Den største utfordringen i år

Det jeg anser som den største utfordringen i år nærmer seg: Fjellmaraton i Selen. Men er jeg godt nok forberedt? Det kan man vel sjelden si, og jeg er litt smånervøs fordi jeg synes jeg har for få lange langturer i år. Men neste år, da....
Jeg har jo løpt en del turer i marka, der kan man nesten ikke telle km, men må se på tiden man er ute. Og jeg har flere halvmaraton i beina, både i konkurranser og på trening. Så får vi se da om det holder til at jeg får en fin tur der borte i Selen! Løypa høres ganske tøff ut: en del stigning og 80% sti. Det er jo der jeg liker meg best, i skogen er jeg i mitt rette element. Og jeg håper det blir en fin totalopplevelse! Marit K. skal løpe halvmaraton og vi har med mannfolka våre som støtteapparat. Vi skal bo på Gammelgården og kose oss der, spise god mat og gjøre det beste ut av turen.
Når jeg tenker meg om har jeg vel ikke løpt konkurranse i Sverige noen gang så det blir en ny opplevelse det også. Løpet virker dessuten godt organisert og opplegget ser bra ut.
Da sier jeg bare tvi-tvi til meg selv, klapp på skulderen og lykke til!

Aktiv høst

Blide Runners damer på Sørumsand.

 

Ja, høsten har definitivt kommet. Luften er råere, men også friskere og det blir tidligere mørkt om kvelden. Men fremdeles er det lyst så lenge at en vi kan trene mens det er lyst!
To karuseller er unnagjort allerede. Disse er gjennomført på dårligere tider enn i fjor - hva skyldes nå det? Har distanse gått utover fart?
Det er artig å lese andres blogger. Noen er skuffet over ikke å komme under 3 timer på helmaraton, andre at de ikke klarer 5 km på under 20 minutter. Jeg er ikke helt der, men vi har hver våre mål og får være fornøyd med det! I karusell-løpene er det stadig flere som går, jo eldre klasser-jo flere. Så her er det rom for alle, heldigvis. Alle er vi i bevegelse, kommer ut av sofaen og ut i frisk luft!
Uansett er målet mitt Fjellmaraton i Selen neste lørdag. Fram til da får jeg bare kruse framover og samle overskudd!

Sjusjøløpet

Så var det lørdag igjen og på tide å konkurrere! Ja, det har jo nesten blitt en vane med en konkurranse på lørdag for tiden. Uken i mellom tok jeg det med ro, det ble bare et par løpeturer med noen få drag for å få litt fart i beina igjen. Og kroppen føltes ikke så verst på lørdag, men sprudlende har jeg ikke følt meg i hele sommer. Kroppen er litt død, vanskelig å få fart på den. Og jeg husket fra i fjor at dette løpet var tøft, mye stigning og stier med mange steiner . Men du verden for en flott trasè! Over tre topper med en fantastisk utsikt over Sjusjøen.
Vel i gang løper vi først 4 km ganske flatt langt Sjusjøvannet. Pulsen ble fort høy og jeg ble veldig andpusten. Så derfor ble det litt gåing i den bratteste stigningen, men det var jeg ikke alene om. Vi var lenge tre kvinner som holdt følge, min klubbvenninne Solveig og Marit som ble nr 3 i klassen min. Men etter andre matstasjon dro Solveig av sted på utrolig lette bein! Men jeg har sett at hun er i bra form for tiden. Etter en del nedoverbakke løp jeg forbi Marit og var lenge alene i løypa.
Etter det fantastisk fine partiet over fjellene kommer vi ned på en grusveg med til dels grove steiner hvor det er litt leit å løpe. Mine Salomonsko er imidlertid utrolig gode å løpe på også der, så det gikk greit.
Deretter er det litt sti og den siste drikkestasjonen før vi kommer ut på vegen. Dette er det kjedeligste partiet i løypa, men i år var den kortet ned til knappe 2 km før vi dro inn i terrenget igjen. Her var det imidlertid ganske tungt å løpe: dårlig sti i høyt gress hvor man ikke så de små ujevnhetene. Det gjaldt å fokusere på hvor merkingen er - siden jeg lenge løp alene var det ingen foran meg heller - og da er det vanskelig å følge med hvor man løper. Løypas våteste parti dette, men det er jo så tørt i år at det ikke er noe problem.
Endelig i mål, dessverre 1 minutt dårligere enn i fjor, men det holdt likevel til klasseseier! Det var tre spreke damer i klassen min 50-59 år og alle fikk premie. Min var en termos og tøyvask for treningstøy. Solveig kom i mål 3,5 minutt før meg og hun fikk også premie.
Denne løypa er fantastisk flott og jeg kommer tilbake neste år!

