur på beina i morgen, men må kanskje holde litt igjen pga den planlagte skituren til Sundvollen på torsdag.