Kongsvinger maraton

 Foto nr 1: Rolf Bakken

På forhånd var beina tunge og kroppen lite medgjørlig. Da lørdag kom, var i hvert fall beina litt mindre tunge, men ville kroppen være mer medgjørlig? Dagen startet med regn og jeg hadde et håp om at det ikke skulle blir så varmt. Men innen starten kl 13 skinte solen og varmen ble mer og mer påtrengende...
Jeg plasserte bikkja på hytta til datteren min sin svigerfamilie ikke så langt unna og fant vegen til Sæter gård. Det var ikke så mange Runnere med denne gangen: Åge Jensen som skulle løpe helmaraton, Kari Jensen, Steinar Sidselrud og jeg som skulle løpe halv.
Orket ikke å varme opp så mye, passet på å få i meg nok drikke og deretter tømme tanken.
Så gikk starten og beina var i gang! Det gikk tungt til å begynne med og pulsen ble fort høy. Gjennomsnitt puls lå på 160 hele vegen, maks 173. Det forteller vel litt om at jeg jobbet hardt! Det var enda flere oppoverbakker enn det jeg husket, mens stiene var færre. Kanskje kom det av at det var lagt på jord mange steder og breiet ut til veg. På disse vegene lå det store steiner og det var derfor ikke helt enkelte å løpe der. Det krevde i hvert fall litt konsentrasjon. Mellom 5 og 10 km gikk det fryktelig tungt og dette er også den verste delen av løypa. Holdt å snuble gjorde jeg også, hentet meg inn igjen i siste liten heldigvis. Å ramle på disse store steinene så ikke særlig behagelig ut.
Etter 10 km gikk det litt lettere og da vi kom ut på vegen bortover mot vending ved ca 15 km, gikk det veldig greit. Greide å øke farten litt og beina var medgjørlige. 15-20 km gikk greit, men så kom vi ut på asfalten igjen og den siste biten er temmelig tung. For ikke å si når vi kommer inn på gressbanen, der er det utrolig tungt å løpe. Jeg løp med svampen hele vegen og fuktet den på hver matstasjon. Fingrene var helt tråe etter alt vannet! Og matstasjonene kommer tett i dette løpet: hele 9 på halvmaraton gjør at en får i seg væske ofte. Jeg som ikke klarer å få i meg så mye av gangen passet på å få i meg litt vann på hver stasjon. Målet mitt før et løp er alltid å ikke løpe dårligere enn sist jeg løp det samme løpet. Jeg skjønte allerede på forhånd at det ikke var oppnåelig denne gangen. Men jeg kom under 2 timer med et skrik: 1.59.35 og det er jeg godt fornøyd med på dette tunge løpet. Det var flere som slet i varmen selv om forholdene var optimale ellers: tørt og fint over alt.
Premieutdelingen kunne ikke foregå før alle i klassen hadde kommet inn og det gjorde at mange måtte vente lenge. Jeg ventet bare på Kari siden det bare var oss to i klassen. Dermed gjorde Runners rent bord i klassen 55-59 år!
En kald øl ventet på meg på hytta i Odalen og du verden så godt det smakte!

Og hva gjorde jeg da jeg kom hjem på søndag? Jo, meldte meg på halvmaraton på Sjusjøløpet: http://sjusjoenlangrennsarena.no/nyheter/velkommen_til_sjusjolopet/

Nye løpesko

Rett før ferien kjøpte jeg meg nye løpesko. Altra har jeg aldri hatt før, utrolig lette og de kjentes gode på foten. Men antagelig burde jeg hatt et halvt nr større enn det jeg kjøpte, for allerede under første løpetur kjente jeg at de tok meg oppå tærne. Jeg har liten fot, men den er høy over vrista og bred så jeg synes ikke det er så enkelt å få gode sko.
Vel, nå har jeg bare løpt tre turer med dem enda så jeg får vel gi dem litt mer tid før dommen faller!
Tanken var at jeg skulle bruke dem på korte, litt hurtigere turer og intervaller.
For tiden er det ikke mulig å få opp farten, beina og kroppen er så tunge som bly. Jeg husker at det var tungt etter ferien i fjor også, men hvor lenge kan jeg skylde på tunge bein etter fjellturene?
I morgen skal jeg være klar for Kongsvinger halvmaraton, men er jeg det tro?
Det får vi svar på i morgen!